Arbeidsledighet (NAV)

Arbeidsledigheten gikk i starten av august litt opp, men har deretter gått ned og var tirsdag med 2,8 prosent, 0,3 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av juli. Disse ukestallene er imidlertid ikke sesongjusterte og ledigheten går normalt ned fra slutten av juli til slutten av august. Jeg tror imidlertid det også vil bli en nedgang i sesongjusterte tall, som gjelder for hele august og som kommer fredag i neste uke.

Antall delvis ledige har så langt i august også gått litt ned, mens arbeidssøkere på tiltak har gått tilsvarende opp. Mens antall helt ledige nå ikke avviker mye fra gjennomsnittlig ledighet etter finanskrisen, er andelen delvis ledige betydelig høyere.

Varekonsum

SSBs varekonsumrelaterte indikatorer spriker litt i juli-utviklingen i det varekonsumindeksen (VKI) økte med 0,5 prosent, mens varehandelsindeksen (VHI) falt med 3,6 prosent. Noe av forklaringen ligger i en liten økning i bilkjøp og en litt større økning i strømforbruk som begge er med i VKI, men ikke VHI. Det viktigste er imidlertid at VKI ser dette fra husholdningenes side, mens VHI ser det fra varehandelens side og det er ikke bare husholdninger som «handler»: Dette dreier seg i stor grad om et markert fall i kjøp av byggevarer som følge av voldsom prisøkning. Byggevarer teller mer i VHI enn i VKI. Som tidligere antydet er det grunn til å tro at bygningsinvesteringer, men også vedlikehold, kan bli redusert som følge av prisøkningene.  

Forskjellen i den siste utviklingen manifesterer seg i at VHI har kommet litt ned fra tidligere toppnivåer, mens VKI når en ny topp – riktignok ikke mye høyere enn tidligere toppnivåer. Felles for begge er imidlertid at nivåene i juli ligger langt over toppnivåene før pandemien.

Prognoser fra DNB

Prognosemakerne for norsk økonomi virker å være ganske samstemte i sine «nøytrale» prognoser. DNB venter en økning i BNP Fastlands-Norge på 3,8 prosent i år og 3,5 prosent neste år. I så fall vil den gjennomsnittlige årlige vekten i perioden 2020 til 2022 bli halvannen prosent – som er nær det som regnes som den underliggende veksten i norsk økonomi. De venter at styringsrenta blir satt opp to ganger á 0,25 prosent i år og tre ganger neste år. Rentenivået vil da være litt lavere enn rett før pandemien, og om lag lik gjennomsnittet i 2019.

DNB venter at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir 3,3 prosent i år og 3,0 prosent neste år, mens konsumprisveksten ender på 2,9 prosent i år og 1,7 prosent neste år.

Markeder

Oljeprisen har tatt seg markert opp i løpet av uke og er igjen klart over 70, med vel 72 dollar per fat i skrivende stund. Dette har bidratt til at krona har styrket seg 2,2 prosent i løpet av uka (importveid), mens kroneverdien av fondet har falt litt, etter å ha vært opp rundt rekordnivåer tidligere i uka. Verdien fredag ettermiddag var 800 mrd. kroner, eller 7 prosent, høyere enn RNB-anslaget for starten av 2022.