Frist for tilbakemeldinger er 20. september.

Her kan KS ta opp enkeltsaker av stor betydning for kommunene og/eller fylkeskommunene samlet. I denne artikkelen får dere mulighet til å gi innspill på slike saker. Saker med betydning for kun én eller få enkeltkommuner eller fylkeskommune(r), vil KS normalt ikke kunne engasjere seg i. 

Det er viktig for KS med en bred forankring av sakene som tas opp i konsultasjonsmøtene, og at det vi tar opp faktisk er de viktigste sakene for kommunesektoren. Derfor gjennomfører vi alltid en høring blant våre medlemmer i forkant av disse møtene. Tilbakemeldingene som kommer gjennom prosesser i våre fylkesstyrer og rådmannsutvalg er svært viktig. Dette ønsker vi også å gjøre i år. Samtidig er vi åpne for flere gode innspill direkte fra enkeltkommuner/fylkeskommuners folkevalgte organer, eventuelt også fra andre med ståsted i kommunesektoren. Derfor legger vi i år opp til en digital høringsprosess som gjør det enkelt å gi tilbakemelding. Frist for tilbakemeldinger er 27. september.

Lenkeblokk Icon For å gi tilbakemelding på om KS bør ta opp disse, eller eventuelt andre saker, med Regjeringen i de bilaterale konsultasjonsmøtene benytter du denne lenken

Under finner du nå en oversikt over de sakene KS-administrasjonen foreløpig ser som aktuelt å løfte inn i møtene i de ulike departementene. Dersom man mener at sakene som foreslås tatt opp er riktig å ta opp nå med det ansvarlige departementet, kan man enkelt gi tilbakemelding om det. På samme måte legges det opp til at man kan melde fra om andre saker man ønsker prioritert. Husk bare å beskrive eventuelle nye saker klart, slik at argumentasjonen for å diskutere saken med regjeringen kommer tydelig frem.

Hvert enkelt konsultasjonsmøte gjennomføres med en begrenset tidsramme, noe som uansett setter en klar begrensning for antall saker som løftes inn i møtet. Sakene som ikke føres opp på agendaen i konsultasjonsmøtene vil likevel kunne tas videre i andre kanaler.

Vi håper så mange som mulig svarer på spørsmålene i nettskjemaet. Slik får vi det beste grunnlaget for å snakke kommunesektorens sak.

  • Arbeids- og sosialdepartementet

    1.  Prosjekt med økt bostøtte og nye leie- til eiemodeller

    En trygg og god bolig for alle er vesentlig for å kunne redusere ulikhet og sørge for gode samfunn. For den enkelte er en trygg og god bolig en forutsetning for et stabilt og godt liv. Bostøtten er det beste og mest målretta tiltaket for å hjelpe dem som har lav inntekt og høye boutgifter til å beholde, eller få, en god bolig. Dessverre strekker ikke bostøtten, med dagens rammer, til for dekke behovet. En mulig konsekvens er at kommunene bidrar til å dekke behovet med sosialhjelp. Sosialhjelp er en kortvarig ytelse, som ikke vil kunne bidra til å permanent bedre levekårene til dem det gjelder. KS ønsker derfor å invitere Arbeids og sosialdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet til å igangsette et pilotprosjekt i enkeltkommuner hvor det gis økt bostøtte i stedet for sosialhjelp. Et slikt prosjekt bør også kunne vurdere nye leie-til eie modeller.

    2. Samstyringsmodell for sosialtjenester
    Det pågår viktige digitaliseringsprosjekter på mange områder som er av stor betydning for kommunesektoren. Blant annet utvikles det nye tjenester for innbyggere og medarbeider i samarbeid med NAV. Digihot, som er under etablering, er et prosjekt som jobber med digitalisering på hjelpemiddelområder. Dette prosjektet vil blant annet munne ut i elektroniske søknader. Digisos bidrar til å digitalisere sosiale tjenester i NAV, og også her leveres det blant annet digitale søknader. For at staten, KS og kommunesektoren i fellesskap skal kunne videreutvikle og forvalte de tjenestene som blir etablert gjennom disse prosjektene er det avgjørende med en god samstyringsmodell med NAV. En slik samstyringsmodell må legge til rette for reell samhandling og samstyring med kommunal sektor, i tråd med ambisjonene i regjeringens digitaliseringsstrategi. KS ønsker å få bekreftet at departementet deler denne oppfatningen ved etablering av dette konkrete prosjektet.

  • Barne- og familiedepartementet

    1.  Styrking av barnevernet

    Det er viktig at ansvaret for og styringen av den kommunale barnevernstjenesten blir styrket i forslaget til ny barnevernlov. Et sterkt lokalpolitisk eierskap vil være sentralt når kommunene får et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet fra 2022. Høy kompetanse, både teoretisk og praktisk, er særdeles viktig i barnevernet. Bufdir leverer i høst sine anbefalinger til departementet om hvordan kompetansen i barnevernet kan styrkes (gjennom autorisasjonsordning eller på annen måte). KS vil fremheve overfor Regjeringen at styrking av kompetansen hos barnevernansatte bør formuleres som anbefalinger og ikke som krav.

    2. Nye rammer for fosterhjem

    Rammene rundt fosterhjemsomsorgen har stor betydning for kommunenes arbeid med dette viktige barneverntiltaket. Fosterhjemsutvalget leverte utredningen «Trygge rammer for fosterhjem» i desember 2018. En av grunnene til at barnevernreformen ble utsatt var at departementet ville lage felles retningslinjer for fosterhjemmenes økonomiske og faglige rammer før kommunene får et større ansvar for fosterhjemsomsorgen. KS vil be om å bli involvert i departementets videre arbeid med rammevilkårene. Det gjelder både den foreslåtte stønadsordningen, frikjøp og etablering av spisskompetansemiljøer. Innføring av kompensasjon for tap av tjenestepensjon vil kreve økte overføringer fra staten til kommunene. Dette vil også KS følge opp overfor Regjeringen.

    3. Fritidskort for barn og unge

    I Granavoldenplattformen er det nedfelt at Regjeringen vil innføre et «fritidskort» for alle barn fra 6 til 18 år. Fritidskortet kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter etter mønster fra en ordning på Island. Kommunesektoren arbeider allerede aktivt med å sikre at barn og unge får delta aktivt i fritidsaktiviteter. Mange kommuner og noen fylkeskommuner har blant annet ulike ordninger med fritidskort (opplevelseskort, fritidskort, aktivitetskort, kulturkort og andre ordninger). KS er opptatt av at den nye nasjonale ordningen må ta med seg de erfaringene kommunesektoren alt har gjort seg, og at ny ordning bygger opp om eksisterende ordninger. KS legger også til grunn at det kommer friske midler til finansiering av den nye ordningen, samt at den blir mest mulig ubyråkratisk både for kommunesektoren og brukerne av ordningen. KS har tidligere formidlet til staten at det er ønskelig at kommunesektoren får være med å utvikle dette kortet, og vil gjenta det budskapet på det bilaterale møtet i høst.

  • Finansdepartementet

    1.  Taksering av boliger ifm eiendomsskatt – reduksjonsfaktor

    Fra 2020 skal takstene på boliger og fritidsboliger settes til max 70 % av omsetningsverdi. For boliger med skattetakst fra Skatteetaten betyr det at takstene skal settes ned med ytterligere 10 prosentpoeng fra dagens takster som ligger på 80 %. For boliger med kommunal takst synes bestemmelsen å legge opp til at det ikke skal tas hensyn til at også kommunale takster normalt ligger på 80 % av omsetningsverdi, eller lavere. Følgen av det vil være at kommunale boligtakster vil bli liggende på 56 % av omsetningsverdi eller lavere. En slik forskjellsbehandling vil tvinge kommunene over på formuesgrunnlagstaksering, stikk i strid med Stortingets vedtak om valgfrihet. KS vil ta opp behovet for at Stortingets vedtak om valgfrihet etterleves i praksis.

    2.  Finansiering av tilrettelegging og forbruk av fellesgoder

    Alle kommuner og fylkeskommuner har fellesgoder som folk står fritt til å benytte seg av. Dette kan være preparerte skiløyper, skilt og annen merking av turstier, tilrettelagte parker og friområder, offentlige toaletter, parkeringsplasser, rasteplasser, søppelspann, kommunale veier, fiskeelver, etc.

    Når andre enn kommunenes egne innbyggere bruker disse fellesgodene, medfører dette utgifter for kommunene. Dette kan også gi betydelige finansieringsutfordringer. Samtidig kan det gi mange positive ringvirkninger for næringslivet i kommunen, blant annet i turistnæringen. For å ivareta begge hensyn er det nødvendig å sikre en bærekraftig finansiering av bruk og tilrettelegging av slike fellesgoder. KS ønsker derfor å starte en dialog med Regjeringen om hvordan dette kan tas videre.

  • Helse- og omsorgsdepartementet

    1. Oppholdsprinsippet

    Oppholdsprinsippet tilsier at personer som oppholder seg i en kommune har krav på helse og omsorgstjenester etter behov. Dette er et godt prinsipp som sikrer hjelp der hvor folk trenger det, og motvirker kompliserte løsninger og oppgjør mellom kommuner. For pasienter med for eksempel rus og samtidige psykiske lidelser som ofte oppholder seg over tid andre steder enn folkeregistrert kommune er det nødvendig med et slikt prinsipp for å sikre gode helsetjenester. Hyttekommuner hvor folk oppholder seg i perioder er en kjent situasjon, men med stadig mer avansert medisinsk behandling som gis i kommuner så kan dette få utslag som er svært ressurskrevende både hva angår spesialisert personale og hyppige besøk for å gi omsorgstjenester for kommunene. Det er vanskelig å se at lovverket tok høyde for dette når adgangen til refusjon mellom kommuner ble fjernet. Et annet eksempel er opplæringstilbud i form av folkehøyskoler eller lignende hvor personer oppholder seg i perioder med omfattende og avanserte behov for helsehjelp på døgnkontinuerlig basis, og dermed har behov for personale i begge kommuner. KS vil derfor be om en gjennomgang av problemstillingen og en mulig endring av lovverket på området. 

    2. Rus-/psykisk helsepasienter med sikkerhetsrisiko

    Antallet sikkerhetsplasser i psykiatrien ble noe redusert i perioden 2008-2015, parallelt med at antallet henvisninger økte. Det er altså et økende antall pasienter med voldsrisiko som forventes å få dekket behovet for helse- og omsorgstjenester i kommunene. I en kartlegging fra 2015 mente fagansvarlige i helseforetakene at 40-50 pasienter i sikkerhetspsykiatrien til enhver tid kunne vært skrevet ut til kommunene, hvis forholdene lå til rette. Samtidig har flere forskningsrapporter (AFI 2014, SINTEF 2018) understreket at kommunene ofte opplever å ha hovedansvaret (og noen ganger eneansvaret) for svært syke pasienter med sikkerhetsrisiko. KS vil be om å få avklart helse- og omsorgssektorenes rammer for å sikre samfunnsansvar, samt avklaring av finansieringsansvaret.

    3. Nasjonale e-helseløsninger er ikke en del av sørge-for-ansvaret

    Helse- og omsorgsdepartementet utreder muligheten for å pålegge helseaktørene (i hovedsak kommuner, fastleger og helseforetak) å bruke og betale for nasjonale e-helseløsninger. De løsningene som vurderes er E-resept, Kjernejournal, Helsenorge.no, Grunndata og HelseID.  Forutsetningene for å vurdere pålegg om bruk og betaling er blant annet at løsningene er viktige verktøy for at aktørene kan oppfylle det lovfestede ansvaret for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester for innbyggerne (sørge-for-ansvaret). KS er ikke enige i at bruk av nasjonale e-helseløsninger er en del av dagens sørge-for-ansvar, slik gjeldende regjeringsplattform har formulert det. KS mener at dersom det gjøres til del av sørge-for-ansvaret må det være tilrettelagt for innføring i kommunal sektor, samt at det vil være å anse som en ny oppgave som må følges opp med finansiering. KS ønsker derfor å drøfte forståelsen av «sørge-for» ansvar med departementet.

    4. E-helseløsninger i kommunesektoren

    Utbredelse av e-helseløsninger i kommunesektoren er et omfattende arbeid som i dag ivaretas av KS e-komp (tidligere «KomUt») i tett samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk og KS. For 2019 er dette finansiert gjennom et spleiselag mellom KS og staten. De 5 millionene som KS har bidratt med for 2019, var en engangsstøtte gitt i en kritisk situasjon knyttet til nedleggelsen av KomUT. Det er viktig for kommunesektoren at arbeidet med utbredelse av nasjonale e-helseløsninger sikres tilstrekkelig og permanent finansiering da det er planlagt et omfattende arbeid med innføring av løsninger i årene fremover. Kompetanse og erfaring som er bygd opp over år står i fare for å gå tapt på grunn av usikkerhet rundt finansiering. KS ønsker en dialog med Regjeringen om en mer varig finansieringsløsning.

  • Justis- og beredskapsdepartementet (Samfunnssikkerhetsministeren)

    1. Vakt og beredskap

    I 2018 kom politiet først til åstedet i bare 15 prosent av alle utrykninger. Brann- og redningstjenesten over hele landet må i stadig større grad overta politi- og ambulanseoppgaver fordi de jobber lokalt og er raskest på plass. Mange av disse oppgavene har staten et ansvar for å løse gjennom politi og helseforetak. Oppgavene og regningen ender likevel ofte opp i kommunene. KS ønsker at dette diskuteres i full bredde i den varslede samfunnssikkerhetsmeldingen og ikke forsvinner til fordel for mange andre viktige samfunnssikkerhetsspørsmål som også skal behandles i samme melding. 

    Kravene til beredskapsordning ble også skjerpet i barnevernet, i første omgang en lovfortolkning. I forslag til ny barnevernslov, foreslår departementet å lovfeste kommunens ansvar for akuttberedskap. Samtidig endrer statlige instanser sin organisering, uten at konsekvenser for kommunenes muligheter til å organisere en forsvarlig beredskap er drøftet. Det er behov for en drøfting av den totale vakt- og beredskapsbelastningen i kommunal sektor, og utilsiktede virkninger av endringer også som følge av endringer i statlig organisering. KS vil derfor anbefale at regjeringen så snart som mulig tar initiativ til en helhetlig gjennomgang av vakt- og beredskapsordninger som kommunesektoren har ansvar for.

    2. Sikker og stabil digital infrastruktur

    Kommunesektoren utvikler og tar i økende grad i bruk digitale tjenester rettet mot innbyggere og næringsliv, og i egen tjenesteyting. Tatt i betraktning den type tjenester som kommunene leverer, blant annet i helsesektoren, er det avgjørende både for tilliten til de tjenestene som leveres og for sikkerheten til brukerne, at den digitale infrastrukturen sikker og stabil. Det er derfor nødvendig med et politisk trykk fra statlig hold overfor utbyggere av kritisk infrastruktur, som for eksempel internett- og mobiltelefonleverandører, strømleverandører og øvrige ekomleverandører for å bedre situasjonen for kommunal sektor, både når det gjelder oppetid, redundans og reservestrømskapasitet. KS forventer digital infrastruktur må ses på som likeverdig med annen infrastruktur når det gjelder investeringer og satsinger på forebygging og risikominimering, og ønsker å drøfte dette med samfunnssikkerhets- og beredskapsministeren

    3. Responsmiljø for uønskede IT-hendelser i kommunal sektor (KommuneCSIRT)

    Den 27. august 2019 starter det opp en KommuneCSIRT – et nasjonalt responsmiljø for uønskede IT-hendelser i kommunal sektor. Organisasjonen er etablert etter initiativ fra Gjøvik og Lillehammer kommuner. For at KommuneCSIRT skal kunne inngå i den nasjonale strukturen for responsmiljøer, må miljøet ha en tydelig styringslinje til et sektordepartement. KS forventer at det igangsettes en prosess for å få på plass en struktur for kommunesektorens tilknytning til responsmiljøene og deres rolle i rammeverket, med utgangspunkt i den etablerte KommuneCSIRT.

    4. Bedre og lærende beredskapsøvelser - incentivordning

    Kommunene har en generell beredskapsplikt. Et viktig tiltak for å styrke kommunenes evne til å fylle ansvaret som følger av denne plikten er å gjennomføre beredskapsøvelser med bred deltakelse fra alle relevante aktører (lærende øvelser). I denne sammenheng er det viktig å oppnå aksept om at bedre, mer utfordrende og lærende øvelser med deltakelse fra relevante aktører, koster penger og at det derfor bør etableres en økonomisk incentiv-/tilskuddsordning på statsbudsjettet fra og med 2021.

  • Klima- og miljødepartementet

    1. Fossil- og utslippsfrie løsninger i kollektivtransporten

    «En viktig grunn til at det i kollektivtransporten allerede er tatt i bruk lav- og nullutslippsalternativer, er at vi har hatt aktører som har gått foran og som har tatt kostnaden ved å være tidlig ute med anskaffelse av ny teknologi», fastslår Regjeringen i sin «Plan for fossilfri kollektivtrafikk i 2025». Disse aktørene er i stor grad fylkeskommuner, som nå har fått betydelig økte driftsutgifter, slik det er dokumentert i en rapport fra Menon Economics/TØI. KS ser nå at andre fylkeskommuner velger fossilbaserte løsninger eller skalerer ned sine utslippsfrie investeringer som følge av kostnadsøkningen. KS vil utfordre Regjeringen på at skal Regjeringens mål om fossilfri kollektivtrafikk i 2025 nås, må det derfor raskt finnes økonomiske ordninger som dekker de økte driftsutgiftene for fylkene som leder an i omstillingen til fossil- og utslippsfri energibruk.

    2. Norsk deltakelse i EU-programmer 2021-2027  

    Regjeringen må sikre deltakelse i EUs sektorprogram for miljø og klima, LIFE fordi det åpner for finansiering, samarbeidsmodeller og tilstrømning av kompetanse kommunesektoren ikke har tilgang på gjennom nasjonale ordninger. Dette må skje uten at det går på bekostning av nasjonale virkemidler, og med forutsigbar nasjonal finansiering og veiledning for å sikre at man tar ut effekten av deltakelse i EU-programmet. 

    KS mener at LIFE kan være et sentralt virkemiddel for implementering av politikk og regelverk i norske kommuner og fylkeskommuner for at Norge skal nå sine mål om klimakutt, bl.a. innen samfunns- og arealplanlegging, regional planlegging, samferdsel, vannforvaltning, lokal forurensning og avfallshåndtering.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Digitaliseringsministeren)

    1. Alle må få tilgang på bredbånd og dekning

    Kommunesektoren forventes å utvikle digitale tjenester til innbyggere og næringsliv, og ta i bruk teknologi i tjenesteytingen. For å oppnå dette, må den digitale infrastrukturen være tilgjengelig der folk bor, arbeider og ferdes. Dekningsgrad og hastighet for den digitale infrastrukturen er helt sentral for videre digitalisering i kommunal sektor. Dette løses ikke av markedet alene. KS mener at staten må finansiere en større grad av utbygging i spredtbygde strøk for å sikre et likeverdig tilbud i hele landet. Det er viktigere å nå de siste 10 % enn å gi høyere kapasitet og hastighet til de som allerede har dekning. KS vil vise til enighetspunktet i regjeringspartienes «bompengeskisse» om økt støtte til utbygging av digital infrastruktur i spredtbodde områder, og be om at dette materialiseres i 2021 budsjettet.

    2. Offentlig ID – sektoruavhengig og tilpasset også barn og unge. 

    Sikker identifisering av medarbeidere er en grunnpilar for samfunnets digitale utvikling, og det gjelder ikke minst i offentlig sektor. Det er viktig for kommunal sektor at arbeidet med offentlig ID baserer seg på løsninger som lar seg implementere uten betydelige krav til lokal infrastruktur, og til et forsvarlig kostnadsbilde for kommunesektoren. Like viktig er det at man ikke etablerer fagsektorvise IDer, men legger til rette for nasjonal ansatt-ID. I dag fremstår utviklingen som fragmentert og med statlige behov som utgangspunkt. Kommunene må sikres like vilkår for deltakelse i utviklingsløp for Offentlig ID for å hindre digitale etterslep og forskjellighet i Norge. De som utvikler løsningen må derfor bidra til at løsningene er tilrettelagt for innføring i kommunal sektor. Offentlig ID for innbyggere må også ivareta behovet for sikker identifisering av barn og unge under 18 år.

    3. Fortsatt klart språk i kommunesektoren

    Nærmere 200 kommuner og fylkeskommuner har satt i gang språkarbeid, og brukertesting blant innbyggerne viser gode resultater. Særlig i digitaliseringens tidsalder, hvor flere av møtepunktene med kommunesektoren blir digitale er det viktig at språket er godt og forståelig for innbyggerne og brukerne av kommunens tjenester. I juni 2020 stopper i utgangspunktet den årlige bevilgningen til klarspråkarbeidet på tre millioner fra KMD. Vi oppfordrer departementet til å videreføre støtten. 

    4. Oppfølging av strategien «Én digital offentlig sektor»

    Juni 2019 la Regjeringen fram strategien «Én digital offentlig sektor». Strategien løper frem til 2025, og skal støtte den digitale endringen i hele offentlig sektor. KS har bidratt i utarbeidelsen av strategien. I den videre oppfølgingen av strategien vil KS understreke behovet samarbeid. KS vil be Regjeringen så raskt som mulig jobbe frem prinsipper for finansiering av fellesløsninger og tjenester sammen med KS for å unngå at det fortsatt blir en vedvarende og forsinkende dialog mellom sektorene.

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Kommunal- og moderniseringsministeren)

    1. Forebygging og håndtering av hatefulle ytringer og trusler mot lokale og regionale folkevalgte – utredning av endringer i lovverk

    4 av 10 folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting har opplevd hatefulle ytringer, og 13 % har opplevd konkrete trusler.Folkevalgte som er blitt utsatt for hat og trusler har stått frem i media og fortalt om konsekvensene av dette. De forteller om redusert livskvalitet, nedsatt lyst til å være lokalpolitiker, at de vegrer seg for å uttale seg i mediene og å fronte saker i kommunale/fylkeskommunale politiske fora. Enkelte har også trukket seg fra sine politiske verv. I neste omgang kan gjentatte rapporter om hat og trusler mot lokalpolitikere, føre til at potensielt politisk interesserte unnlater å engasjere seg i lokalpolitikken. Dersom folk vegrer seg for å stille til valg og for å delta i den politiske og demokratiske diskusjonen, vil dette utgjøre en alvorlig trussel mot demokratiet.

    KS vil derfor be Regjeringen utrede hvordan lovverket kan endres for å bedre forebygge og håndtere hat og trusler m.v mot lokale og regionale folkevalgte, blant annet gjennom å styrke folkevalgtes rettslige beskyttelse i retning av hva ansatte har i arbeidsmiljøloven, la hatefulle ytringer og trusler m.v. rettet mot folkevalgte virke som særlig straffeskjerpende omstendighet i straffesaker, og anerkjenne og inkludere kjønn som juridisk diskrimineringsgrunnlag.

    2. Etterlevelse av rammestyring

    Prinsippet om statlig rammestyring av kommunesektoren for å sikre dem nødvendig handlefrihet, brytes jevnlig. Statlig detaljstyring gir kommunene mindre fleksibilitet og hindrer dem i å gjøre gode prioriteringer basert på lokale behov. Økt statlig detaljstyring gjennom krav og normer på enkeltområder fører til nedprioritering av andre områder. Det legger føringer på hvordan kommunene bruker midlene sine, og er dermed til hinder for lokaldemokratiet. I forbindelse med at KMD nå justerer veilederen for statlig styring av kommunesektoren er det viktig at det legges vekt på etterlevelse av rammestyringsprinsippet, at det tas hensyn til det lokaldemokratiske handlingsrommet, og at de nye retningslinjene følges opp ovenfor sektordepartementene og deres direktorater.

    3. Bidrag til utvikling av heltidskultur

    Utvikling av en heltidskultur er vesentlig for å levere tjenester med god kvalitet. Norske kommunedirektører uttrykker at deltid er en av de tre største arbeidsgiverutfordringene. Andelen som jobber deltid er også en stor arbeidskraftsreserve. Anslag viser at dersom alle ansatte i aldersgruppen 30-60 år som arbeider deltid hadde jobbet heltid ville dette utgjort om lag 32700 årsverk. Granavolden-plattformen (regjeringserklæringen) har flere positive uttalelser om arbeidstid og heltid, og KS vil derfor diskutere hvordan kommunesektoren, og KS, kan samarbeide med Regjeringen for å oppnå målet om en heltidskultur.

    4. Norsk deltakelse i EU-programmer 2021-2027 og Interreg

    Det er ønskelig, og vil være positivt for kommunesektoren, at Regjeringen sikrer norsk deltakelse i EUs programmer. Dette særlig fordi det åpner for finansiering, erfaringsutveksling og nye samarbeidsmodeller. Samtidig vil det bidra til tilgang på nye og annen kompetanse for kommunesektoren. En tilslutning til EUs programmer må skje uten at det går på bekostning av nasjonale virkemidler.

    Videre bør Regjeringen prioritere fortsatt norsk deltakelse i Interreg i den nye programperioden. Dette er særlig viktig for å støtte opp om de nye fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Interreg har fungert godt over lang tid og bidratt til grensenedbygging og styring av nordisk samarbeid. Samtidig viser erfaringer at deltakelse i Interreg fungerer som opplæringsarena for europeisk samarbeid. Interreg bidrar til å bygge samarbeidskonstellasjoner som senere brukes til å gå inn i mer kompliserte/avanserte programmer, som Horistont2020. Gjennom deltakelse i Interreg kan de nye regionene ta på seg en større koordinerende rolle og samle aktører i det internasjonale arbeidet i regionen.

  • Kulturdepartementet

    1. Bilateral avtale på kulturområdet

    KS og Regjeringen har gjennom konsultasjonsordningen inngått bilaterale avtaler som skal være et alternativ til sterkere statlige styringsvirkemidler på sentrale områder. På kulturområdet er det ønskelig å inngå en slik avtale som et virkemiddel for sikre en felles forståelse mellom Regjeringen og KS om utviklingen av kulturområdet i kommunesektoren.  Den nasjonale kulturpolitikken er summen av lokal, regional, og statlig politikk.  En helhetlig nasjonal kulturpolitikk vil kreve strukturert dialog og samhandling mellom alle nivåer.  KS vil ha en ambisjon om at en samarbeidsavtale med Kulturdepartementet har som en sentral målsetning å styrke den lokaldemokratiske innflytelsen i den nasjonale kulturpolitikken.

    2. Regionreformen og styring av kulturinstitusjoner

    I forbindelse med oppfølgingen av kulturmeldingen er det behov for å se nærmere på hvordan fylkeskommunen kan settes i stand til å ivareta styring og oppfølging av kulturinstitusjoner innenfor rammen av nasjonal, regional og lokal kulturpolitikk.  Fylkeskommunene står i en nøkkelposisjon til å fremme kunst og kultur med utgangspunkt i regionenes egne forutsetninger og på deres egne premisser. Det er vesentlig at kulturpolitikk og forvaltningsoppgaver i fylkeskommunene foregår så nær deltakerne, utøvere og publikum som mulig. For å få til dette vil det være behov for å se finansiering, eierskap, myndighet og ansvar i sammenheng. Det er avgjørende for en helhetlig nasjonal kulturpolitikk at finansieringssystemet endres. Dagens tredelte finansiering (lokalt – fylkeskommunalt – statlig) medfører ofte i praksis at staten tar beslutninger, og kommuner og fylkeskommuner må følge opp for å unngå at institusjonene blir tapere. En slik modell vanskeliggjør strategiske beslutninger tatt på bakgrunn av langsiktige, regionale prioriteringer. Når regionene selv bestemmer over egne midler, vil større investeringer kunne gjøres over flere budsjettperioder som har et lengre tidsperspektiv enn de årlige statsbudsjettene tillater. Dette betinger fastere dialog og tillitsbygging mellom de tre forvaltningsnivåene. KS ønsker å drøfte med Kulturdepartementet tiltak for en slik tillitsbygging

    3. Merverdiavgift på kultur- og idrettsområdet

    Mange kommuner prioriterer å bygge nye svømmeanlegg, både med tanke på folkehelsen og svømmeopplæringen. Regelverket for merverdiavgiftskompensasjon og skattemyndighetenes fortolkning av dette gjør at mange kommuner kun delvis får refundert merverdiavgift (refusjons avskjæres for andelen som gjelder bading for innbyggerne mot betaling). En konsekvens er at åpningstidene i anleggene begrenses og folkehelsen er taperen. For å unngå unødvendige begrensninger i bruken av for eksempel kommunale svømmeanlegg ønsker KS derfor at foretas en vurdering av å innlemme flere deler av kultur- og idrettsområdet i merverdiavgiftssystemet, og vil invitere både Kulturdepartementet og Finansdepartementet til dette.

  • Kunnskapsdepartementet (Forsknings- og høyere utdanningsministeren)

    1. Styrket forskning på og med kommunal sektor
    Den samlede nasjonale forskningsinnsatsen er i liten grad rettet mot kommunenes særlige samfunnsutfordringer og står ikke i forhold til de store oppgavene som kommunene har ansvar for. Det er samtidig behov for at det etableres rammebetingelser som bidrar til at kommunesektoren i større grad utvikler sin evne til å ta i bruk forskning og gir rom for innovasjon i alle ledd av sin virksomhet. Det er behov for å iverksette tiltak som bidrar til en styrket forskningsinnsats på og med kommunal sektor, blant annet gjennom å sikre kommunal sektor tilstrekkelig innflytelse når nasjonale forskningsmidler prioriteres.

    2. Øk tilbudet om høyere utdanning knyttet til IKT, digitalisering og endringsledelse

    Det er krevende for kommunal sektor å få tilgang på tilstrekkelig kompetanse til å drive IKT-utvikling, digital transformasjon og gevinstrealisering. Næringslivet sliter med rekruttering av IKT-kompetanse, og utfordringen for kommunal sektor er om mulig enda større. Det er derfor behov for å øke tilbudet om høyere utdanning knyttet til IKT og digitalisering.

  • Kunnskapsdepartementet (Kunnskaps- og integreringsministeren)

    1. Ny regulering private barnehager

    «Ny regulering av private barnehager» har nylig vært på høring. Høringssvarene viser at kommunene er ensidig negative til utvidet plikt til å finansiere nye private barnehager, uavhengig av behov for nye plasser i kommunen. KS mener en slik utvidelse av kommunal finansieringsplikt bryter med nærhetsprinsippet, utfordrer prinsippene bak rammefinansieringen og utfordrer mulighetene kommunene har for å påse at utbyggingsmønster og driftsform er tilpasset lokale forhold. Flere kommuner har allerede overkapasitet, og det er kommunene som må ta ansvaret for kapasitetsendringer i sektoren. Ingen av kommunene med overkapasitet mener dette har bidratt til et bedre tilbud til foreldrene eller økt kvalitet i sektoren. KS vil gjenta dette budskapet i møtet med departementet.

    1. Finansiering av lærernormen og innlemming av midler i ny grunnskolenøkkel

    Kommuneproposisjonen 2020 varsler at midler til lærernormen gjøres særskilt i 2020 (tildeling i tabell C i statsbudsjettet) og at de totale midlene skal videreføres på om lag samme nivå som i 2019. KS hadde forventet tydeligere føringer for midlene allerede i Kommuneproposisjonen, og at det ble varslet at overføringene skulle øke pga helårseffekten av normkravet på henholdsvis 15 og 20 elever på 1-4 trinn og 5-10 trinn. KS beregninger viser at det må tilføres om lag 300 millioner kroner om ingen kommuner skal tape på innføringen, midler til tidlig innsats videreføres og helårseffekten av normene skal fullfinansieres. Manglende signaler i Kommuneproposisjonen gjør budsjettarbeidet for kommunene for kommunene vanskeligere, spesielt når man ikke vet hvilken av de tre forutsetningene for innføringen av lærernormen det legges opp til å endre før midlene overføres rammen og det innføres ny kostnadsnøkkel.  KS eventuelle innspill i møtet må vurderes i lys av hva som beskrives i Statsbudsjettet 2020.

    2. Mangelfull finansiering av bosatte med nedsatt funksjonsevne

    Til tross for at KS og kommunene gjentatte ganger har vist til behovet for økt finansiering av personer med nedsatt funksjonsevne, er det ikke foretatt noen endring av tilskuddet. Det er nødvendig å utvide målgruppen til å omfatte familiegjenforente, samt utvide perioden for tilskudd for de med langtids hjelpebehov. Storbyene har påtatt seg å bosette flere av denne gruppen så sant det blir en bedring i finansieringen. Det er et initiativ som KS vil understøtte i møte med departementet med sikte på 2021-budsjettet, dersom ikke det foreslås en løsning i statsbudsjettet for 2020.

  • Nærings- og fiskeridepartementet

    1. Konkurranse på like vilkår

    Sommeren 2016 satte Regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter. Arbeidsgruppen skulle vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å etterleve EØS-avtalen, og hvilke som ikke er påkrevet, men som kan være ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn. Arbeidsgruppen skulle også vurdere om EØS-avtalen krever at det offentlige må skille ut økonomisk aktivitet i egne selskaper som er skattepliktige og kan gå konkurs. KS ønsker en dialog med departementet om regelverksutformingen slik at Regjeringen utnytter det handlingsrommet EØS-avtalen gir og ikke innfører tiltak som fører til samfunnsmessig ineffektivitet, dyrere tjenestetilbud eller bortfall av tjenester.

    2. Områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet

    Deloitte, sammen med Menon og Oxford Research, arbeider for tiden med en helhetlig områdegjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Arbeidet er av stor betydning for kommunesektoren, og da i særdeleshet fylkeskommunene. Områdegjennomgangen må sees i sammenheng med regionreformen og målene med denne. Leverandørutviklingsprogrammet er også inkludert i gjennomgangen. KS vil på møtet med departementet legge fram kommunesektorens synspunkter om saken, samt få en orientering om status og videre prosess.

    3. Videreføring av leverandørutviklingsprogrammet

    KS er svært fornøyd med at Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) satses på i en ny periode og at det foreligger ambisjoner om en permanent ordning, men er bekymret for hvordan det er tenkt gjennomført. Suksessen med LUP hviler på at det er et fellesskap som representerer kjøper- og selgersiden i en anskaffelsesprosess, samt at de aktuelle virkemiddelaktørene står bak utøvelse og videreutvikling av fasilitatorrollen i LUP. Dersom LUP som ordning blir lagt inn i et større virkemiddelaktørmiljø under statlig/offentlig regi, vil ordningens styringsstruktur nødvendigvis endres tilsvarende. Det gir få, om noen, incentiver til at kjøper- og selgersiden, representert ved KS (og partnerne) og NHO, skal fortsette sitt engasjement på samme måte. Det er en bekymring som KS vil påpeke overfor Regjeringen.

    4. Innovative anskaffelser bidrar til det grønne skiftet

    Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) representerer et samarbeid som er unikt i virkemiddelporteføljen for anskaffelser, ved at aktører som representerer kjøpersiden (KS og en rekke partnere), selgersiden (NHO), og det statlige virkemiddelapparatet (Difi, Forskningsrådet, Innovasjon Norge) jobber målrettet sammen for å fremme innovasjon i offentlig forvaltning og næringsliv. Denne samarbeidsformen har tydeliggjort at strategisk bruk av offentlig sektors innkjøps- og investeringskapasitet har stor betydning som drivkraft for økt tempo i det grønne skiftet. KS ønsker å utfordre departementet på en økt strategisk bruk av dette programmet som virkemiddel for nye grønne løsninger særlig innenfor mobilitet, bygg/anlegg og infrastruktur, og samtidig oppfordre til en videreutvikling av de finansielle risikoavlastningene for utvikling, investering og drift av løsninger innenfor det grønne skiftet.

  • Olje- og energidepartementet

    1. Involvering i vindkraftsaker

    Det er gitt konsesjoner for om lag 23 TWh vindkraftutbygging i Norge, der utbyggingene av om lag 12 TWh ikke er startet opp. Dette ligger utenfor NVEs foreslåtte nasjonale ramme for vindkraft.. Kommunesektoren må bli sterkere involvert i hele prosessen som leder fram til konsesjoner i slike saker og få en annen status som part i sakene. KS vil etterspørre hvordan slik involvering kan sikres.

    2. Økt satsing på forebygging av flom- og skredskader

    Mer enn 160.000 boliger ligger i dag i flom- og skredutsatte områder. Nye faresonekartlegginger, innspill fra kommuner og flere nye hendelser bidrar til at kostnaden knyttet til NVEs liste over utsatte områder med behov for tiltak har økt fra 2,5 milliarder til 3,9 milliarder i 2019. Det er med andre ord behov for en betydelig økt innsats på forebygging. NVEs forslag om en ekstra satsing på minst 200 millioner kroner i året bør derfor tas inn i statsbudsjettet for 2021.

  • Samferdselsdepartementet

    1. Sams vegadministrasjon

    I forbindelse med overføringen av fylkesvegadministrasjonen opplever fylkeskommunene utfordringer knyttet til bl.a. overføringen av ansatte, og midler til drift og investeringer. Det er stor usikkerhet om nivået på omstillingskostnadene, hva som er kostnader knyttet til overgangsperioden og hva som er varige økte kostnader. Samtidig er det usikkert hvor mye midler fylkeskommunene vil få overført. KS vil derfor presentere fylkeskommunenes syn på den videre prosessen, og be om avklaringer knyttet til de økonomiske rammene for overføringen.

    2. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene

    Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er enormt. Til tross for at det har vært en økning i rammene, får fylkeskommunene for lite penger til å kunne drive nødvendig vedlikehold, eller ta igjen etterslepet. Det økende omfanget av ekstremvær gjør dessuten at drift og vedlikehold blir enda dyrere.  KS vil løfte fram behovet for nødvendige budsjettmidler til dette formålet i kommende budsjetter

    3. Avtalen mellom de fire regjeringspartiene om bompenger, bidrag til kollektivtransport, nullvekstmålet, byvekstavtaler m.m.

    Det er uklarhet rundt tolkningen av flere punkter i avtalen mellom Regjeringspartiene, blant annet knyttet til punktene om øremerkingen av det økte statlige bidraget til «reduserte bompenger», samt forutsetningen om fylkeskommunal/kommunal egenandel på 20 % i nye bypakker. KS vil ta opp avtalen, og søke å få en felles forståelse av hva de ulike punktene faktisk innebærer.

    4. NTP 2022-2033

    Det er positivt at NTP-prosessen er endret og at fylkeskommunene og de store bykommunene får gi sine innspill til ny NTP tidlig i prosessen. Kommunene og fylkeskommunene har forståelse for at det er nødvendig å prioritere hva som er de viktigste prosjektene og satsingsområdene i neste NTP og drøfter gjerne resultatene av vårens innspills- og dialogrunde. Også i det videre arbeidet med utformingen av NTP 2022-2033 ønsker kommunene og fylkeskommunene å bli involvert, og KS vil derfor etterspørre hvordan videre prosess for involvering blir lagt opp.