Uke 5: Boligpriser, gjeld, renter, oljefondet i 2021, markeder og uttalelser fra Finanspolitisk råd

Boligpriser

Boligprisene økte med 2,1 prosent i januar (sesongjusert). På 12-månedersbasis økte prisveksten med 1,6 prosentpoeng til 6,8 prosent. Økningen har trolig blant annet sammenheng med nye dokumentasjonskrav ved salg som trolig har redusert tilbudet, men også medført en systematikk i at det var en økt andel «tipp-topp» boliger som ble solgt. Ut fra dette og renteøkningene som er på veg er det liten grunn til å tro at det vil være en vedvarende kraftig boligprisvekst framover.

Av de seks største byene var prisveksten høyeste i Oslo og lavest i Tromsø. 12-månedersprisveksten var likevel lavest i Oslo med 4,3 prosent. Tromsø, Stavanger og Bergen lå med fra 7,0 til 8,7 prosent i et midtsjikt, mens Trondheim og Kristiansand topper med rundt 10 prosent boligprisvekst.

Renter

Flytende boliglånsrenter på utestående lån økte marginalt i desember til 1,96 prosent. Renta på nye utlån adskilte seg lite fra de utestående.

Styringsrenta ble satt ned med 1,25 prosentpoeng i mars 2020 og videre ned til 0 i mai 2020. Boligrenta falt fra februar til mai med 1,0 prosent, men beveget seg deretter langsomt nedover med til sammen 0,2 prosentpoeng til september 2021. Styringsrenta ble satt opp med 0,25 prosentpoeng i to omganger i andre halvår i fjor - i september og desember. Rentene på utestående lån begynte å øke i november og hadde fram til utgangen av desember økt med 0,2 prosentpoeng.

Styringsrenteøkningen i desember har åpenbart ikke virket mye inn på rentenivået husholdningene stod overfor i samme måned. Renta på nye lån vil ganske sikkert øke i januar, mens det vil ta noe mer tid før endringen begynner å virke på de utestående lånene. Erfaringen fra rentenedsettelsen viser at det tar lang tid før en endring i styringsrenta slår fullt ut i rentene husholdningene står overfor.

Innskuddsrenta uten binding gikk ned med 0,9 prosentpoeng fra februar 2020 til juni 2021, men det meste var unnagjort per juli 2020. I november og desember gikk innskuddsrenta marginalt opp. Ettersom nedgangen i styringsrenta har vært mye større enn nedgangen i disse innskuddsrentene, kan man ikke vente særlig økning med det første.

Gjeldsvekst

I kommunesektoren gikk gjeldsveksten på 12-månedersbasis ned fra november til desember. Gjeldsveksten i kommunesektoren har gått klart ned gjennom de tre siste kvartalene av 2021. Nedgangen kan generelt skyldes bedret kommuneøkonomi eller svak utvikling i investeringene, eller begge deler. Begge deler kan se ut til å være svaret.

På bakgrunn av den store merskatteveksten i fjor virker det sannsynlig at kommunesektorens økonomi sett under ett bedret seg i fjor, til tross for den overraskende svært høye kostnadsveksten. Tall fra nasjonalregnskapet viser en tendens til volumnedgang i kommunale investeringer gjennom 2020 og de tre første kvartalene av 2021. Investeringskostnadene i løpende kroner (verdi) var i de tre første kvartalene i fjor litt lavere enn i tilsvarende kvartaler året før.

Gjeldsveksten i husholdninger og bedrifter endret seg ikke fra november til desember og er fortsatt om lag 5 prosent. Det er en relativt beskjeden gjeldsvekst når byggekostnader vokser svært mye og også andre priser har vært på veg opp. Dette peker i retning av at investeringsutviklingen både i næringslivet og i boliger kan være relativt svak og indikerer at renteøkningen «virker».

Oljefondet i 2021

Verdien av oljefondet ved årsskiftet er offisielt rapportert til 12.340 mrd. kroner. Avkastningen var 1.580 mrd. kroner eller 14,5 prosent. Det tilsvarer nærmere 50 prosent av fastlands-BNP. Avkastningen av aksjer var nær 21 prosent og eiendomsinvesteringene nær 14 prosent. Rentepapirene ga en negativ avkastning på 1,5 prosent. Nesten ¾ deler av fondet er investert i aksjer, ¼ del i rentepapirer, 2,5 prosent i unotert eiendom, og 0,1 prosent i unotert infrastruktur.

Markeder

Markedsbevegelsene har vært relativt moderate gjennom uka. Oljeprisen har svingt rundt 90 dollar per fat, men kom fredag ettermiddag opp i 93 dollar per fat. Importveid har krona svingt en del, men er fredag bare litt sterkere enn for en uke siden. Kroneverdien av oljefondet har falt ytterligere, og fondet er fredag ettermiddag 500 mrd. kroner mindre verdt enn ved utgangen av 2021.

Uttalelse fra Finanspolitisk råd (tidligere Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser

Finansdepartementets uavhengige modellutvalg, har fått utvidet mandat og ny kortversjon av navnet. Steinar Holden leder utvalget som torsdag kom med sin første uttalelse i tråd med nytt mandat. Her kommer et knippe punkter av interesse (Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser (med uttalelse) - regjeringen.no) «pedagogisert» av undertegnede:

1. Langsiktig bærekraft i statsfinansene
   
   
   1. Utvalget mener at et inndekningsbehov slik Perspektivmeldingen fra i fjor viser, ikke nødvendigvis er en indikasjon på at politikken er feilslått eller ikke bærekraftig.
      
      
      1. Vekst i produktiviteten innebærer at fremtidige generasjoner blir rikere enn oss, og det kan derfor argumenteres for at de selv bør finansiere standardhevinger og konsekvenser av økende levealder. En politikk som fører til at flere står lenger i jobb og et pensjonssystem som tar hensyn til at vi lever lenger, vil bidra til dette.
      2. Politikken må innrettes slik at det er liten risiko for å havne i en situasjon med en finanspolitikk som ikke er bærekraftig.
         
         
   2. Sårbarhet ved Oljefondets rolle/handlingsregelen
      
      
      1. Dagens regel er at budsjettunderskuddet (strukturelt og oljekorrigert) over tid skal tilsvare 3 prosent av fondsverdien ved inngangen til budsjettåret.
      2. Det er 35 prosents sannsynlighet for et verdifall på over 25 prosent i løpet av en femårsperiode.
      3. Nye oljeinntekter innebærer en sikkerhetsmargin, ettersom de nye inntektene ikke leder til økt utgiftsmulighet før de er realisert – og da bare 3 prosent av dem.
         1. Men fondet vokser og potensialet for nye inntekter for å dekke opp kraftig nedtur på verdens børser/økt kroneverdi reduseres.
      4. Risikoen for store endringer i fondet kan håndteres på forskjellige måter, blant annet
         1. Sikkerhetsmargin/buffer
         2. Begrense bruk til fondets kontantstrøm som vil være mindre volatil enn fondets markedsverdi.
      5. Utvalgets flertall forslår at det gjøres et større utredningsarbeid for en justering av handlingsregelen i retning av en kontantstrømsregel (litt uklart nøyaktig hvordan, men utbytter og renteinntekter utgjør åpenbart mye av kontantstrømmen).
         
         
   3. Finanspolitikken 2020-22
      
      
      1. Større budsjettunderskudd enn 3 prosent av oljefondet er helt OK i unntaksår som under pandemien. Overordnet har det vært en riktig politikk. Viktig at ekstrapengebruken er midlertidig.
      2. Utvalget virker litt kritiske til den midlertidige stimuleringen av oljesektoren gjennom «oljepakken», og gir argumenter for en raskest mulig utfasing.
      3. Utvalget peker på at økte overføringer uavhengig av strømforbruk for at husholdningene skal kunne håndtere de ekstreme strømprisene er gunstig fordi de ikke svekker spareinsentivene.
      4. Utvalget peker på at økningen i oljepengebruk siste tre år, utenom koronakostnader, har tilsvart om lag 0,6 prosent av fastlands-BNP årlig. Denne store økningen står i kontrast til perspektivmeldingas varsler om stramt handlingsrom framover.