Arbeidsmarked - NAV

Arbeidsledigheten steg marginalt fra januar til februar(sesongjustert!). Målt i personer var det en liten økning: Antall helt ledige økte med 1,2 prosent og antall delvis ledige økte med 0,9 prosent. Men målt som andel av arbeidsstyrken med en desimal var det ingen endring: Antall helt ledige utgjorde 1,7 prosent av arbeidsstyrken og har vært på identisk samme nivå etter juli 2022 hvor den var 1,6 prosent.

Antall ledige og personer på tiltak utgjorde 2,0 prosent, uforandret siden september i fjor. Antall delvis ledige utgjorde i februar 0,7 prosent.  Prosentandelen har ligget på dette nivået siden juli i fjor.

De geografiske forskjellene i utviklingen i arbeidsledighet gjennom det siste halvåret har vært små. Ledigheten har økt mest i Agder med 8,5 prosent, med Vestfold og Telemark på annenplass med 4,2 prosent. I Troms og Finnmark har ledigheten gått ned med 5 prosent, mens antall helt ledige i øvrige fylker har endret seg opp eller ned med mindre enn 2,5 prosent.

Sykefravær

Sykefraværet utgjorde 6,8 prosent av avtalte dagsverk i 2022og har ikke vært høyere siden 2003. Gjennomsnittet siste 10 år er 5,9 prosent, og det høye sykefraværet kan dermed sies å ha bidratt til at arbeidsledigheten har vært så lav som den er. Sesongjusterte tall viser at sykefraværet var på en topp i 1. kvartal, deretter har gått litt ned før en ny økning fra 3. til 4. kvartal til 6,7 prosent.

Varekonsum

Varekonsumindeksen (VKI) falt med hele 22,5 prosent i januar, etter en økning på 12,7 prosent i desember. Fallet var ikke overraskende, og henger sammen med et kraftig fall i bilkjøpene som skyldes økte avgifter på elbiler fra nyttår og dermed veldig mange bilkjøp på slutten av fjoråret.

Også strømforbruket gikk ned i januar, noe som har sammenheng med en kald desember og dermed høyt elforbruk da. VKI var i januar den laveste siden mars 2020, og lavere enn rett før pandemien.

Varehandelsindeksen (VHI), som ikke dekker bilkjøp og strømforbruk, økte med 1,3 prosent i januar. Dette er denne gang en klart bedre indikator for den underliggende utviklingen i varekonsumet, selv om den kan ha blitt påvirket av ekstraordinært mye kjøp av dagligvarer i forkant av den varslede prisøkning i starten av februar.

Etter at en topp ble nådd sommeren 2020, har det vært en tendens til fall i den delen av varekonsumet VHI dekker, noe som åpenbart henger sammen med stadig endrede, men likevel jevnt over bedre muligheter til konsum av tjenester resten av pandemien.

VHI i januar var på samme nivå som rett før pandemien, noe som må betegnes som svakt og kan sies å reflektere en dårlig utvikling i realdisponibel inntekt.

Renter

Gjennomsnittlig flytende rente på utestående boliglån økte 0,16 prosentpoeng gjennom januar og var da oppe i 4,22 prosent. Innskuddsrenta økte i gjennomsnitt med 0,13 prosentpoeng og kom opp i 1,64 prosent.

Siste øking i styringsrenta kom 15. desember i fjor, og den har trolig i liten grad bidratt til å trekke rentene opp i januar. I tillegg ventes styringsrenta å bli satt opp i neste rentemøte som er 23. mars, og mange prognosemiljøer venter at den blir satt videre opp med tilsammen 0,5-0,75 prosentpoeng i løpet av året.

Boligpriser

I gjennomsnitt økte boligprisene med 0,3 prosent fra januar til februar (sesongjustert) og var 0,3 prosent lavere enn for ett år siden. Sesongjustert var boligprisene i februar 2,0 prosent lavere enn toppen i august.

Av de større byene var det bare i Bergen at det var et betydelig avvik i prisveksten i februar sammenliknet med resten av landet. Prisene økte der med 2,9 prosent, mens øvrige store byer lå litt over eller litt under landsgjennomsnittet.

Målt på 12-månedersbasis ligger Oslo, Bergen og Trondheim ganske nær 0-vekst, mens Tromsø ligger på -2 prosent under og Stavanger og Kristiansand ligger rundt 5 prosent vekst.

Disponibel inntekt i husholdningene

Til tross for høy prisvekst i 2022, økte disponibel realinntekt i husholdningene med 1,7 prosent, hvis aksjeutbytte holdes utenom, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Tilpasning til endringer i skattesystemet bidro til svært høye utbytteinntekter i 2021 og en kraftig nedgang i 2022. Disponibel realinntekt (i alt) falt med 3,5 prosent i 2022.

Sparingen gikk kraftig ned i 2022. Begrensede muligheter til å konsumere tjenester under pandemien bidro til rekordhøy sparing i 2020 og 2021. I 2021 bidro også rekordhøye utbytter. I hvert av disse årene ble rundt 14 prosent av disponibel inntekt spart. I 2022 er spareraten foreløpig beregnet til 3,7 prosent. Dette er halvparten av gjennomsnittssparingen siste 15 år, men spareraten var langt lavere i 2006, som var året etter et år med ekstremt høye skattetilpassede utbytter.

At sparingen skulle gå ned fra 2021 til 2022 og bli relativt lav var ikke overraskende. Tvangssparte midler under pandemien, medførte at folk kunne slå seg mer løs i 2022, eller kanskje heller opprettholde konsumplanene selv om den høye prisveksten og de økte rentene reduserte disponibel realinntekt gjennom annet halvår. Sesongjustert falt spareraten gjennom året og var negativ i 4. kvartal, for første gang siden finanskrisen.

TBU for kommuneøkonomien

TBU-Ks første rapport – notater til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren publisert fredag. Rapporten består av to notater om henholdsvis økonomien i kommunesektoren og den demografisk utvikling og de kommunale kostnadene. Det ligger an til lavere netto driftsresultater i 2022 enn året før, men høyere enn anbefalt nivå.

De økte kostnadene som isolert sett følger av demografiske endringer blir nærmere 1 mrd. kroner høyere i 2022, enn lagt til grunn i forrige rapport fra TBU-K. En liknende oppjusteringer er gjort for utsiktene til demografikostnadene i 2024. Det er strømmen av flyktninger fra Ukraina som ligger bak oppjusteringene. 

Notatene kan finnes på regjeringens nettsider her. 

Markeder   

Krona har svekket seg med litt under 1 prosent denne uka. Oljeprisen har i løpet av uka svingt mellom 81 og 85 dollar per fat og endte på 84 dollar fredag ettermiddag, 2 dollar høyere enn i starten. Verdien av oljefondet har steget en del i løpet av uka og «endte» på 13.885 mrd. kroner – 1.500 mrd. kroner mer enn ved årsskiftet.