Behov for mer forskning og kompetanse

Dette var hovedbudskapet fra nestleder i KS, Mette Gundersen, i konsultasjonsmøtet med Iselin Nybø, statsråd for forskning og høyere utdanning fredag.

- KS ønsker at kommunesektoren, som best kjenner egne kunnskapsbehov, skal bli gode bestillere og aktive deltakere i forskningsprosjekter som angår oss, sier Mette Gundersen.

Med de store samfunnsutfordringene som står foran oss, har kommunesektoren behov for kunnskap som styrker rollen som tjenesteleverandør. Det har vært en positiv utvikling de siste årene, men den samlede nasjonale forskningsinnsatsen i, med og for kommunesektoren står fortsatt ikke i forhold til samfunnsutfordringene, og de store oppgavene som kommunene har ansvaret for.

Mer kunnskap for å skape bedre tjenester

Med nesten en halv million ansatte og driftsbudsjett på 550 milliarder kroner, er kommunal sektor en betydelig samfunnsaktør.

- Gitt omstillingsbehovet offentlig sektor står overfor, er det helt avgjørende å satse på mer kunnskap om og for sektoren, sier Gundersen.

KS mener at forskningsmidlene rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene bør komme opp på et nivå som tilsvarer en prosent av de samlede årlige driftsutgiftene for tjenestene. Det vil si anslagsvis 1,3 milliarder kroner. Det brukes langt mer penger og innsats på forskning innen spesialisthelsetjenesten enn i primærhelsetjenesten, og denne skjevheten må rettes opp.

- Vi håper at vi har skapt en forståelse for at realisering av kunnskapsløftet er avhengig av friske midler fra staten, i et spleiselag med frivillige bidrag fra kommunene, sier Gundersen.

Fylkeskommunene som tydelig utviklingsaktør

Regjeringen har startet en gjennomgang av de næringsrettede virkemidlene for forskning og innovasjon. Målet et å gjøre tilbudet mer oversiktlig, brukervennlig og effektivt. KS er opptatt av at de Regionale forskningsfondene (RFF) forblir et fylkeskommunalt virkemiddel der fylkeskommunene har strategisk og operativ styring.

- Evaluering viser at gjennom RFF har det blitt utviklet en bredere kontaktflate mot regionale aktører i forskningsspørsmål enn hva som skjer gjennom nasjonale programmer, sier Mette Gundersen.

Sett i lys av fylkeskommunens utvidede rolle som regional utviklingsaktør fra 2020, ønsker KS at FORREGION (Forskningsbasert innovasjon i regionene) blir lagt til fylkeskommunene i tråd med behovet for å koordinere RFF og FORREGION.

Utdanning som samsvarer med kommunesektorens behov

Også på utdanningsfeltet trengs det endringer for at kommunesektoren skal være rustet til å løse fremtidens behov og utfordringer. Fremtiden krever ny kompetanse. Det er et tydelig behov at all høyere utdanning har et faglig innhold som i  større grad  gir studentene kunnskap som svarer til samfunnets behov for stadig endring og fornyelse. Den kommende stortingsmeldingen om arbeidsrelevans i høyere utdanning tar opp nettopp disse temaene, og har som mål å styrke arbeidstilknytningen i høyere utdanning.

- For å møte kompetanseutfordringene knyttet til digitalisering, omstilling, endringsledelse og tjenesteinnovasjon i kommunesektoren må alle områdene i utdannings- og studieløpene styrkes. Samtidig må også antall studieplasser i IKT-relaterte utdanningsløp økes. I 2019 fikk mindre enn halvparten av de kvalifiserte søkerne til IKT-studier tilbud om plass, sier Gundersen.