Det er et uttrykt politisk ønske at kommunene skal forsterke tilbudene innen rus og psykisk helse. En rekke kommuner har kommet langt i utviklingen av gode og kunnskapsbaserte lavterskeltilbud.  De har satset på lett tilgjengelige tjenester med mindre byråkrati.

Nå er flere kommuner bekymret for om fylkesmennenes lovforståelse kan stoppe utviklingen. Det er særlig satt på spissen i Stange, hvor det nå er en dialog om hvordan Stangehjelpa kan videreføres innenfor dagens lovforståelse.

- KS har en bekymring for om forståelsen av lovverket henger godt nok med i fagutviklingen. Dette kan bli en utilsiktet eller unødvendig bremsekloss for utviklingen, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen..

Egenbetaling i eldreomsorgen
Egenbetaling i sykehjem og omsorgsboliger styres i dag gjennom to ulike forskrifter og dermed to ulike systemer for beregning av egenbetaling fra brukerne. KS har i flere år pekt på behovet for en harmonisering av regelverket. Kommunene bruker i dag mye tid på et tungvint system for å avklare hva som skal være grunnlaget i betalingsforskriften på sykehjem, vederlagsordningen. Den er forskjellig fra egenbetalingsordningen i omsorgsboliger selv om tilbudet som gis ofte er likt.

- KS ønsker fortgang i prosessen med å harmonisere egenbetalingsordningene, Systemet med to ulike forskrifter er unødig komplisert og byråkratisk, sier Helgesen.

KS mener at en fremtidig modell ikke bør skille på sykehjem og omsorgsboliger, eller andre mulige boformer, men ta hensyn til reelle vedtak om de tjenestene brukerne får.

Ressurskrevende tjenester
KS tok også opp spørsmålet om hva som vil være fremtidsperspektivet for ressurskrevende tjenester til yngre brukere.

- KS ønsker en fast omtale i statsbudsjettet og kommuneproposisjonen av underliggende brukervekst på tjenester som er kostbare for kommunene når det avviker sterkt fra den generelle demografiske utviklingen, sier Helgesen.

Styreleder gjorde også oppmerksom på at medvirkning fra KS er viktig i det videre arbeidet.