Se alle FoU-rapporter fra KS

Lenkeblokk Icon FoU-databasen

I tillegg til de 27 oppdragene er det holdt av en reserve for utlysning av oppdrag for behov som melder seg i løpet av året. 

Utlysningene er flere enn på mange år og markerer en satsing som vil bidra til å sikre godt kunnskapsgrunnlag og gode verktøy. Prosjektene lyses ut på Doffin. 

Lenkeblokk Icon Følg med på utlysninger fra KS på Doffin her

FoU-porteføljen for 2024 representerer helheten i medlemmenes arbeids- og interesseområder, og er tematisk spredt over KS' fagområder.

Noen av temaene er:

  • Verktøy for areal- og naturregnskap
  • Felles kommunal rammearkitektur for utviklingsprosjekter
  • Bruk av ufaglærte i helse- og omsorgssektoren
  • Juridiske analyser av statusen til det kommunale selvstyre
  • Kommunikasjon i kommunene
  • Analyser av lærlingers verdiskapin

Om prosjektene for 2024

Prosjektene for 2024 er valgt ut i tråd med KS' gjeldende langtidsstrategi (2020-2023) og har relevans for både kommuner og fylkeskommuner. Under kan du lese kort om hvert prosjekt, tematisk gruppert. 

God oppvekst og godt liv

Gir helseteknologi forventede gevinster?

Prosjektet skal frembringe et kunnskapskapsgrunnlag om forholdet mellom finansiering og gevinster ved investering i e-helseløsninger og helseteknologi. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om hvilke teknologiske løsninger som bør tas i bruk i den kommunale helse- og omsorgssektoren ved å gi gode kost-nytte vurderinger for ulike teknologier.

Prosjektet bygger på kunnskap fra FoU-prosjekt: «Kartlegging av kostnader knyttet til e-helse i norske kommuner» (2022), og skal i også videreutvikle kostnadsframskrivningsmodellen som ble utviklet for dette prosjektet.

Fra ufaglært til kvalifisert i helse og omsorg

Formålet med prosjektet er å utrede hvordan en ny stillingskategori kan bidra til bedre oppgaveløsning i helse- og omsorgstjenesten. Stillingskategorien skal baseres på et kortere kvalifiseringsløp enn det helsefagarbeidere normalt har, og er tenkt organisert i moduler, i tråd med den nye hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring.

Gjennom prosjektet skal det: (1) identifiseres hvilke konkrete og nødvendige oppgaver i pleie- og omsorgstjenestene som har størst personellbehov, samtidig som oppgavene kan utføres av andre enn sykepleiere, vernepleiere e.l., (2) kartlegges hvilke stillingskategorier, arbeidsoppgaver og fagkompetanse utvalgte naboland benytter i organiseringen, og (3) vurderes hvilke krav, innretning og innhold et nytt modulbasert kvalifiseringsløp bør inneholde.

 

Klima og miljøvennlig utvikling

Naturkunnskap i arealplanlegging

Hensikten med prosjektet er å videreutvikle og utvide et nytt verktøy for areal- og naturregnskap.  Verktøyet utvikles i samarbeid med et utvalg offentlige aktører med bistand fra flere forskningsmiljøer, og skal øke bruken av areal- og naturregnskap i kommunesektorens planlegging. Prosjektet vil derav tilrettelegge for et bedre kunnskapsgrunnlag om bærekraftig arealbruk.

I prosjektet videreutvikles natur- og arealdatabasen og digitale verktøy for analyse og fremstilling, og det avklares hvilke hovedelementer og indikatorer som bør inngå i kommunenes areal- og naturregnskap.

 

Attraktive steder og byer

Kulturfeltets plass i samfunnsutviklingen

Hovedmålet med prosjektet er å utrede et kunnskapsgrunnlag som synliggjør samfunnsverdiene et sterkt kulturliv gir innenfor andre samfunnsområder. Kunnskapsgrunnlaget kan nyttiggjøres av kommunal sektor i planarbeidet og bidra til å sikre en bærekraftig utvikling.

Gjennom kartlegging, oppsummering og analyse av eksisterende forskning skal prosjektet identifisere tverrfaglige koblinger mellom kulturpolitikk og andre politikkområder, samt hvilke samfunnsverdier et sterkt kulturliv skaper. Videre skal det gjøres en vurdering av hvordan denne kunnskapen kan brukes i utformingen av kommunale og fylkeskommunale planer, samt konkretiseres videre forskningsbehov for å belyse kulturens bidrag til sentrale mål for kommunesektoren.

Samfunnsdelen som politisk styringsverktøy

Prosjektet skal dokumentere hvordan kommuneplanens samfunnsdel kan benyttes som politisk styringsverktøy. Prosjektet er en videreføring av FoU-prosjektene «Ny agenda for samfunnsdelen» og «Fylkeskommunen som planfaglig veileder» som ble gjennomført i perioden 2021-2023, og skal utforske kommunenes erfaringer med bruk av samfunnsdelen som politisk styringsverktøy. Hva må utvikles og utforskes for å styrke bruken, er det behov for regelverksendringer, og hvilke metodiske grep og erfaringer trekker kommunene frem?

 

Mangfold og inkludering

Klart språk styrker lokaldemokratiet

I prosjektet skal det utvikles maler og verktøy for å utarbeide effektive og forståelige politiske saksfremlegg i klart språk. Dette skal forebygge misforståelser, feil beslutninger og klager, og bidra til åpenhet, medvirkning og rettssikkerhet. Prosjektet skal undersøke og synliggjøre hvordan klart språk kan bidra til å styrke lokaldemokratiet og de politiske beslutningsprosessene.

 

Bærekraftige kommuner og fylkeskommuner

Suksesskriterier og barrierer for kommunenes gjennomføring av lovpålagte og nødvendige anskaffelsesaktiviteter

Prosjektet skal undersøke suksesskriterier og barrierer ved gjennomføring av anskaffelser i kommunal sektor, samt kartlegge nåværende anskaffelseskompetanse. Det kjøpes inn varer og tjenester i kommunal sektor for over 162 milliarder kroner (2022), og det er i stor grad varierende om anskaffelsesaktivitetene følger standard prosedyre. Derfor anslås det at det er et stort effektiviseringspotensial i å finne ut hvorfor kommunene betaler for mye for sine innkjøp, samtidig som treffsikkerheten på behovsdekningen er lav.  

Anbefaling om nivå på sentrale økonomiske nøkkeltall for kommunesektoren

Prosjektet skal konkretisere anbefalte nivåer for økonomiske indikatorer og nøkkeltall i kommunal sektor for å bidra til å sikre en robust kommuneøkonomi ved langvarig økonomisk sjokk. Spesielt samspillet mellom netto driftsresultat, disposisjonsfond og netto gjeld skal konkretiseres. Prosjektet skal resultere i (1) en utredning med konkrete anbefalinger og (2) en oppdatert økonomisk modell for minimumsnivåer for driftsresultat, disposisjonsfond osv.

Variasjoner i kommunal finansiering av fastlegeordningen

Målet med prosjektet er å gjennomføre en konsekvensutredning for å identifisere hvordan variasjoner i kommunal finansiering av fastlegeordningen påvirker rekruttering og stabilisering, kommuneøkonomi og andre kommunale tjenester. Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om utvikling av økonomiske og organisatoriske rammevilkår vil redusere behovet for kommunal subsidiering av fastlegeordningen. Det er behov for mer, og oppdatert kunnskap, om utviklingen sett i lys av nye anbefalinger fra ekspertutvalget for allmennlegetjenestene (2023).

 

Effektive, digitale og innovative kommuner og fylkeskommuner

Innovasjonsbarometeret 2024

Målet er å gjennomføre en ny måling av innovasjonsbarometeret for å måle innovasjonstakten i kommunal sektor. Prosjektet bygger på, og gjennomføres, i tråd med tidligere innovasjonsbarometre fra 2018 og 2020.

Digi-verktøy: Verktøy for nasjonale fellestjenester

Målet er å utvikle et digitalt verktøy som gir oversikt over utbredelse og bruk av digitale fellesløsninger i kommunal og statlig sektor. I dag må data innhentes fra hver enkelt kommune og etterspørres manuelt, og prosessen blir derfor lite effektiv. Ved utviklingen av Digi-verktøyet tilrettelegges for digital, automatisk og sikker datauthenting. Verktøyet skal styrke digitaliseringstakten og -evnen i kommunene, ved å forbedre arbeidet med fellesløsninger, arkitekturprinsipper og informasjonsmodeller. Det er en ambisjon at verktøyet kan vise bruken av felleskommunale løsninger, samt statlige løsninger som tilbys kommunal sektor. Dette fordrer samarbeid med sentrale tjenestetilbydere som Digitaliseringsdirektoratet, Norsk helsenett og andre.

Etablering av felles kommunal rammearkitektur

Prosjektets målsetning er å utvikle en felles kommunal referansearkitektur for å standardisere den digitale arkitekturen som benyttes i kommunale digitaliseringsprosjekter. Sluttproduktet skal bestå av en teknisk portal, verktøy og styringsprosess, og bidrar til å sikre gjennomføring av «best-practice» i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor. Portalen skal også tilrettelegge for deling- og samhandling mellom kommuner for utvikling av verktøy, prinsipper e.l.

 

Digital tjenesteutvikling i et felles økosystem

Hensikten med prosjektet er å utvikle en felles digital utviklingsplattform (PoC - «Proof of concept») for økosystembasert tjenesteutvikling. Dette skal gjøre deling, gjenbruk og tilpasning av applikasjoner og tjenester til en enklere prosess for kommuner, regionale partnerskap og leverandører. Dette vil også hjelpe små kommuner med å delta i tjenesteutformingen, samt motta tjenester som utvikles av større aktører i økosystemet. Slik bidrar prosjektet til å redusere det digitale klasseskille mellom små og store kommuner.

Prosjektet skal undersøke hvordan det digitale konseptet (PoCen) fungerer i kommunal sektor. Er gevinstrealisering høy, hvilke organisatoriske, juridiske, og tekniske problemstillinger eksisterer, og hvordan kan KS tilrettelegge for en slik tilnærming i kommunal sektor?

Lederutviklingsprogram for systeminnovasjon

Prosjektet har som mål er å utvikle et lederutviklingsprogram for systeminnovasjon for kommunale og statlige ledere. I første omgang utvikles et kunnskapsgrunnlag og ulike konseptalternativer. Bakgrunnen for behovet er at flere og flere offentlige ledere i større grad enn tidligere må ta beslutninger basert på komplekse tverrsektorielle utfordringer og problemstillinger. Det er derfor et stort og økende behov for ledere som tenker helhetlig i møte med morgendagens utfordringer. Lederutviklingsprogrammet i systeminnovasjon skal sikre nødvendig systemkompetanse i kommunal og statlig sektor.

 

Sikre og trygge kommuner og fylkeskommuner

Kommunesamarbeid for sterkere beredskap

Prosjektet skal utrede samarbeidsbehovene mellom kommuner for å styrke interkommunalt beredskap, samt utvikle metodikk og fremgangsmåte for etablering av beredskapsoppgaver. Gjennom å etablere langsiktige og formaliserte interkommunale samarbeidsløsninger, er målet å heve det beredskapsfaglige nivået og kapasiteten til kommunene som beredskapsaktør og i rollen som lokal beredskapskoordineringsmyndighet.

 

Tillitsskapende kommuner og fylkeskommuner

Folkevalgtes involvering i kommunale budsjettprosesser

Prosjektet skal utrede og identifisere hvilke metoder folkevalgte kan og bør benytte for å ta styring og ledelse i budsjett- og økonomiplanprosessen. Tilbakemelding fra kommuner og folkevalgtprogrammet viser at folkevalgte i møte med kommunale budsjettprosesser, møter på utfordringer med å identifisere handlingsrommet i forhandlinger og budsjetteringsarbeidet generelt.

Folkevalgte representerer innbyggerne i kommunen og har blant annet som oppgave å sikre at budsjettet i størst mulig grad reflekterer lokalsamfunnets behov. Deres involvering er derfor essensiell for å sikre demokratiske budsjettprosesser.

Hvordan oppfyller kommunene lovens krav om aktiv informasjon?

Målet med prosjektet er å kartlegge og analysere hvordan kommunene oppfyller kravet om aktiv informasjon som ble innført gjennom den nye kommuneloven (2019). Hvordan og i hvilken grad oppfyller kommunene kravet til aktiv informasjon, hva er kjennetegn på god, aktiv kommunikasjon, og hva kjennetegner kommuner som får det til? Resultatet av kartleggingen brukes som utgangspunkt for utvikling av verktøy og veiledningsmateriell som skal hjelpe kommunene med å sikre lovoppfyllelse.

 

Attraktive arbeidsgivere

Hva er den totale verdiskapingen per lærling i kommunen?

Prosjektet skal utrede den økonomiske verdiskapningen av kommunenes lærlingordning, samt utvikle en beregningsmodell som kan brukes for å lage et kommunalt lærlingregnskap. Videre ønskes det å få svar på hva som kjennetegner de kommunene som tar inn mange ungdom- og voksenlærlinger.

Ved å identifisere beregningsmetoder som kan bidra til å kvantifisere lærlingens økonomiske verdi, og å sette dette opp mot de påløpte kostnadene vil den økonomiske verdiskapningen kunne beregnes.

Lokalt partssamarbeid om faglige utviklingsprosesser

Prosjektet skal identifisere hvordan sentrale og regionale parter kan bidra til å styrke det lokale partssamarbeidet om faglige utviklingsprosesser i skolen. I prosjektet utforskes hvordan ledere og tillitsvalgte i skolen og på kommunenivå forstår og bruker intensjonen i hovedavtalen, hva det lokale partssamarbeidet om faglige utviklingsprosesser rommer, og hvordan man kan utvikle og lære av de lokale prosessene.

Funn fra FoU-prosjektet «Fagfornyelsen, profesjonsfelleskap og partssamarbeid» (2020 – 2022) viste at det var et behov og ønske fra begge parter om mer partssamarbeid om de faglige utviklingsprosessene.

Kunnskap om samlet kompetanse i NAV-kontor

Prosjektet har som mål å kartlegge og analysere nåværende kompetanse og fremtidige kompetansebehov ved NAV-kontorene. Prosjektet har bakgrunn i flere utredninger, rapporter og tilsyn som peker på behovet for økt kompetanse i NAV-kontoret, og er et samarbeidsprosjekt mellom KS, Arbeids og inkluderingsdepartementet, og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Evalueringsforskning på mentorprogram for helsepersonell

Målet med prosjektet er å vurdere og dokumentere effekten «mentorprogrammet for nytilsatte» har når det kommer til å beholde og rekruttere helsepersonell. En av de største utfordringene norske kommuner står overfor er mangel på helsepersonell, samtidig mangler det fortsatt tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på hvilken effekt mentorprogram for nytilsatte har. I hvilken grad bidrar mentorprogram med å beholde helsepersonell i tjenestene?

Livsfasepolitikk med seniorperspektiv i kommunesektoren

Prosjektet skal identifisere hvilke tiltak som er best egnet for å tilpasse arbeidsplassen til ansattes ulike livsfaser slik at ansatte kan stå lengre i jobb og redusere risikoen for tidlig avgang fra arbeidslivet. Det overordnede formålet er å rette søkelyset mot arbeidskraftpotensialet som ligger i fastholdelse (og evt. rekruttering) av seniorarbeidstakere.

KS’ formidling av lov- og avtaleverk til kommuner og fylkeskommuner som arbeidsgivere

Hensikten med prosjektet er å utrede i hvilken grad KS medlemstilbud om formidling av lov- og avtaleverk ivaretas iht. kommunene og fylkeskommunenes informasjonsbehov. Det skal også undersøkes om medlemmene selv er aktive i å sikre nødvendig kompetanse om relevant lov- og avtaleverk. Prosjektresultatet vil gi en retning på hvordan KS sitt medlemstilbud på dette området kan videreutvikles til det beste for medlemmene.

 

Selvstendige kommuner og fylkeskommuner

Hva er innholdet i det kommunale selvstyre i lys av nyere lovgiving

Formålet med prosjekt er å gi kommuner, statsforvaltningen og KS et nærmere kunnskapsgrunnlag om nyere lovgivnings betydning for det kommunale selvstyre (jf. grunnloven § 49, 2. ledd, kommuneloven mfl.). Prosjektet vil gi KS et bedre kunnskapsgrunnlag for å arbeide videre med rettslige strategier for å bruke lovgivningen mv, gitt til vern og fremme av selvstyre, for å fremme de målene KS og kommunene arbeider for. Har nyere lovgivning påvirket statsforvaltningens måte å arbeide på overfor kommunesektoren?

Bruk av rettsregler mot kommunesektoren

FoU-prosjektet skal utrede det rettslige innholdet i det nyere regelverket som verner og fremmer det kommunale selvstyret, samt hvordan regelverket følges opp av statsforvaltningen. Hensikten er å innhente et kunnskapsgrunnlag om faglige argumenter som anvendes mot bruk av lovgivning som styringsvirkemiddel.

Hvilke prosesser følges i dag for å vurdere faglig argumentasjon mot lovgivning, hvor effektivt og treffsikkert er bruk av lovgivning for å fremme politiske mål, hvordan påvirker EØS/EU-rettsregler kommunesektoren og lovgivningsprosessen, og hvilke lovgivningsprosesser og argumenter benyttes i andre EU/EØS-land?

Tilskudd på etterskudd

Prosjektet skal kartlegge antall øremerkede tilskuddsordninger rettet mot kommunal sektor og foreslå potensielle effektiviseringsgevinster. En ekspertgruppe nedsatt av Solberg-regjeringen kom i 2017 frem til at det eksisterte 247 ulike tilskudd med en samlet ramme på 44,4 mrd. Har antallet øremerkede tilskudd blitt endret siden den gang, og kan man redusere antallet samtidig som man forbedrer effekt og forvaltning av ordningene?