FoU-rapport om redusert kommunale deflator

Konsulentselskapet PwC har sett på hvilken mulighet kommunesektoren har til å ta ut økonomiske effekter ved en nedjustering av kommunal deflator i et allerede påbegynt budsjettår. Bakgrunnen for prosjektet er at den kommunale deflatoren for 2020 i Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble anslått til 1,4 prosent. Det vil si en nedjustering på hele 1,7 prosentpoeng. I revidert nasjonalbudsjett ble det lagt til grunn at lavere pris- og lønnsveksten ville øke kjøpekraften for kommunesektoren med 9,1 milliarder kroner i 2020.

For å beregne denne effekten er det i regjeringens anslag tatt utgangspunkt i sektorens samlede inntekter. Det er flere grunner til at kommunene og fylkeskommunene handlingsrom vil være bundet opp slik at det det ikke vil være mulig å frigjøre midler som følge av en lavere kommunal deflator for alle av sektorens inntekter.

PwC har i rapporten vurdert hvilke inntekter og utgifter som påvirkes helt eller delvis av endret lønns- og prisvekst (deflator), hvilke prismekanismer som gjelder for hvilke inntekter og utgifter, samt hvilke lover og forskrifter som påvirker kommunesektorens handlefrihet knyttet til de enkelte tjenesteområdene. Det er kun endringen i kommunal deflator fra statsbudsjettet 2020 til revidert nasjonalbudsjett i mai 2020 som er vurdert i sammenheng med spørsmålet om økt handlefrihet. Øvrige faktorer som kan påvirke volum i kommunesektorens inntekter og utgifter er holdt utenfor og forutsatt uendret. 

FoU-rapporten om redusert kommunal deflator og konsekvenser for kommunesektoren

Rapporten viser at for følgende inntekter har kommunesektorens ingen handlefrihet til å ta ut effekter av lavere kostnadsvekst. Disse inntektene bør holdes utenfor beregningen av deflatoreffekt (økt kjøpekraft):

Tabell 1 Inntekt Kommune/Fylkeskommune Korreksjon. Milliarder kroner.

Dersom beregningsgrunnlaget for ​kommunesektorens samlede inntekter ​korrigeres med 127,6 milliarder kroner, vil den korrigerte kjøpekraften bli på 6,9 milliarder kroner. Det er om lag 2,2 milliarder kroner lavere enn beregningene i revidert nasjonalbudsjett på 9,1 milliard kroner. Inntektsgrunnlaget er da justert til 76 prosent av de samlede inntektene. I rapporten konkluderes det med at dette er et mer korrekt grunnlag for beregning av økt kjøpekraft.