Barnevernsreformen som settes i verk fra 2022 gir kommunene større ansvar for barnevernet. Lovendringene i reformen styrker det overordnete lokalpolitiske ansvaret for barnevernet.

- I fjor fikk over 52.000 barn hjelp og tiltak fra barnevernet. For disse barna er barnevernet helt avgjørende. Barnevernet betyr en trygg og god oppvekst for mange, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Hun mener at lokalpolitikere må ta større eierskap til barnevernet. KS har i samarbeid med Bodø kommune og Landsforeningen for barnevernsbarn laget en film for å løfte betydningen av det lokalpolitiske engasjementet for barnevern. 

I en litt lengre versjonen av filmen forteller ordfører og kommunedirektør Bodø kommune hvordan de har jobbet i fellesskap for å styrke barnevernet. Filmen kan brukes som inspirasjon på konferanser, møter og i kommunestyrer i hele landet. 

Barnevernstjenestene skal behandles politisk
Allerede fra 2021 fikk kommunestyrene en lovbestemt plikt til å behandle en årlig tilstandsrapport om barnevernstjenesten. Rapporten skal gi folkevalgte presis og realistisk kunnskap om tjenestens kapasitet og kompetanse, om samarbeid med andre tjenester og om barn og familiers medvirkning. Rapporten skal være grunnlag for politiske diskusjoner, prioriteringer og beslutninger. Det nærliggende er derfor at den legges fram i forbindelse med budsjettprosessen.

Fra i år får kommunestyrene også en plikt til å behandle en plan for å forebygge omsorgssvikt. Planen skal beskrive hvordan ulike tjenester i kommunen skal organisere det forebyggende arbeidet.

Kommunestyrenes nye plikter og roller kan bli utfordrende der barnevernstjenesten er organisert i interkommunale samarbeid. Det er i dag om lag 75 slike samarbeid. Her vil det være en stor fordel om kommunene samstemmer sine planer. 

Større lokalpolitisk ansvar
Fra 2022 tydeliggjøres det overordnete politiske ansvaret for barnevernstjenestene. Barnevernloven endres, slik at ledelsen av barnevernstjenesten ikke lenger har det direkte ansvaret for oppgavene etter barnevernloven.

Det betyr imidlertid ikke at politikerne kan blande seg inn i det daglige arbeidet i barnevernet. Deres mulighet til å styre barnevernet, begrenses av kravene i lov og forskrift – særlig kravet om at tjenesten skal være forsvarlige og at hensynet til barnets beste skal gjelde ved valg av tiltak.

Tilsynsrapporter har vist at kommunene som lykkes best med faglig utvikling av barnevernet, og med samordning av tjenestetilbudet til barn og unge, er der hvor den politiske og administrative ledelsen engasjerer seg i tjenesten og setter klare forventninger og mål.