Både fra KS' og departementets side ble det invitert til videre god dialog og samarbeid om viktige utfordringer på næringslivsområdet. Grønn omstilling, innovasjon, koordinering, helhetstenkning og bærekraft er stikkord for hva som vil prege politikk og samfunnsutvikling fremover. Det var enighet om at kommuner og fylkeskommuner har en avgjørende rolle i dette arbeidet.

Fylkeskommunenes næringsutviklingsrolle og ny helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet

  • KS mener at fylkeskommunene må styrkes som næringspolitisk aktør ved at de tilføres nye oppgaver og økonomiske ressurser.
  • Flere oppgaver bør overføres fra staten til fylkeskommunene (jfr. også regjeringserklæringen).
  • Statsforvalterens oppgaver som ikke berører kontroll, tilsyn og klage bør overføres til fylkeskommunene. Det kan være oppgaver innen landbruk, klima og miljø, kompetanse og kultur.
  • KS mener at strategisk bruk av kommunesektorens innkjøpsmakt vil bidra til økt næringsutvikling, nye eksportmuligheter og nye grønne, bærekraftige og innovative løsninger. KS mener at Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) må styrkes og at den unike eier- og partnerskapsstrukturen (NHO, KS, DFØ, IN, FR) må bygges videre på. Det er viktig at intensivering av innsatsen bygger videre på slike eksisterende velfungerende partnerskapsinitativ.
  • KS bistår gjerne i regjeringens varslede gjennomgang av hele det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Fylkeskommunen som samfunnsutvikler i koronatid

Koronapandemien medførte store utfordringer innen næringslivet, utdanningssektoren og kollektivsektoren.  Fylkeskommunene har tatt svært viktige grep i denne perioden. De har tatt en regional koordineringsrolle og satt seg i førersetet for videreutvikling av regionale partnerskap hvor blant andre NHO, LO, NAV, KS, Innovasjon Norge, Fylkesmannen, Siva, Regionale forskningsfond /høyskoler og kommunene har deltatt.

Partnerskapet gjorde at man raskt kunne igangsette tilpassede tiltak overfor næringslivet skreddersydd situasjonen i den enkelte region. Fylkeskommunene har brukt av egne midler til dette formålet.

Fylkeskommunens egne virkemidler for næringsutvikling er redusert

Til tross for at fylkeskommunene har tatt klare grep for å styrke næringslivet i sine fylker, ble det ikke tilført egne midler til dette fra statens side. Midlene over KMDs budsjett til regional- og distriktspolitiske formål som fylkeskommunene kan disponere, er sterkt redusert fra 2013 til 2021 og er foreslått ytterligere redusert for 2022.

Situasjonen for Innovasjon Norge

Det er lagt opp til en effektivisering av Innovasjon Norge fra 2022 stigende til 100 mill. kroner i 2024. I tillegg kommer reduserte bevilgninger til ulike ordninger i Innovasjon Norge. Dette vil representere en alvorlig nedbygging av Innovasjon Norge og selskapets mulighet til å være til stede i hele landet. KS mener det er feil å foreta slike kutt som nå er foreslått.

Videreføring og styrking av Leverandørutviklingsprogrammet (LUP)

Næringsministeren har uttalt at han vil ta initiativ til å etablere partnerskap mellom stat, kommune og næringsliv for å styrke næringsutviklingen i Norge. KS mener vi allerede har et slikt partnerskap – Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) som eies av KS, NHO, DFØ, Innovasjon Norge og Forskningsrådet, og med over 29 partnere fra statlig og kommunal sektor. Strategisk bruk av kommunesektorens innkjøpsmakt bidrar i dag til økt næringsutvikling, nye eksportmuligheter og nye grønne, bærekraftige og innovative løsninger. Men dette arbeidet burde intensiveres. KS vil oppfordre næringsministeren til å ta utgangspunkt i og bygge på dette partnerskapet som også har fått internasjonal oppmerksomhet..

Utvidede oppgaver på næringsutvikling for fylkeskommunene

KS mener man burde fulgt opp forslagene fra Hagen-utvalget som utredet mulige nye oppgaver for fylkeskommunene. Regionreformen fikk aldri en helhetlig politisk behandling. Statsforvalterens oppgaver som ikke berører kontroll, tilsyn og klage bør overføres. Det kan også være oppgaver innen landbruk, klima og miljø, kompetanse og kultur. Disse tiltakene vil styrke fylkeskommunenes rolle som samfunnsutviklere.

Bærekraftig reiseliv – besøksbidrag/fellesgodefinansiering

  • Turisme er i hovedsak positivt for lokalsamfunnene, men gir også utfordringer for infrastruktur og kommunale tjenester, og i form av slitasje på natur og utfordringer for aktiviteten i primærnæringene.
  • KS er svært positive til at regjeringen ønsker å sikre lokal verdiskaping og tilrettelegging ved å gi kommuner mulighet til å innføre besøksbidrag, slik at natur, miljø og lokalsamfunn kan ivaretas bedre.
  • Tidligere næringsminister skulle ta initiativ til en kartlegging som tydeliggjør lokale muligheter for besøksbidrag/fellesgodefinansiering. Er denne kartleggingen satt i gang?
  • KS jobber gjerne sammen med regjeringen for å utrede ulike modeller for besøksbidrag.

Fellesgoder må forvaltes og finansieres slik at naturen brukes på en bærekraftig måte og forsetter å bidra til næringsvirksomhet i distriktet. Fornøyde lokalsamfunn er også en forutsetning for god utvikling av turistnæringen.

Flere fylkeskommuner, regionråd og enkeltkommuner har pekt på behovet for å utvikle helhetlige løsninger for finansiering av fellesgoder. Flere fylkeskommuner har gått i gang med en satsing på besøksforvaltning som betyr å:

  • Ta vare på konkurransekraften
  • Ta vare på kvaliteten i kundeopplevelsen
  • Ta vare på natur og kultur
  • Bidra til lokal verdiskaping
  • Bidra til bærekraftige lokalsamfunn der reiselivet spiller en rolle

Offentlige anskaffelser: Seriøsitetsbestemmelser og Norgesmodell  

  • KS er opptatt av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. En Norgesmodell må oppfylle formålet om å fremme et seriøst arbeidsliv. Samtidig må en Norgesmodell være forholdsmessig og kunne brukes av alle landes kommuner. Det er viktig at seriøsitetskrav kan følges opp av alle kommuner. Kontraktoppfølgingen kan derfor ikke være for ressurskrevende.
  • KS ønsker å få informasjon om departementets plan, herunder om en ny modell, med strengere krav, skal være obligatorisk for alle anskaffelser.
  • KS forventer ikke at departementet allerede nå har en konkret plan for arbeidet med en Norgesmodell. Men KS vil anbefale at departementet involverer sentrale parter i arbeidslivet, slik som KS og KSI, næringslivet (NHO/BNL) og fagbevegelsen (LO/Fellesforbundet), som sammen har utarbeidet seriøsitetsbestemmelser, i utarbeidelsen av en Norgesmodell.

KS mener det kan være hensiktsmessig å foreta en evaluering av bruken av seriøsitetsbestemmelser for å kartlegge etterlevelsen av bestemmelsene og hvilken effekt bestemmelsene har. 

Behov for veiledning i støtte- og anskaffelsessaker

Mange kommuner har opparbeidet seg god kompetanse på offentlige anskaffelser, både på anskaffelsesfag og anskaffelsesrett. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at kompetansen varierer fra kommune til kommune.

KS gjør mye for å øke kompetansen på offentlige anskaffelser hos våre medlemmer. KS arrangerer i samarbeid med KS Advokatene og KS Innkjøpsforum (KSI) et årlig sertifiseringskurs i offentlige anskaffelser i tillegg til andre mindre omfattende kurs og seminarer gjennom året. KS Advokatene tilbyr også både medlemsservice (gratis) og advokatoppdrag (mot betaling) til våre medlemmer.

Regelverket om offentlig støtte er nok gjennomgående litt mer ukjent og oppleves trolig som litt vanskeligere tilgjengelig for mange kommuner. Veiledningsmateriell er viktig, både generelt og konkret for bestemte ordninger. Veilederen til Næringsdepartementet om offentlige anskaffelser er god, men dessverre er flere viktige områder i anskaffelsesforskriften fortsatt mangelfullt omtalt. Dette er etterlyst av våre medlemmer.

Orientering om status for arbeidet med lov om boligstiftelser

Nærings- og fiskeridepartementet hadde sommeren 2020 et forslag ute på høring om å lovfeste en hjemmel i stiftelsesloven som åpner for å oppheve boligstiftelser etablert av norske kommuner. Den foreslåtte hjemmelen i stiftelsesloven åpnet for å oppheve kommunale boligstiftelser slik at formuesmassen ble tilbakeført til oppretterkommunen. KS var positive til forslaget.

Dokumentavgift var ikke en del av lovforslaget, men det ble lagt opp til at regjeringen skulle fremme et forslag om midlertidig fritak fra dokumentavgift i forbindelse med budsjettbehandlingen. KS støttet at det innføres fritak for dokumentavgift.