Nasjonalbudsjett 2021

Finansdepartementet viser i nasjonalbudsjettet (NB21) at de igjen er blant de største optimistene av norske prognosemakere. BNP Fastlands-Norge i 2020 anslås nå å falle med bare 3,1 prosent, mens veksten i 2021 anslås til hele 4,4 prosent, 0,8 prosentpoeng høyere enn SSB og 0,7 prosentpoeng høyere enn Norges Bank. Det er spesielt 2021-tallet som fremstår som optimistisk sammenliknet med andre. Den kvalitative vurderingen av drivkreftene i konjunkturutviklingen avviker ikke så mye fra andre (se f.eks. kommentaren i uke 37). Den største forskjellen for 2021 ligger i et langt mer optimistisk anslag for investeringene i fastlandsbedriftene enn de andre. NB21 har en økning på 5,4 prosent, mens SSB har en nedgang på 1,3 og Norges Bank en nedgang på hele 7,6 prosent.  

På det nominelle området anslås årslønnsveksten til 1,7 prosent i år, mens 2021-anslaget er 2,2 prosent. Ved første øyekast virker anslagene helt greie. SSB har imidlertid påpekt at sammensetningseffekter trolig kommer til å trekke veksten i gjennomsnittlig årslønn opp i år. Rett og slett fordi krisen i stor grad har gått verst ut over lavtlønnsnæringer. Dette forsterkes av at færre unge kommer inn i arbeidsmarkedet i år, og de vil normalt også trekke lønnsnivået ned. SSB anslår at denne effekten vil trekke opp årslønnsveksten med 0,3 prosentpoeng. Anslaget i NB21 tyder på at de har sett bort fra en slik effekt i 2020. I 2021 er det grunn til å tro at det også vil være en sammensetningseffekt, men med motsatt fortegn. Unge og folk i lavtlønnsyrker vil forhåpentligvis komme tilbake i arbeid, mens ledigheten vil øke blant høytlønnede oljearbeidere. Man bør vite hva prognosemakerne har lagt til grunn for å kunne vurdere om hvor like anslagene egentlig er.

Veksten i konsumprisindeksen (KPI) anslås for i år til 1,1 prosent, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn SSB og 0,5 prosentpoeng lavere enn Norges Bank. Det må betraktes som oppsiktsvekkende store forskjeller når det bare gjenstår observasjoner for 4 måneder. Veksten i den underliggende inflasjonen, konsumprisindeksen uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE), anslås konsistent til 2,7 prosent og dermed 0,4 prosentpoeng lavere enn SSB og Norges Bank. Fredagens KPI-observasjon for september viste riktignok en nedgang i den underliggende inflasjonen, men langt fra nok til å gi noe særlig håp for den prognosen. For at anslaget i NB21 på 2,7 prosent som årsgjennomsnitt i 2020 for KPI-JAE skal holde må det underliggende nivået gå ned med 0,7 prosent i hver av de tre neste månedene, slik at 12-månedersveksten i KPI-JAE i desember blir 1,1 prosent.

I 2021 er KPI-vekst-anslaget i NB21, med 3,5 prosent, langt høyere enn de andre prognosemakerne. Skulle NB21-anslagene slå til vil reallønnsfallet neste år bli på 1,3 prosent, mens årets utvikling ville kunne gi en vekst på 0,6 prosentpoeng. Jeg har imidlertid liten tro på prisvekstanslagene fra NB21, og dermed vil reallønnsutviklingen kunne bli mye jevnere i disse årene.

Nasjonalregnskap – august

Den kraftige aktivitetsveksten avtok markert i august. Fastlands-BNP steg med 0,6 prosent og var med det 4 prosent lavere enn i februar, før koronatiltakene, men 8 prosent høyere enn bunnen i april. Eksporten økte klart i august, og det var også vekst i offentlig etterspørsel. På den negative siden falt konsumet litt, og det var et markert fall i investeringene i fastlands-næringene og i boliger.

KPI

Den underliggende inflasjonen målt med 12-månedersveksten i KPI-JAE, gikk ned fra 3,7 i august til 3,3 i september. 12-månedersveksten i KPI var i september 1,6 prosent, ned fra 1,7 prosent i august. Når KPI-veksten gikk mindre ned enn veksten i KPI-JAE har det sammenheng med at elektrisitetsprisene økte klart fra august til september i år, mens de i tilsvarende tidsrom i fjor (mot normalt) gikk litt ned. 12-månederveksten falt for tjenester og importerte varer, men økte for norsk produserte varer.

Det oppdaterte årsanslaget til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene på 1,4 prosent for KPI i 2020 fremstår som meget realistisk i lys av observasjonene fra september.

Boligpriser

Boligprisene økte med 1,3 prosent (sesongjustert) i september. 12-månedersveksten er med det nær 6 prosent. Til tross for markert boligprisvekst i de siste månedene er realboligprisene bare marginalt over den forrige toppen vinteren 2017.

Valuta, fond og oljepris

Oljeprisen har i løpet av uka tatt seg opp med om lag 3 dollar, til vel 42 dollar per fat. Det har ellers vært små bevegelser i disse markedene denne uka.