Den nye IA-avtalen skal bidra til både å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Innsatsen rettes mot arbeidsmiljø og lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Kompetansetiltak for å hindre frafall og bransjeinnretning er viktige innsatsområder.

- Etter krevende forhandlinger er KS fornøyd med innretningen i den nye avtalen. -Vi har fått en avtale som vil tjene kommunesektoren og norsk arbeidsliv godt, og vi er glade for at arbeidslivets parter samarbeider om å redusere sykefravær og frafall gjennom denne avtalen.  Avtalen er godt forankret i mandatet fra KS´ hovedstyre, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Den nye IA-avtalen gjelder fra 1.1.2019 til 31.12.2022.

 

Fakta om IA-avtalen

Historikk:
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått første gang i 2001 mellom partene i arbeidslivet, staten som arbeidsgiver og regjeringen.

Fornyet gjentatte 
ganger, senest 1.1.2019, med følgende parter: Akademikerne, LO, UNIO og YS, samt KS, NHO, Spekter, Virke og staten ved kommunal- og moderniseringsministeren, samt regjeringen ved
arbeids- og sosialministeren.

Hovedmål:

Sykefraværsprosenten skal i løpet av fireårsperioden 2019–2022 reduseres med ti prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for2018 Frafallet fra arbeidslivet skal reduseres. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær.

Økonomisk ramme
: 1,1 milliard fra staten for hele perioden.

De største postene er:

• Bransjeprogrammer, 300 millioner.
• Kompetansetiltak – forsøk, 280 millioner.
• Ny arbeidsmiljøsatsing, 220 millioner.
• Nytt tilskudd til Ekspertbistand, 200 millioner.

Kilde: regjeringen.no

Les mandatet fra KS hovedstyre her:http://opengov.cloudapp.net/Meetings/KS/Meetings/Details/441533?agendaItemId=236343

Hva er nytt?
Den nye IA-avtalen gjelder for hele arbeidslivet. IA-virkemidlene vil være tilgjengelige for alle virksomheter som ønsker å gjøre en innsats. Dialog og samarbeid på arbeidsplassen vil fremdeles være viktig. For å få tilgang til IA-virkemidler skal det ikke lenger skrives en samarbeidsavtale, men tilgang til IA-virkemidler forutsetter dokumentert dialog mellom partene i den enkelte virksomhet. Hvordan dialogen skal dokumenteres skal avklares etter hvert.

Nye mål
Sykefraværet skal ned 10 prosent, sammenliknet med årsgjennomsnittet i 2018. Det settes egne mål på sektor og bransjenivå. Det vi før kjente som delmål 2b, inkludering av personer utenfor arbeidslivet, er tatt ut av avtalen. Andre prosesser, som for eksempel inkluderingsdugnaden, ivaretar dette. Et hovedmål i avtalen er at frafallet fra arbeidslivet skal reduseres vesentlig. Viktige indikatorer her er overgang fra arbeid til arbeidsavklaringspenger og uførepensjon.

Satsing på arbeidsmiljø
Det skal etableres en nettbasert arbeidsmiljøportal for å formidle forskningsbasert kunnskap om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til bransjer, sektorer og virksomheter. Portalen skal være brukerorientert og interaktiv. En slik portal har vi ikke i Norge i dag. Målet er å få på plass en slik løsning i løpet av 2019. Partene har også forpliktet seg til å bidra til bedre og kunnskapsbasert opplæring i arbeidsmiljøarbeid.

Kompetansetiltak
Noen langtidssykemeldte kan på grunn av sykdom eller skade ikke komme tilbake til jobb hos egen arbeidsgiver, men kan fortsatt gjøre annet arbeid dersom de får tilført ny kompetanse. Et nytt virkemiddel i denne avtalen vil være å se på hvordan kompetansetiltak kan benyttes for å redusere frafall fra arbeidslivet. Det skal settes i gang et større forsøksprosjekt i regi av myndighetene.

Bransjeprogram
Det skal settes i gang bransjesatsinger for spisset og prioritert innsats mot spesifikke bransjer. Bransjer med særlig potensial for redusert sykefravær og frafall vil bli prioritert. Bransjesatsingen innebærer en spissing av innsatsen. Hvilke bransjer som blir plukket ut i første omgang er ikke bestemt ennå. IA-partene kommer tilbake til dette.

HelseIArbeid
HelseIArbeid er en satsing på helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling på arbeidsplassen, med rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring som skal fremme mestring og arbeidsdeltakelse. Målgruppen er arbeidstakere som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet grunnet muskel-skjelett og/eller psykiske plager. Ressurser i arbeidslivssentrene skal brukes for få til et større omfang av HelseIArbeid.

Ekspert-tilskudd
For å finne den beste  løsningen for både ansatte og arbeidsgiver i de vanskeligste sykefraværstilfellene kan det være behov for eksperthjelp, for eksempel fra Bedriftshelsetjenesten. Den praktiske ordningen med søknad om tilskudd vil avklares etter hvert.

Forebyggings- og tilretteleggingstilskuddet (FOT)
FOT er fjernet som virkemiddel i IA-avtalen. Mange kommuner har brukt FOT flittig og bidratt til at ansatte gjennom tilrettelegging har kunnet benytte seg av gradert sykemelding. At FOT bidrar til å redusere sykefraværet er likevel ikke dokumentert. Dette tilskuddet er omprioritert til de nye satsingene i avtalen; arbeidsmiljøsatsing, bransjetilnærming, og kompetanseforsøk med mer.

IA-rådene
De regionale IA-rådene har satt IA på dagsorden, med blant annet konferanser. Denne delen av IA-avtalen opphører i sin nåværende form, men arbeidslivets parter kan selv etablere regionale samarbeidsarenaer knyttet til bransjeprogram.

Hva blir som før?

Arbeidslivssentrene
Virksomheter som tidligere har hatt fast kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter (NALS) vil fortsatt beholde dette, med mindre virksomhetskontakten kan ivaretas på en annen og bedre måte.

Egenmeldingsordningen
IA-avtalen skal nå gjelde alle, men partene kan ikke avtale at IA-egenmeldingsordningen skal gjelde alle virksomheter i Norge. De som er IA-virksomheter i dag kan fortsette med IA-egenmeldingsordningen hvis de ønsker det. Dette er mulig ut fra dagens regler i Folketrygdlovens § 8-24.

KS anbefaler medlemmene å videreføre IA-egenmeldingsordningen fordi dette har vært et godt virkemiddel for dialog om sykefravær på arbeidsplassen, og bidrar til å avlaste helsevesenet med oppfølging av korttidssykefravær.

Sykelønn
Regjeringen kommer ikke til å foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, med mindre partene er enige om det. IA-avtalen forhindrer likevel ikke at partene kan diskutere problemstillinger knyttet til sykelønn i avtaleperioden. Sykelønn vil blant annet være et av livsoppholdsgrunnlagene som vurderes i det pågående sysselsettingsutvalget.

Oppfølging av sykemeldte
Det er ikke blitt gjort endringer i reglene for oppfølging av sykemeldte. Men fleksibiliteten i dagens regelverk bør utnyttes best mulig for å sikre en målrettet innsats mot lange og/eller hyppig gjentagende sykefravær. Dette betyr blant annet at virksomhetene må ha god oversikt over den enkelte ansattes sykefravær, og tar initiativ til tidlig dialogmøte 2 og dialogmøte 3 når dette er hensiktsmessig. Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at slike møter avholdes når arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder ber om dette. I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører frem, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere om arbeidsrettede tiltak skal prøves så tidlig som mulig.

Kunnskapsinnhenting: IA-avtalen vil fortsatt stimulere til bedre kunnskapsgrunnlag for å nå avtalens målsettinger.

Hva skjer fremover?
Den nye IA-avtalen gjelder fra 1.1.2019, men alle virkemidlene er ikke klare fra denne datoen. Det gjenstår fortsatt en del praktiske avklaringer, for eksempel hvordan partsdialogen på arbeidsplassene skal dokumenteres før kontakt med arbeidslivssentrene, hvordan det kan søkes om eksperttilskudd, hvilke bransjeprogrammer som blir valgt og hvordan de skal utformes, arbeidsmiljøportal med mer.

KS anbefaler medlemmene å ta kontakt med sin kontaktperson i NAV Arbeidslivssenter for å avklare hvordan kontakten med denne vil være framover.

Hvordan følger KS opp?
KS vil følge opp IA-avtalen ved å samarbeide om utvikling av virkemidlene sammen med partene i IA-avtalen, samarbeide med partene i kommunal sektor spesielt (Best sammen) og utvikle egne satsinger.