KS krever handling fra klimaministeren

Konsultasjonsmøtet med Klima- og miljødepartementet og statsråd Espen Barth Eide ble gjennomført innenfor rammene av konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren.

Delegasjonen fra KS besto foruten styreleder Gunn Marit Helgesen av 1. nestleder Sven Tore Løkslid, 2. nestleder Jenny Følling, Terje Søviknes, Bjørn Ropstad og Camilla Dunsæd.

Kommunesektorens klimaarbeid

Det er viktig at Glasgowerklæringens marsjordre om mer samarbeid omsettes til forsterkede og nye samarbeidstiltak. Eksempel på et forsterket tiltak er økte midler til Klimasats. Et annet er bevilgningen til byvekstavtalelignende ordninger for fem mellomstore byområder. Det er viktig at disse ordningene nå blir langsiktige og forutsigbare. KS håper det kan gis signaler om det i statsbudsjettet for 2023.

KS forventer at Stortingets anmodning til regjeringen om å kompensere fylkeskommunenes merkostnader ved innfasing av nullutslippsteknologi ved ferge- og båttrafikk følges opp. En slik kompensasjon er nødvendig for den videre omstillingen av ferge- og hurtigbåtflåten her i landet.

Omstillingen til et samfunn med netto nullutslipp er en formidabel oppgave. I tillegg til økt ressursinnsats, økt samarbeid, regelendringer og nye initiativer, er det avgjørende at omstillingen er sosialt og geografisk rettferdig og inkluderende. En samlet kommunesektor vil arbeide for at dette ligger til grunn for hele omstillingsarbeidet.

Nasjonal handlingsplan for klimatilpasning

Det er behov for å utvikle planverket for klimatilpasning på flere nivåer. KS har etterlyst en nasjonal handlingsplan for klimatilpasning. Det er viktig å få avklart ansvarsforhold knyttet til klimatilpasning og å få avklart behovet for kapasitet og kompetanse til å forebygge og håndtere effekter av klimaendringene. En nasjonal handlingsplan bør omfatte akutte hendelser som for eksempel gir natur- eller overvannsskader, gradvise konsekvenser over tid som påvirker økosystemer, landbruk og helse, og konsekvenser av indirekte hendelser i andre land.

Kommunene og fylkeskommunene må settes i stand til å håndtere konsekvensene av et klima i endring. Det må bevilges vesentlig mer til forebygging mot flom og skred, slik det går fram av NVEs analyser.

Det må også utarbeides en opptrappingsplan for overvann, der ansvarsforhold og finansiering avklares.

Se KS' medlemsundersøkelse om klimatilpasning 2021

Bærekraftig arealforvaltning

Med the Glasgow Climate Pact får arealpolitikken økt betydning som klimatiltak. Vi må ta vare på natur og økosystemer for å nå klimamålene i Paris-avtalen. Bevaring er altså et klimatiltak. Dette gjør arealforvaltning til en enda viktigere del av norsk klimapolitikk og gjør kommunesektoren, som ansvarlig for lokal og regional arealforvaltning, til en enda viktigere klimaaktør. 

Flere kommuner og fylkeskommuner arbeider nå med å få på plass lokale og regionale arealregnskap. Slike regnskaper gir oversikt over hvor store arealer som planlegges utbygd framover og verdien av arealene i form av for eksempel naturressurser, matjord og biologisk mangfold. Effekten av arealregnskap blir større hvis det er enhetlig og felles for alle. Derfor er det naturlig at staten tar en aktiv rolle i å utvikle et slikt verktøy. KS mener at nye verktøy kan forsterke sammenkoblingen mellom lokal natur- og ressursforvaltning og nasjonal og global klimapolitikk. KS mener også at det nå blir et stadig sterkere behov for å se tiltak for utslippskutt, klimatilpasning, økt biologisk mangfold og naturbruk i sammenheng.

Sirkulær økonomi

Glasgow-plattformens føringer om økt samarbeid mellom forvaltningsnivåene og mellom disse og andre aktører har også stor gyldighet for arbeidet med sirkulær økonomi. I den gjeldende nasjonale handlingsplanen for sirkulær økonomi legges det opp til et utstrakt samarbeid med kommunesektoren. KS ser fram til at dette samarbeidet kan bestå og videreutvikles når regjeringen nå lager en ny og forbedret handlingsplan for sirkulær økonomi.

Viktige temaer for kommunesektorens arbeid med sirkulær økonomi er å få på plass et reelt produsentansvar for plast og tekstiler, å få kommunesektoren inkludert i finansieringsordninger for avfallsbehandlingsanlegg, og å få etterspørsel etter sekundære råvarer. Alle disse spørsmålene kan trolig bare avklares og løses gjennom et samarbeid mellom forvaltingsnivåene.