Kommunene og fylkeskommunene leverer mange tjenester som berører innbyggernes liv på ulike måter. Innen hvilke tjenester mener kommunene selv det er størst risiko for at noe går galt?

Hva om elever som har krav på spesialundervisning ikke får dette fordi ressursene blir for knappe, eller at det ikke er nok hender til å ta seg av de gamle og syke? Krever rassikring for store ressurser, og hva kan skje i en langstrakt kommune der hver innbygger har stor avstand til både nabo, barnehage og legevakt?

Et samlet risikobilde
KS har fått kartlagt hva kommunestyrene og fylkestingene vurderer som mest risikofylt i virksomheten sin. Dette er basert på vedtatte planer for forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner. Det er første gang det gjennomføres en samlet kartlegging av slike planer, og Deloitte har gjennomført oppdraget for KS.

Målet har vært å få et samlet risikobilde sett fra kommunenes ståsted, for å styrke den kommunale egenkontrollen og ha en videre dialog med staten om utviklingen av statlig tilsyn.

Videregående opplæring og helse og omsorg
Minst en gang i en valgperiode skal kontrollutvalgene i kommuner og fylkeskommuner utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. En slik plan skal baseres på en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse av virksomheten. Dermed vil områdene kommunene selv anser som særlig risikofylte sannsynligvis speiles i forvaltningsrevisjonen.

Dette er første gangen noen kartlegger hva kommunene selv anser som mest risikofylt ved egen tjenesteproduksjon. Her kommer det frem at kommunestyrene og fylkestingene prioriterer de største tjenesteområdene i sine planer for forvaltningsrevisjonen – helse og omsorg i kommunene og videregående opplæring i fylkeskommunene.

Kartleggingen viser videre at tjenester innenfor administrasjon og organisasjon, herunder internkontroll, personal, sykefravær og HMS, peker seg ut som tjenestene med høy risiko knyttet til seg.

Like prioriteringer i ulike kommuner
Kommunene skiller seg ikke særlig fra hverandre når det gjelder risikoområder – hverken areal, geografi eller demografi ser ut til å skape ulike risikovurderinger. Norske kommuner prioriterer nokså likt og har høy bevissthet rundt de mulige risikoene. Også kommuner og fylkeskommuner virker å være samkjørte i sine prioriteringer.