Vi må koordinere innsatsen for naturen

- Vi trenger en mye mer koordinert stat, vi trenger bedre kunnskapsgrunnlag og vi trenger virkemidler for å koordinere innsatsen på tvers av kommune og stat, private og offentlige. Bare slik kan vi sammen ta de kloke beslutningene for å ta bedre vare på naturen og samtidig utvikle samfunnet, sier Helgesen.

Naturen er selve livsgrunnlaget vårt, men naturen er, slik det internasjonale klimapanelet og naturpanelet har dokumentert, i krise. Planter og dyr forsvinner tusen ganger raskere enn normalt, noe som svekker økosystemtjenestene – naturgodene – vi er avhengige av.

Naturkrisen skyldes først og fremst at vi mennesker forbruker for store arealer og slik ødelegger artenes levesteder.  Mange er enig i alt dette. Likevel opplever vi at natur bygges ned, ofte som summen av en rekke enkeltvedtak om utbygging av energi, veier, hytter og annet. Og samfunnet trenger veier, energi, hytter og annet. Kommuner og lokalsamfunn ønsker utvikling.

På hvilken måte bør vi møte naturkrisen nasjonalt? Hvordan kan vi ta vare på natur og utvikle samfunn samtidig?

Dette var tema i debatten «Naturkrisen kommer til et sted nær deg», som KS arrangerte i samarbeid med Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), en del av Arendalsukas hovedprogram onsdag.

Vil ha en felles innsats

Panelet, som i tillegg til Gunn Marit Helgesen bestod av stortingsrepresentantene Kathrine Kleveland (Sp), Une A. Bastholm (MDG) og Nikolai Astrup (H), samt Christian Steel (leder i Sabima), Robert C. Nordli (ordfører i Arendal) og Idar Kreutzer (direktør i Finans Norge), la ikke skjul på at det er en utfordrende situasjon for norske kommuner.

- Folkevalgte i kommunen ønsker arbeidsplasser, men vi må gjøre dette på bærekraftig måte, sa Astrup.

Une Bastholm ga utrykk for at hun vil at mer penger skal overføres til kommunene, slik at de ikke skal måtte velge mellom utbygging og aldershjem.

- Vi setter nasjonale mål, men vi overfører ikke nok penger til kommuner. Vi lar dem ta beslutninger i praksis, siden de har areal myndighet. De blir nødt til å velge mellom aldershjem og natur, sa den avtroppende MDG-lederen.

Over 30 norske kommuner har vedtatt mål om såkalt arealnøytralitet. Disse står foran et viktig og krevende arbeid med å legge arealnøytralitet til grunn for lokal samfunnsutvikling. Vi trenger mer, ikke mindre natur.

Helgesen understreket viktigheten av samarbeid på tvers av sektorene for å kunne oppnå målene.

- Det er slik vi får en bærekraftig arealforvaltning, sa styrelederen.

Foregangskommune

Nordre Follo kommune er blitt trukket frem som et lysende eksempel når det gjelder å beskytte naturen med tanke på arealforvaltning.

- Vi har et mål om arealnøytralitet, noe som også var tilfellet i både Ski og Oppegård kommune før vi slo oss sammen til Nordre Follo. Når vi har vedtatt dette flere ganger betyr det at vi setter naturen høyt, sa Anne-Beth Skrede, leder i utvalget for areal, klima og byggesak, i sitt innlegg.

I strategien til kommunen står det at de skal fortette rundt knutepunktene, blant annet jernbanestasjonen. Samtidig sa Skrede at det hele tiden er en avveining, men at kommunen hele tiden fokuserer på å ha god oversikt for å kunne gjøre de mest naturvennlige vurderingene.

Skrede understreket at Follo ønsker næringsliv og arbeidsplasser til kommunen, og understreket at kunnskap og en god oversikt over hva slags kvaliteter som er i kommunen når det gjelder natur, er viktig for å vite hvor det er mest sårbart, og hvor det absolutt må vernes.