Nær én milliard i overkompensasjon til private barnehager

Kunnskapsdepartementet har publisert en ny rapport fra Telemarksforskning som blant annet har vurdert tilskudd til pensjon i private barnehager.

– Vi registrerer at rapporten dokumenterer at dagens finansieringsordning i sum er svært gunstig for private barnehager, og at det derfor er grunn til å stille spørsmål om likebehandlingsprinsippet mellom kommunale og private barnehager er ivaretatt, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

Rapporten viser at en ren kostnadsdekningsmodell ville gitt nær 1 milliard årlig i reduserte kostnader for kommunene. Totalt utbetales det årlig ca. 2,2 milliarder til pensjonskostnader. Det er også beregnet besparelser ved ulike prosentsatser som er lavere enn dagens.

– Dette er midler som kommunesektoren kunne brukt til satsing på kvalitet i barnehagetilbudet eller andre viktige tjenester for innbyggerne, sier Helge Eide.

Telemarksforskning anslår at ca. 690 millioner kroner i overkompensasjon skyldes at dagens sats på 13 prosent i pensjonstilskudd er vesentlig høyere enn den faktiske andelen av lønnskostnadene i private barnehager som går til pensjon. 93,8 prosent av de private barnehagene har, ifølge Telemarksforskning, lavere pensjonskostnader enn dagens sats tilsier. Det innebærer at flertallet av de private barnehagene i landet er overkompensert, men at det også er barnehager som ikke fullt ut får kompensert sine kostnader. Disse har mulighet til å søke om ekstra tilskudd for dokumenterte pensjonskostnader utover det de har fått tilskudd for.

I tillegg kommer ca. 260 millioner som skyldes lavere bemanning og lavere lønnskostnader per årsverk i private enn kommunale barnehager. Forskjellene i bemanning antas å bli redusert når bemanningsnormen er innført i alle barnehager. De lavere lønnskostnadene kan, etter KS oppfatning, blant annet forklares med at det er en vesentlig høyere andel barne- og ungdomsarbeidere i kommunale barnehager. Pr. 15.12.18 var 25 prosent av de ansatte i kommunale barnehagene barne- og ungdomsarbeidere, mens det i private barnehager var en andel på 15 prosent.

Alle tall er oppgitt uten arbeidsgiveravgift og reelt vil overkompensasjonen utgjøre en enda høyere sum.

Telemarksforskning har også vurdert tiltak gjennom tilskuddssystemet for å kompensere for smådriftsulemper i små private barnehager. De har sett på mulighet for et høyere tilskudd per barn for de første 25 alderskorrigerte barna i barnehagene og tilsvarende reduksjon i tilskudd fra og med det 68. barnet. En slik ordning vil, ifølge Telemarkforskning ikke gi økte kostnader totalt sett. KS vurderer dette som et interessant forslag for å ivareta de minste barnehagene og et mangfold hva gjelder barnehagestørrelse. Vi ser ikke at forslaget bidrar til å differensiere mellom enkeltstående barnehager og barnehager som tilhører større kjeder og konsern. Det er derfor lite sannsynlig at det vil bidra til å opprettholde et mangfold av eierskap. 

I rapporten vises det også til at det ikke finnes tilstrekkelig data til å kunne vurdere og foreslå en løsning med differensiering av administrasjonspåslaget mellom enkeltstående barnehager og barnehager som inngår i større kjeder eller konsern.

– Vi legger til grunn at kunnskapsgrunnlaget fra rapporten vil påvirke høringsforslaget om endringer i barnehageloven som regjeringen har varslet vil komme snart, avslutter Helge Eide.

Les rapporten på regjeringen.no