Norges Bank (NB) endret ikke styringsrenten på torsdagens rentemøte og prognosene er lite endret fra sist og avviker på kort sikt lite fra SSBs siste prognoser. NB venter ingen renteendringer framover. De ser for seg en meget stabil utvikling og at den meget beskjedne høykonjunkturen vil bli enda mer beskjeden, men holde seg ut 2022. De antar at arbeidsledigheten (AKU) til neste år kommer ned i 3,5 prosent. Den siste observasjonen ligger på 3,9 prosent, så anslaget synes noe optimistisk. KPI-veksten i 2020 anslås til 2,2 prosent, mens SSBs prognose lyder på 1,8 prosent. Lønnsveksten anslås til 3,4 prosent i år og 3,2 prosent i 2020. At lønnsveksten skulle bli lavere neste år enn i år, fremstår som pussig når de venter lavere ledighet, uendret prisvekst og svakere krone.

Antall registrerte arbeidsledige hos NAV, var om lag uendret fra november til desember, og har vært svært stabil fra og med april. Ledigheten i desember var 0,1 prosentpoeng lavere enn 12 måneder tidligere.

Den moderate nedgangen i igangsettingen av boligbygg (m2) ser ut til å fortsette etter å ha svingt rundt en stabil trend i andre halvår i fjor og første halvår i år. Igangsettingen i november var om lag 13 prosent lavere enn gjennomsnittet for juli 2018 til juni 2019.

Igangsettingen av andre bygg, som inkluderer næringsbygg og hytter, falt klart i november, men økte enda klarere i de to foregående månedene. Det har vært en tendens til nedgang etter en veldig høy observasjon i mai. Utviklingen kan imidlertid også beskrives som relativt stabil etter et hopp opp i andre halvår i fjor.    

Personstatistikk viser at inntekten til medianhusholdningen reelt sett faktisk var litt lavere i 2018, enn i 2013. 2015 var hittil toppunktet for medianhusholdningen. Regnet per forbruksenhet (som tar hensyn til stordriftsfordeler og antall barn), var det en liten økning fra 2013 til 2018, men nedgang fra både 2014 og 2015 til 2018.

Mer detaljerte tall viser at det er markerte forskjeller i utviklingen siste fem år mellom ulike husholdningsgrupper, jf. Fig. 1 fra SSB gjengitt nedenfor. Medianhusholdningene for enslige foreldre både med små og større barn, har hatt den største nedgangen. Par uten barn i arbeidsdyktig alder yngre enn 30 og 45 og eldre, har hatt den største økningen. Et stort spørsmål er i hvilken grad disse inntektsendringene skyldes endringer innen husholdningsgruppene, eller har sammenheng med endringer i faktorer som individuell lønnsvekst, arbeidsledighet, eller endringer i stønads- og skatteregler. Jeg vil tro at det for noen grupper kan være endringene i sammensetningen av gruppene som er viktig. Det ser ut til at grupper som blant annet består av voksne i alder 30-44 år, har en spesielt svak utvikling som kanskje kan ha sammenheng med den store flyktningeinnstrømmingen i 2015/16.

(Chrome nettleser anbefales) 

Bilde uten beskrivelse

Ulike indikatorer for den samlede inntektsfordelingen viser små endringer siste 4-5 år. Mye av det lille som er av endringer henger sammen med skattemotiverte utbyttebetalinger i 2015 som økte noen av indikatorene for ulikhet det året. En bør imidlertid være oppmerksom på noen svakheter ved denne statistikken. Det dreier seg om inntekt - og ikke forbruksmuligheter. Det siste påvirkes spesielt av den enkelte formuessituasjon. Tilfanget av offentlig finansierte personlig konsum er likeså noe som ikke inngår, men som er av betydning. 

Norge kom på 4. plass i prisjustert BNP per innbygger i 2018, jf. Fig. 2 under. Betyr det at vi er 4. «rikest» i Europa? Luxembourg bør man se bort fra da det er mange som arbeider der som bor i nabolandene. Irland må man nesten også se bort fra fordi det er noen tekniske grunner til at BNP er blitt skyhøyt og resultatet reflekterer neppe det man egentlig ønsker å måle. Resultat for Sveits er derimot trolig nokså reelt. Men ligger vi på 2. plass? Tja. BNP er ikke det optimale begrepet for å si noe om hvor rik en nasjon er. Den norske oljeutvinningen gir store BNP-bidrag, men med dagens oljepriser reflekterer store deler av disse inntektene grunnrenta av en ikke-fornybar ressurs – og innebærer dermed en flytting av formue fra under «bakken til banken». På den annen side utgjør realavkastningen av oljefondet en inntekt god som noen. Den var riktignok negativ i 2018, men hvis man isteden ser på den forventede avkastningen definert som 3 prosent av fondet, blir den større enn grunnrenta. Hvis vi er opptatt av levekårene i landet er inntektsfordelingen viktig. Og hvor godt det er å bo i et land, kan i stor grad defineres ut fra andre indikatorer enn BNP. 

Fig. 2

(Chrome nettleser anbefales. Kilde: SSB)

Bilde uten beskrivelse