-Komiteens flertall har større interesse i å sikre de private barnehagene best mulige rammevilkår framfor et likeverdig og kvalitativt godt barnehagetilbud uavhengig av hvem som eier barnehagen sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Endringer i finansieringen av private barnehager
Komiteflertallet ber regjeringen i sitt videre arbeid med finansieringssystemet om å finne løsninger på etterslepet i tilskuddsgrunnlaget. KS opplever at hovedutfordringen med en finansiering knyttet til kommunens prioritering først og fremst er knyttet til innføring av statlige bindende normer. Det er derfor oppsiktsvekkende at et finansieringssystem det har vært bred oppslutning om, nå skal revideres fordi regjeringen ikke tar inn over seg de reelle kostnadene ved innføring av bemanningsnormer på barnehagenivå.

-Flertallsinnstillingen løper fra ansvaret de har for å gi økonomisk kompensasjon for regelverksendringer, og ber i stedet om endringer i annet regelverk. Endringer i finansieringssystemet for private barnehager fører ikke til at kommunene blir kompensert for den påviste underdekningen på en milliard kroner ved innføring av bemannings og pedagog sier Helge Eide.

Utfordringen er håndtert på en annen måte i pedagognormen enn bemanningsnormen, hvor private barnehager kompenseres gjennom egen forskrift. Det finnes slik allerede mekanismer for å håndtere behovet for økt finansiering av private barnehager i overgangsperioder ved lovpålagte aktivitetsendinger og økte krav til private og kommunale barnehager.

Mistillit til kommunen som tilsynsmyndighet
Flertallet i utdannings- og forskningskomiteen uttrykker mistillit til kommunens tilsyn med barnehagesektoren og mener det foregår en bevisst forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager. «Dette flertallet er kjent med at kvaliteten på tilsyn kan variere mellom kommunene og at dagens tilsynsorganisering har medført eksempler hvor man ser ulik tilsynspraksis mellom tilsynsmyndighetens egne barnehager og de privatdrevne.»

Det er usikkert hvilken dokumentasjon komiteen har for denne påstanden. Hadde en slik forskjellsbehandling vært utbredt ville dette vært påpekt av fylkesmennene som fører tilsyn med kommunenes tilsynsaktivitet. Det er KS bekjent ikke avdekket usaklig forskjellsbehandling i tilsyn mellom kommunale og private barnehager i kommunen.

-Her oppleves det som om komiteens flertall i stor grad representerer den private delen av barnehagesektoren og mangler både tillit til og forståelse for kommunesektorens ønske om gode barnehager for alle barn – uavhengig av hvem som eier barnehagen de går i - sier Helge Eide.

Forventninger til vikarbruk
Et ytterligere eksempel på mistillit til kommunesektoren i innstillingen er vedtaket «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forventningene til innkalling av vikarer i kommunale barnehager og at alle relevante kostnader til vikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.» Det foreligger ingen dokumentasjon på at kommunale barnehager i større grad enn private sparer på vikarbruk. Det vi derimot har dokumentasjon på er at personalkostnadene i private barnehager er lavere enn i kommunale og at dette blant annet skyldes lavere bemanningstetthet i private barnehager.

Flertallets innstilling innebærer en forskjellsbehandling mellom kommunale og private barnehager i hvilke krav og forventninger som ligger til vikarbruk for ulike eiertyper. Dette kan føre til ulik kvalitet, noe lovfestet bemanningsnorm i utgangspunktet skal løse ved like minstekrav til grunnbemanningen i alle barnehager. Mindretallets innstilling til problemstillingen om vikarbruk retter seg til alle barnehager, uavhengig av eierskap. 
KS er enige i at barnehageeier må sikre at det settes inn vikar ved behov slik at kvaliteten opprettholdes ved fravær både i kommunale og private barnehager for å sikre bestemmelsen om at bemanningen skal være tilstrekkelig til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Samtidig vil barnehager som har en høyere grunnbemanning enn minstekravet ikke nødvendigvis ha like stort behov for vikar ved fravær. Det kan også være stort fravær i barnegruppa eller muligheter for å gjøre omdisponeringer internt. Dette er forhold som tilsier at det ikke er nødvendig med vikar ved ethvert fravær blant personalet. Vi har stor tillit til at styrere vurderer behovet for vikar på en forsvarlig måte og sikrer at kvaliteten opprettholdes når det er fravær i barnehagen.

KS synes det er oppsiktsvekkende at stortingets flertall velger å stille krav til vikarbruk i kommunale barnehager når PBL har bedt private eiere vurdere redusert vikarbruk ved sykdom og annet fravær for å tilpasse seg manglende finansiering av ny norm.

Lenkeblokk Icon Innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen