Revidert kompetansestrategi for framtidas barnehage

Kunnskapsministeren har lansert revidert kompetansestrategi for barnehagesektoren fra 2018-2022.

Ny rammeplan gjeldende fra 1. august har utløst behov for å revidere Kompetanse for framtidens barnehage – strategi for kompetanse og bemanning i barnehager. KS mener den reviderte strategien har flere sterke sider, men ser også noen utfordringer. 

- Det er flott at prinsippene for innhold og organisering presiserer at prioritering av tiltak må ta utgangspunkt i lokale behov, sier avdelingsdirektør Erling L. Barlindhaug.

Dette tydeliggjør at de som har skoene på er de som best kjenner hvor de trykker. KS forventer at dette prinsippet også medfører at de økonomiske ressursene til kompetansetiltak i barnehagesektoren i stor grad gjøres tilgjengelig for lokalt initierte tiltak. Det er alltid en fare for at alle gode nasjonale intensjoner medfører økt statlig styring av ressursbruken og dermed reduserer det lokale handlingsrommet. KS vil følge med på om fylkesmennenes rolle i regionale samarbeidsfora vil fremme eller hemme det lokale handlingsrommet.

Kommunene har ansvar for at alle barn, uavhengig av hvem som eier barnehagen de går i, får et kvalitativt godt barnehagetilbud. I strategien er kommunen som barnehagemyndighet gitt ansvar for å utvikle kompetanseplaner som omfatter alle ansattgrupper i både private og kommunale barnehager. Det er fastslått at slike planer er en forutsetning for tildeling av statlige midler. Lokaldemokratiets ansvar for alle barns læring, utvikling, trivsel og tilhørighet er også tydeliggjort ved at KS sitt program ABSOLUTT er omtalt i strategien.

KS mener det er svært uheldig at kommunene ikke har hjemmel til å kreve at private barnehager deltar i lokale tiltak som skal bidra til et helhetlig og inkluderende utdanningsløp for alle barn i kommunen.
- Kommunene er fortsatt avhengig av det Agenda Kaupang i sin rapport Kommunene som barnehagemyndighet fra 2015 kaller «avtaler, sjarm og gulrøtter» for å få de private barnehagene med, uttaler Barlindhaug. Mange private barnehager ønsker å delta og gjør det, men det at noen kan velge å ikke delta bidrar til kvalitetsforskjeller i barnehagesektoren.

KS støtter valg av tematiske satsingsområder. Det er positivt at det kun er vist eksempler på aktuelle undertemaer og at disse ikke er detaljert beskrevet. Dette åpner for gode lokalt tilpassede tiltak som treffer kompetansebehovet i kommunene ut fra lokale behov, prioriteringer og satsinger.

Strategien legger vekt på barnehagebasert kompetanseutvikling og sammenheng mellom individuelle og kollektive læringsprosesser. Ledelsen i barnehagen er framhevet som vesentlig for å legge til rette for utvikling av den pedagogiske praksisen.

KS mener kvalitet i barnehagen først og fremst kommer til uttrykk gjennom de ansattes praksis i samspillet med barn, foreldre og kollegaer. Det er derfor positivt at de praksisnære og kollektive læringsprosessene er framhevet i strategien. Vi mener også at det er svært positivt at det videreføres og utvikles tiltak for økt kompetanse hos ufaglærte og barne- og ungdomsarbeidere. 
- Vi synes kompetansestrategien totalt sett gir et godt grunnlag for videre kvalitetsutvikling i barnehagesektoren og ser fram til å samarbeide med de øvrige aktørene for et barnehagetilbud med høy kvalitet for alle barn, avslutter Barlindhaug.

Kunnskapsministeren lanserte 5. september 2017 revidert kompetansestrategi for barnehagesektoren fra 2018-2022. Les mer under Videre lesning i rammen nedenfor.