Publisert: 11.11.2019
I 2015 vedtok FN Agenda 2030 med 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling fram mot 2030.Samtlige av FNs medlemsland har forpliktet seg til å lage nasjonale handlingsplaner for arbeidet med bærekraftmålene. For kommuner og regioner er det frivillig å lage slike planer. Imidlertid slår et FN-notat fast at 65 prosent av de 169 delmålene ikke kan oppfylles uten omfattende deltakelse av eller samordning med lokale og regionale myndigheter. Som bindeleddet mellom innbyggerne og beslutningstakerne er lokale og regionale myndigheter de mest egnede for å forene de globale målene med den lokale virkeligheten.
Bærekraftmålene i strategisk planarbeid
Mange kommuner legger allerede bærekraftmålene til grunn for sitt strategiske planarbeid. Asplan Viak har nylig kartlagt hvordan globale og lokale trender og samfunnsutviklingen som påvirker kommunesektoren nedfelles i mål og prioriteringer som kommunene og fylkeskommunene setter seg. Bærekraftig utvikling viser seg å være et gjennomgående, overordnet mål. Bærekraftsbegrepet er representert i alle type dokumenter. I økonomiplanene er den økonomiske bærekraften særlig omtalt, og i samfunnsdelen er det særlig fokus på miljømessig og sosial bærekraft. FNs 17 bærekraftsmål ser ut til å brukes i økende grad.
I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019 – 2023, som nylig ble lagt fram, vises det til at Regjeringen har bestemt at FNs 17 bærekraftmål, som Norge har sluttet seg til, skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, også i Norge. Regjeringen forventer at fylkeskommuner og kommuner legger FNs bærekraftsmål til grunn for samfunns- og arealplanleggingen.
