Aktivitetsplikten består av seks delplikter, plikten til å: 

  • Følge med
  • Gripe inn
  • Varsle
  • Undersøke
  • Sette inn tiltak
  • Dokumentere

Forståelsen av mobbing som sosiale prosesser på avveie har konsekvenser for de fleste av delpliktene. Når fokus flyttes fra en enkeltelevs aggresjon til elevenes behov for å være en del av et fellesskap, og frykten for å ikke lenger være med i ulike grupper, er det samspillet mellom elevene m man i første omgang må følge med på. Det som ser ut som aggresjon, kan være en reaksjon på utrygghet om egen posisjon i fellesskapet og en oppførsel for å sikre denne, ved at man for eksempel finner en «felles ytre fiende».

Det kan være vanskeligere både å se og gripe inn overfor et mer og mindre subtilt samspill mellom mange elever, enn for konkrete enkelthendelser med klart definerte roller. I samspillet mellom elever vil posisjoner kunne endre seg hele tiden og rollene være flertydige. Dette får igjen konsekvenser for hvordan saken undersøkes. Både hva man ser etter og hvem som bør involveres.

Tiltakene som skal settes i verk vil være ulike, men de vil i hovedsak måtte ta utgangspunkt i hvordan man får de sosiale prosessene på riktig spor igjen. Hva er det som gjør at elever er utrygge i klassefellesskapet, hvorfor er noen elever redde for posisjonen sin, hvilke tiltak må settes i verk for at alle elevene skal oppleve tilhørighet til klasse- og skolefellesskapet.

Les mer om aktivitetsplikten i rapporten kap. 7.2 «Nyere mobbeteori – aktivitetsplikten og tiltak» her:

Lenkeblokk Icon Håndhevingsordningen for skolemiljøsaker (oppl.l. kapittel 9A)