- Regjeringsplattformen inneholder mange gode intensjoner om styrking av lokaldemokratiet. Det er vi selvfølgelig glade for. Men gode intensjoner hjelper ikke når plattformen samtidig har flere tiltak som i praksis vil innskrenke den lokale handlingsfriheten. Dette bekymrer oss, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Tirsdag 12. mars møtte hun, og flere fra KS’ politiske ledelse finansminister Siv Jensen og politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hovedtema for årets første konsultasjonsmøte mellom regjeringen og KS var rammene for kommuneøkonomien neste budsjettår.

-  Det er grunn til å forvente at de økonomiske rammene vil bli trangere i årene fremover. Samtidig er det store forventninger til hva kommunesektoren skal løse av oppgaver.

Kommunene har behov for økonomisk handlingsrom. Kommunene er selv best i stand til å forvalte og prioritere ressursene i egen kommune, til det beste for de som bor der. I praksis ser vi likevel at regjeringen fører en politikk som svekker kommunenes evne til å levere gode tjenester til innbyggerne, sier Helgesen.

KS ga i møtet uttrykk for at sektoren forventer at regjeringen:

  • Fullfinansierer demografi og pensjon, inkluderer helårseffekt i 2020 for lærernorm og barnehagenormer, og overfører samlet budsjettramme som er brukt til fylkesveger i Statens Vegvesen overføres fylkene når de overtar ansvaret.
  • Begrenser føringer på fri inntektsvekst ut over demografi/pensjon 
  • Forhindrer nye innstramminger, særlig for ressurskrevende tjenester og regionale utviklingsmidler 
  • Beskriver faktorer som kan presse kommuneøkonomien; som renteutgifter, brukervekst i ressurskrevende pleie og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevernstiltak, samt vakt og beredskapsordninger 

Innskrenker lokaldemokratiet

I møtet tok KS opp flere konkrete eksempler på at regjeringsplattformen inneholder tiltak som vil bidra til å innskrenke lokaldemokratiet. Innstrammingen i kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt er et av de viktigste eksemplene på innskrenking av det lokale handlingsrommet.

- Å redusere kommunenes og innbyggernes rett til selv å fastsette både om de vil ha eiendomsskatt, og størrelsen på den, er et direkte angrep på det lokale demokratiet. Eiendomsskatten er den eneste finansieringsformen som den enkelte kommune selv rår over fullt og helt, og som ikke får konsekvenser for andre deler av overføringene til kommunene. KS har full tillit til at de folkevalgte lokalt, som står aller nærmest sine egne innbyggere, er i stand til å avveie fordeler og ulemper med denne lokale finansieringsformen av lokale kommunale tjenester, og argumentere for eller mot dette i møte med sine velgere, sier Helgesen.

Detaljerte bemanningsnormer er et annet eksempel på innskrenkninger i lokal handlefrihet.

KS ga også følgende budskap til regjeringen:

  • KS forutsetter at den samlede budsjettrammen som har blitt brukt til oppgaver knyttet til fylkesveger i Statens vegvesen overføres fylkeskommunene når de overtar ansvaret.
  • At det også for 2020 tas hensyn til at nedgangen i antallet 16-18 åringer er midlertidig når rammen for fylkeskommunes inntektsvekst settes.
  • At veksten i de frie inntektene ut over det som beregnes er nødvendig for å dekke kostnadsutvikling til demografi og pensjon, i størst mulig grad gis uten detaljerte forventninger eller føringer til hva midlene skal benyttes til. Det er særlig viktig å unngå føringer om oppbemanning av konkrete yrkeskategorier i sektoren.
  • At kommuneproposisjonen 2020 og statsbudsjettet 2020 gir en bredere omtale av de faktorer knyttet til økte brukerbehov som over tid har medført høyere kostnadsvekst for kommunene enn hva som kan forklares av demografi, og som det kan være grunn til å anta vil fortsette inn i 2020.
  • At de deler av denne kostnadsutviklingen som kan forklares med endringer i statlig politikk kompenseres.
  • At kostnadene for økning i ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester ikke veltes over på kommunene, og at midlene som innlemmes i fylkeskommunenes rammer fra 2020 knyttet til nye oppgaver dimensjoneres slik at de har en reell økonomisk mulighet til å ivareta sitt ansvar som regional samfunnsutvikler.