Den nye samarbeidsavtalen skal peke på felles områder hvor begge parter kan tjene på å utvikle et strategisk samarbeid.

Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i KS

Fakta om Kartverket

Fellesnevneren for oppgavene til Kartverket er geografisk eller stedfesta informasjon, enten det handler om data som ligger til grunn for et kart, om stedsnavn, eiendomsgrenser eller tinglyste retter knyttet til et sted eller en eiendom. Statens kartverk, som er det fulle navnet i formelle sammenhenger, samler inn, systematiserer, forvalter og videreformidler offentlig geografisk informasjon. Se mer info på Kartverket.no.

Hensikten med avtalen er å samarbeide slik at partene kan definere og nå felles mål som likeverdige parter. I dag har Kartverket og KS allerede mange samarbeidsflater innen digitalisering og nasjonal geodatastrategi.

– Den nye samarbeidsavtalen skal peke på felles områder hvor begge parter kan tjene på å utvikle et strategisk samarbeid, uten at det nødvendigvis er innenfor rammene av et planlagt og avgrenset prosjekt, sier Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i KS.


– Geografisk informasjon er en viktig innsatsfaktor i fremtidig digitalisering og utvikling av tjenester. Når samfunnet skal skape digitale fellesskapsløsninger, er det viktig at Kartverket og KS kan gå i takt og utvikle felles strategier slik at utviklingen i kommunal sektor blir bærekraftig og innenfor nasjonal, demokratisk kontroll, sier kartverkssjef Johnny Welle.
Han tilføyer at ved å tilrettelegge for et felles oppdatert kunnskapsgrunnlag på nasjonalt nivå vil det føre til enklere kommunalt planarbeid.

Bakgrunn

Vi som samfunn har blitt mer og mer avhengige av geografisk informasjon, både for å visualisere fysiske fenomener og hendelser, men ikke minst som et sentralt datagrunnlag i offentlig saksbehandling. Geografisk informasjon er helt nødvendig for å møte samfunnsutfordringer som arealbruk, bærekraftig utbygging, klimatilpasning, miljøutfordringer, transport, ressursforvaltning, beredskap og urbanisering. Geografisk informasjon inngår også i mange kommersielle tilbud og er en integrert del av digitale tjenester som vi alle benytter i hverdagen.

 

Geografisk informasjon er limet i et digitalt økosystem for plan og bygg

Geografisk informasjon, og ikke minst enkel tilgang til dette datagrunnlaget, har fått økt betydning når kommunene skal digitalisere tjenestene sine. Kommunale plan- og byggesaksprosesser er for eksempel helt avhengige av dette datagrunnlaget og at geografisk informasjon er lett tilgjengelig både underveis i saksbehandlingen, men også i dialogen med innbygger og næringsliv.

–Målet innenfor plan- og byggesak er at man som del av det nasjonale økosystemet for digital samhandling også utvikler et felles digitalt økosystem for plan og bygg i norske kommuner og en enklere hverdag for dem som skal bygge i kommunen, forteller prosjektleder i KS, seniorrådgiver Heidi Liv Tomren. Hun mener at avtalen vil bidra til en mer målrettet innsats når det gjelder å sikre enklere tilgang til geografisk informasjon i plan- og byggesaksprosesser, men også hvordan den kommunale saksbehandlingen kan bidra til at offentlige datasett blir vedlikeholdt og tilpasset den reelle situasjonen

– KS sine tanker innenfor plan og bygg er helt i tråd med Kartverkets. Vi er positive til å bidra inn med våre data og være med å utvikle et felles digitalt økosystem for plan og bygg. Jeg ser frem til at vi kommer ordentlig i gang med samarbeidet, sier Welle.

Lenkeblokk Icon Samarbeidsavtale mellom KS og Kartverket

Samarbeid om tiltak i Den nasjonale geodatastrategien

Gjennom avtalen tar partene utgangspunkt i et felles mål om å realisere regjeringen og KS´ vedtatte digitaliseringsstrategi for offentlig sektor og aktuelle handlingsplaner og tiltak som bygger oppunder denne. Den nasjonale geodatastrategien "Alt skjer et sted" med tilhørende handlingsplan er også et sentralt område for samarbeidet.

KS vil sammen med medlemmene og Kartverket samarbeide om utforming av tiltak i handlingsplanen som berører kommunal sektor, og samarbeide om utvikling av ny felles geografisk infrastruktur, omtalt som GI 2.0.

Avtalen peker ut noen områder som det er særlig aktuelt å samarbeide om. Dette er:

  • Utvikling av nye/endrede arbeidsprosesser og sammenhengende tjenester, for eksempel innenfor plan- og byggesak, matrikkelføring, tinglysning, forvaltning av den nasjonale geodatastrukturen.
  • Utvikling av regionale strukturer for samarbeid der en utnytter de regionale kartkontorene og KS´ regionale digitaliseringsnettverk. Dette kan være samarbeid om de regionale geodataplanene men også hvordan dette arbeidet kan støtte opp under det lokale digitaliseringsarbeidet og overgang til nye fellesløsninger i kommunene.

Avtalen peker også på samarbeidsområder som:

  • Utvikling og bruk av felles nasjonal IKT arkitektur som del av GI 2.0 i særlig grad:
    • Plattformer og fellesløsninger
    • Økosystem og sammenhengende datadeling, eierskap, personvern, gjenbruk og utnyttelse av data
  • Utvikling av felles strategier for hvordan nasjonale geodata tilrettelegges for gjenbruk og viderebruk, herunder behov for investering i fellesløsninger og finansiering/prising av disse (ref. Stortingsmelding 22).
  • Utvikle felles mål og strategier som støtter opp under matrikkelen som nasjonal felleskomponent til bruk både for kommunal sektor og andre aktører, herunder rettighetshavere til fast eiendom». Det henvises i denne sammenheng til behovet for å modernisere matrikkelens bygningsdel.
  • Utvikle felles mål og strategier for etablering og forvaltning av «digitale tvillinger» som støtter opp under behov og strategiske satsinger i kommunal sektor (Smarte og bærekraftige samfunn).
  • Etablering av felles faggrupper. Felles avklaring av deltakere og mandat for disse faggruppene.