Høringssvaret er gjengitt i sin helhet:

1. Innledning

Vi viser til deres høringsbrev knyttet til utredningen om foretaksstraff og korrupsjon. KS er positive til Justis- og beredskapsdepartementets initiativ for å modernisere og å forbedre lovgivningen som skal forhindre korrupsjon i privat og offentlig sektor. For norske kommuner og fylkeskommuner er det viktig med et godt lovverk som legger til rette for et mest mulig effektivt arbeid i å forebygge, avdekke og å straffeforfølge korrupsjon i både hos kommunene selv, og i privat og statlig sektor.

Vi er positive til de større grep som utredningen legger opp til. Dette gjelder blant annet lovfesting av kravet om subjektiv skyld for å idømme foretaksstraff. Det synes også å være gode grunner for å fjerne kan-skjønnet knyttet til om foretaksstraff skal ilegges.

Våre vesentlige innspill til høringen knytter seg til to forhold. For det første spørsmålet om adgangen til å ilegge offentlig virksomhet foretaksstraff skal videreføres. For det andre ønsker vi å kommentere forslaget om å innføre en lovpålagt plikt til systematisk antikorrupsjonsarbeid i offentlig sektor. Vi kommenterer disse to forslag i det følgende.

2. Tradisjonell offentlig virksomhet bør unntas fra foretaksstraff

Utredningen drøfter spørsmålet om dagens lovgivning hvor tradisjonell offentlig virksomhet kan idømmes foretaksstraff bør videreføres. Etter vårt syn er det neppe tilstrekkelig grunner til dette. Som utredningen selv peker på, er det en del argumenter mot å ilegge det offentlige foretaksstraff hva angår tradisjonell offentlig myndighetsutøvelse. Foretaksstraff mot offentlig virksomhet består i all hovedsak av bøter. De alternative reaksjonsformene ved foretaksstraff – inndragning og rettighetstap – er i liten grad aktuelle for tradisjonell offentlig virksomhet.

Som det følger av utredningen, innebærer en bot til tradisjonell offentlig virksomhet at man grunnleggende sett rammer tjenestetilbudet og innbyggerne. Etter vårt syn bør ikke da generelle likhetsbetraktninger være et bærende argument for foretaksstraff Spørsmålet om foretaksstraff for det offentlige bør i stedet vurderes ut fra om det alt i alt er tilstrekkelig tungtveiende grunner for foretaksstraff for tradisjonell offentlig virksomhet.

Vi mener det er grunn til å vurdere nærmere erfaringene med foretaksstraff for offentlig virksomhet siden denne ble innført. Vårt utgangspunkt er at det ikke er tilstrekkelig tungtveiende grunner for å beholde adgangen til å idømme foretaksstraff til tradisjonell offentlig virksomhet.

Dersom adgangen til å idømme foretaksstraff blir videreført, er det etter vårt syn nødvendig at lovverket gir klarere føringer på hvordan man skal ta hensyn til det offentlige tjenestetilbudet ved utmåling av foretaksstraffen. Dersom kan-skjønnet knyttet til ileggelse av foretaksstraff blir fjernet, er dette av enda større betydning. Begrunnelsen for eventuell foretaksstraff til offentlig virksomhet gjelder først og fremst signaleffekten som ligger i å ilegge straff, og ikke i selve den økonomiske kostnaden. Dette tilsier at utmålingen av slik foretaksstraff kan være vesentlig lavere enn foretaksstraff ellers.

3. Det er neppe tjenlig med en lovpålagt plikt til systematisk antikorrupsjonsarbeid i kommunene

I utredningen skisserer Høivik forslag han mener bør vurderes i det videre arbeidet. Det første er å innføre regulatoriske krav til antikorrupsjonsarbeid i større virksomheter og i offentlig sektor. Han peker på at det kan gjøres ved en generell bestemmelse som for eksempel skal dekke alle virksomheter av en viss størrelse (det vil også omfatte kommunene). Et alternativ til dette, aktuelt for kommunal sektor, er å innta et krav om forebyggingsarbeid i kommunelovens kapittel 14 om økonomiforvaltning.

Høivik skisserer videre at om et slikt påbud inntas i kommuneloven, vil tilsynet med at forpliktelsen oppfylles måtte følge kommunelovens regler for egenkontroll og statlig kontroll og tilsyn. I sammendraget omtaler Høivik dette som at det også må opprettes et særskilt tilsynsorgan med spisskompetanse på antikorrupsjon - som har ansvaret for å føre tilsynet med at plikten til systematisk antikorrupsjonsarbeid overholdes.

Et særskilt spørsmål i denne forbindelse er om en slik plikt også skal pålegges offentlig sektor, herunder kommunal sektor. Etter vårt syn er det en del vesentlige skiller mellom næringsliv og kommunal sektor i vurderingen av behovet for – og hensiktsmessigheten av – en slik lovpålagt plikt. For privat næringsliv kan blant annet kommersielle hensyn i større grad utgjøre en systemrisiko for korrupsjon enn i kommunal sektor.

For kommunal sektor finnes det i dag et bredt rammeverk for å forebygge, avdekke og håndtere korrupsjon som kommunene er pliktig å følge. For å nevne noen: Straffelovens bestemmelser om korrupsjon, offentleglova som regulerer åpenhet og innsyn, forvaltningsloven med krav til blant annet habilitet og partsinnsyn, kommuneloven om kontroll – både internkontroll og kontrollutvalget, og om krav i årsberetninger, arbeidsmiljøloven om varsling, lov om offentlige anskaffelser, konkurranselov samt en rekke andre relevante særlover.

KS er enig med Høivik i verdien av å ha et antikorrupsjonsprogram i kommunene. Det tar KS også til orde for i Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon som er utgitt sammen med Transparency International Norge. Et slik program kan bidra til å skape bevissthet, holdninger, kunnskap og atferd som gjør at regelverk og rutiner faktisk blir etterlevd. I tillegg til de rettslige rammene gir KS råd til kommunene om betydningen av et godt verdigrunnlag, et tydelig etisk regelverk og arbeid med holdninger og kultur. KS mener at kommuner og fylkeskommuner selv må etablere de systemer og mekanismer som skal til for å sikre et antikorrupsjonsarbeid, slik det passer best hos den enkelte kommune.

En undersøkelse KS fikk gjennomført i 2017 viser at kommunesektoren jobber målrettet for å forebygge og avdekke korrupsjon, og at de har de grunnleggende elementer i etikkarbeidet på plass. De aller fleste kommuner har både nedfelte verdier og etiske retningslinjer. En ny undersøkelse med oppdaterte resultater om dette er ventet på nyåret i 2022.

Selv om KS mener det er vesentlig å ha et effektivt og godt fungerende antikorrupsjonsarbeid i kommunene, kan vi ikke se behovet for å innføre et lovregulert krav om dette. Vi kan ikke se at det er begrunnet hvilken verdi eller nytte et slik krav vil ha. Det framkommer heller ikke hvordan et slik krav antas å styrke antikorrupsjonsarbeidet i kommunene – hvilket bør være et mål.

En lovregulering kan også innebære økt byråkratisering og en risiko for at kommunenes ressurser i større grad går til å dokumentere antikorrupsjonsarbeidet, snarere enn å gjennomføre dette. Etterfølgende tilsyn og kontroll på om kravet følges vil også være ressurskrevende. Det kan i tillegg tenkes at oppmerksomhet på lovkrav, tilsyn og kontroll kan virke dempende på kommunenes egne initiativer ved at de blir mer opptatt av å oppfylle lovens minimumskrav, enn å finne gode løsninger.

Se alt om høringen på regjeringen.no