KS har i 2018 gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse i samarbeid med Insam AS. Hensikten var å få svar på hva kommuneledelsen oppfatter som de største utfordringene med klimatilpasning i deres kommuner. 113 kommuner svarte, hovedsakelig ved rådmannen eller fra rådmannens ledergruppe. Hele undersøkelsen med bakgrunn og spørsmålene finner du på lenken nedenfor.

De viktigste funnene i rapporten:

  • Overvann er kommunenes største utfordring i arbeidet med klimatilpasning, viser en undersøkelse rettet mot administrativ ledelse i kommunene. Hele 90 % av kommunene mener at ansvarsområdet oppleves som en utfordring.
  • Videre oppfattes bemanning (88 %), kommunens økonomi (83 %) og kompetanseutvikling (79 %) å være de tre største organisatoriske utfordringene for kommunesektoren. 
  • Undersøkelsen viser samtidig at klimatilpasning er best integrert i de deler av kommunenes styringssystem som er definert i plan- og bygningsloven (arealplaner, byggesak mm) samt i det lovbestemte arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).
  • Hele 90 % av kommunene ser behov for styrking av statlige finansieringsordninger for klimatilpasning.  Deretter følger behov for kompetanseutvikling (67 %) og avklaring av kommunenes ansvar relatert til klimatilpasning (65 %).
  • Blant kommunenes egne virkemidler anser hele 79 % at det er behov for å styrke integrasjonen av klimatilpasning i de overordnede plan- og beslutningsprosessene.

Tallene er basert på svar som dekker andel fra i noen til meget stor grad oppleves som en utfordring eller har behov for å styrkes. Fremover skal undersøkelsen brukes som et viktig kunnskapsgrunnlag i KS’ interessepolitiske arbeid overfor statlige myndigheter.

- Vi har lenge sett at vi trenger en opptrappingsplan for klimatilpasning i Norge. Det kommer til å koste å håndtere klimaendringene og det er penger kommunene ikke har. Vi trenger også et nasjonalt organ for å samordne innsatsen slik at vi får samlet virkemidlene under en helhetlig forvaltning, sier Helgesen.

KS ønsker å samarbeide med regjeringen og de ulike sektormyndighetene som i dag sitter på hver sin flik av løsningene, men hvor ingen har muskler nok til å få fortgang i arbeidet med klimatilpasning alene. Derfor blir tiltakene som skal til for å håndtere naturfare rundt i landet puslete og i en del tilfeller også uhensiktsmessige sett i forhold til behovet.

- Et eksempel på dette er at det i dag ikke finnes forsikringsordninger som dekker offentlig infrastruktur godt nok. Vi får dekket gjenoppbyggingen av en bro til slik den var, men ikke gjenoppbygging med slik standard at den tåler neste flom. Det virker nokså meningsløst for de fleste av oss når vi tenker på at faren for skade øker i takt med klimaendringene, sier Gunn Marit Helgesen.