Publisert: 23.04.2021

Arbeidsledighet (NAV)

Antall helt arbeidsledige gikk ned med 2000 personer siste uke og er da på nivå med situasjonen før påske med en ledighetsrate på 4,2 prosent. Bruttoledigheten som inkluderer arbeidsledige på tiltak gikk litt mindre ned og utgjør fremdeles 4,9 prosent av arbeidsstyrken tirsdag i denne uka. Antall delvis ledige gikk også litt ned og inkludert dem gikk arbeidsledigheten ned til 7,3 prosent.

Nedgangen i antall helt arbeidsledige var mest markert i Vestfold og Telemark og Nordland.  Ledigheten gikk ned innen alle hovedkategorier yrker som NAV operer med. Ledigheten er fortsatt klart høyest innen reiseliv og transport med 13,1 prosent av arbeidsstyrken. Butikk- og salgsarbeid ligger også langt over gjennomsnittet med 7 prosent. For å bygg og anlegg og industriarbeid ligger ledigheten litt under 5 prosent og dermed noe over gjennomsnittet.  

Ukestallene er ikke sesongjustert, men alle typer ledighet ligger uansett på historisk høye nivåer. Antall helt ledige var tirsdag 70 prosent høyere enn gjennomsnittet på 2000-tallet før korona, og 30 prosent høyere enn det høyeste nivået i noe enkeltår i perioden.  

Byggeareal

Igangsetting av bygg gikk også opp i mars, både for boliger og andre bygg. Igangsettingen av boligareal (sesongjustert) har i løpet av to måneder gått opp 20 prosent, men januartallet var spesielt lavt. Det ser nå ut til å ha vært en underliggende tendens til økning etter et bunnivå i august i fjor og igangsettingen i mars var 12 prosent høyere enn gjennomsnittet i 2020.

Igangsetting av andre bygg gikk kraftig opp i mars, til et nivå klart høyere enn i noen måned i 2020. I fjor var igangsettingen nesten like høy i en måned; oktober, hvoretter den falt klart tilbake igjen. Det er derfor for tidlig å si at tendensen til nedgang gjennom fjoråret nå er snudd, men det er klart at dette var en svært positiv observasjon med tanke på investeringsaktiviteten i fastlandsnæringer og aktiviteten byggenæringen.

SSBs konjunkturbarometer

Barometeret viser at industrilederne er generelt relativt optimistiske når det gjelder utviklingen i 2. kvartal. Sysselsettingen meldes være om lag uendret fra forrige kvartal. Ordetilgangen faller for investeringsvarer, men øker samlet sett. Kapasitetsutnyttelsen er beregnet til knappe 79 prosent, som er 1 prosentpoeng under gjennomsnittlig grad av utnyttelse fra 1990.  

Industriens rolle i norsk økonomi

Verdiskapingen i industrien har de siste 10 årene stått for rundt 9 prosent av verdiskapingen og sysselsettingen i Fastlands-Norge. Andelen har vært fallende i lang tid. Sektorens betydning for norsk økonomi er imidlertid større enn det disse andelene tyder på. Det har sammenheng med en av grunnene til at andelen av fastlandsøkonomien har falt, nemlig «outsourcing». Dette er noe som gjelder alle bransjer, men industrien mer enn de fleste andre. Når industribedriftene går over til å kjøpe tjenester fra andre istedenfor å ha dem innomhus, får endringer i aktiviteten i industrien desto større konsekvenser for etterspørselen rettet mot andre næringer. En forenklet måte se betydningen av slike ringvirkninger, er å se andelen produktinnsatskjøpene utgjør av næringens verdiskaping. Den er nærmere 50 prosent større for industrien enn for Fastlands-Norge tototalt. Industrien står også for en betydelig andel av eksporten fra Fastlands-Norge og er derfor helt sentral som frontfaget i lønnsoppgjørene.     

Markeder

Små endringer siste uke i markedene jeg pleier å omtale. Oljeprisen har gått litt ned. Oljefondet er fredag ettermiddag knappe 200 mrd. kroner lavere enn siste ukes toppnivå, men er likevel på et historisk høyt nivå, f.eks. 35 prosent høyere enn nivået ved inngangen til 2019. Målt i faste priser innebærer knappe tre og et halvt års verdiøkning en heving av 3-prosentbanen på over 60 mrd. kroner. Det er mye! Men det endrer ikke bildet at offentlige finanser på lang sikt er under press, så lenge vi skal oppføre oss på en bærekraftig måte. Utfordringen er kanskje også knyttes til tittelen «Whats Goes Up - Must Come Down»…..