Arbeidsledige ifølge NAV

Siste uke var det en liten nedgang i helt og delvis arbeidsledige, men en liten økning i arbeidssøkere på tiltak. Samlet sett var det en liten nedgang, men fortsatt er hele 6,9 prosent av arbeidsstyrken ledig.

Normalt er det svært få delvis arbeidsledige ifølge NAV-tall, men det har vært en sterk økning av delvis ledige i forhold til før pandemien. Antall helt ledige inkludert arbeidsledige på tiltak, den såkalte bruttoledigheten, er ledighetsstørrelsen det normalt fokuseres på. Helt arbeidsledige utgjør nå 3,8 prosent av arbeidsstyrken, mens bruttoarbeidsledigheten er oppe i 4,4 prosent. Arbeidsledigheten (helt ledige) er spesielt høy for aldersgruppene 20-39 år, med vel 5 prosent. Det er tilnærmet ingen forskjell mellom 20- og 30-åringer. 

Til tross for at antall helt arbeidsledige er mer enn halvert fra toppen, er ledighetsraten fremdeles høyere enn noe årsgjennomsnitt siste 15 år, og 50 prosent høyere enn gjennomsnittet siste 15 år. De ukentlige ledighetstallene sesongjusteres ikke, og det er i desember normalt færre ledige enn i året samlet. Det betyr at den underliggende arbeidsledigheten er noe høyere enn ukestallene viser.

Nasjonalregnskapet

Det var overraskende sterk aktivitetsvekst i oktober. Fastlands-BNP økte med 1,2 prosent. ¼ av økning stammer fra et usedvanlig godt tradisjonelt fiske, men veksten for øvrig er likevel langt høyere enn det de fleste hadde regnet med og langt bedre enn det som følger av svarene i Norges Banks regionale nettverk, jf. nedenfor.

Med den overraskende sterke veksten i oktober var BNP Fastlands-Norge bare 1,5 prosent lavere enn i februar. Det kan virke lite, men nedgangen fra februar er egentlig ikke den mest relevante tallmessige beskrivelsen av den økonomiske situasjonen. I februar hadde en moderat konjunkturnedgang vært virksom i et halvt år og analysene i Norges Bank konjunkturrapport fra juni indikerte at konjunktursituasjonen må ha vært nær nøytral i februar. Hvis BNP Fastlands-Norge skulle indikert den samme konjunktursituasjonen som i februar, måtte BNP ha økt med den underliggende veksten i økonomien (trendveksten) i de påfølgende åtte måneder. Forutsatt en trendvekst (pro anno) på 1,5 prosent, manglet BNP-nivået i oktober 2,5 prosent på å være i samme konjunktursituasjon som i februar. Til sammenlikning var det maksimale negative BNP-gapet i etterkant av oljenedturen i 2014 bare 1,55 prosent ifølge Norges Banks tidligere nevnte konjunkturrapport. 

Aktivitetsveksten i oktober, kan i stor grad spores tilbake til klar vekst i husholdningenes tjenestekonsum, oljeinvesteringer, boliginvesteringer, økt eksport av tradisjonelle varer og tjenester samt offentlig konsum. Volumet av tjenestekonsumet, oljeinvesteringene og tjenesteeksporten ligger alle i oktober langt under nivået fra februar, og kan ikke forventes å gi kraftfulle underliggende vekstbidrag til økonomien i de neste månedene. Husholdningenes varekonsum, som viste en liten nedgang i oktober, ligger derimot langt over nivået fra februar og må forventes å kunne bidra til en del vekst i den nærmeste tiden.

En viktig faktor bak at aktivitetsnivået i Norge har kommet såpas høyt som det har, er utviklingen i importen. Importen var i oktober fremdeles 9 prosent lavere enn i februar, noe som innebærer at den samlede etterspørselen rettet mot norsk økonomi er blitt betydelig mindre importintensiv. Dette kan igjen i hovedsak føres tilbake til de kjente fenomenene at grensehandelen er redusert og den kraftige reduksjonen i utenlandsreiser, både innen fritids- og næringslivssegmentet. I tillegg kommer imidlertid også en svak utvikling i næringslivsinvesteringer, som normalt er meget importintensive.

Regionalt nettverk

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter tilnærmet ingen produksjonsvekst neste halvår, og rapporterer at aktiviteten siste tre måneder nesten ikke hadde økt sammenliknet med de tre foregående. Lønnsveksten i 2021 ventes bli 2,4 prosent. 

Industriproduksjon

Industriproduksjonen gikk opp med 0,6 prosent i oktober, men lå da fremdeles 2,5 prosent under februar-nivået. Den oljerelaterte delen av industrien ligger 9 prosent under nivået i februar, mens resten av industrien (samlet) tilnærmet er oppe på februar-nivået. For euroområdet var nedgangen i industrien 4 ganger så stor som i Norge. I september lå industriproduksjonen i euro-området fremdeles så mye som 6,4 prosent lavere enn i februar.

KPI

Den underliggende inflasjonen falt kraftig i november, noe som overrasket de fleste prognosemakere. 12-månedersvektsten i konsumprisindeksen uten energivarer og avgiftsendringer (KPI-JAE) kom inn på 2,9 prosent, ned 0,5 prosentpoeng fra oktober. Elektrisitets- og drivstoffprisene falt markert slik at konsumprisindeksen (KPI) i november bare lå 0,7 prosent over samme måned året før. Det innebar en nedgang i prisstigningstakten på hele 1,0 prosentpoeng fra måneden før.

Elektrisitetsprisen var i november nær 35 prosent lavere enn november i fjor. Dette bidro isolert sett til å trekke KPI-veksten ned med 1,4 prosentpoeng i november, mens energivarene samlet bidro med 1,8 prosentpoeng. Reelt reduserte avgiftssatser trakk ned med 0,4 prosentpoeng.  

Fallet i den underliggende inflasjonen henger sammen med fall i prisstigningstakten for importerte og norskproduserte varer, og tjenestegruppen «utenom husleie som har andre viktige kostnadskomponenter enn lønn». Prisen på flyreiser gikk blant annet ned 16,9 prosent fra måneden før.

Utviklingen i kronekursen påvirker prisutviklingen for importerte varer, med ulik grad av tidsforsinkelse. Kronestyrkingen etter bunnivået midt i mars trekker prisveksten ned, mens den forutgående svekkelsen trekker opp. Begge disse kreften er ganske sikkert fremdeles sterke, og i tillegg kommer tilpasningen til norske grossister og detaljister. Det er også et betydelig innslag av det vi kan kalle tilfeldigheter, og spesielt nå når effektene av korona kan tenkes gå i mange retninger. Forutsatt uendret kronekurs framover, er det ikke opplagt hvordan prisstigningstakten for importerte varer vil utvikle seg de neste månedene, men over litt tid vil prisstigningen dempes. Med mindre krona styrker seg ytterligere, må en imidlertid regne med at den kronesvekkelsen vi har hatt gjennom de siste åtte årene, isolert sett vil trekke i retning av høyere norsk inflasjon i lang tid sammenliknet med en situasjon uten kronesvekkelsen.

På årsbasis ligger krona an til å svekkes med 6-7 prosent i år, vel det dobbelte av året før. Som årsgjennomsnitt ligger importprisen for varer utenom jordbruksvarer så langt i år 2,7 prosent høyere enn gjennomsnittet for i fjor. Prisveksten på disse varene var 1,3 prosent i fjor. Norske kostnader/avanse forklarer en svært varierende del av prisene til norske husholdninger av slike varer. For mange billige varer kan de være helt dominerende, men langt mindre dominerende for dyre varer – som elbiler. En må regne med at den i et historisk perspektiv svake kronekursen vil trekke i retning av relativt høy prisvekst på importerte varer i lang tid framover. Om importprisveksten på kort sikt vil falle eller stige som følge av kronebevegelsene vi har bak oss, er derimot usikkert.  

Prisutviklingen for råolje og i kraftmarkedet peker mot en klar økning i energiprisene fra november til desember. For meg ser det fremdeles ut til at KPI-veksten i år enten blir 1,4 prosent eller 1,3 prosent. Utsiktene for prisstigningen neste år har lenge vært høye, spesielt som følge av de lave energiprisene i år. Terminprisene i kraftmarkedet har kommet klart ned i takt med en våt og mild høst, mens utsiktene for oljeprisen ikke har endret seg så mye. Det ligger an til at de prisdrivende impulsene fra energiprisene dermed vil bli noe mindre enn tidligere forventet. Reduserte avgiftssatser på en del grensehandelsvarer trekker i samme retning.

SSBs siste prognose

SSB er litt mindre pessimistiske for utviklingen i både 2020 og 2021 enn i august, og nå ganske på linjen med Nasjonalbudsjettet for 2020, men fremdeles vesentlig mindre optimistiske for veksten i 2021. BNP Fastlands-Norge ventes å falle med 3,0 prosent i år, og stige med 3,7 prosent neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg høy neste år og bare så vidt krype under 4 prosent i 2022 og 2023.

Det er naturlig å se den reduserte pessimismen i SSBs prognoser, som følge av den overraskende høye veksten i oktober, og at det ser ut til at vaksineringen kommer raskere i gang enn det de tidligere har lagt til grunn. De venter dermed en betydelig vekst etter sommeren 2021. Jeg er litt bekymret for at de overvurderer hvor raskt vi kommer ut av pandemibegrensningene og virkningen av mere tradisjonelle konjunkturmekanismer. Vi kan få en tredje smittebølge som gir utfordringer i første halvår 2021. Svak internasjonal utvikling, fall i etterspørselen fra oljevirksomheten samt svak utvikling i fastlandsnæringenes investeringer er momenter som jeg frykter vil føre til at veksten i andre halvår kan bli svakere enn det SSB anslår.

Som årsgjennomsnitt ventes god vekst i de aller fleste etterspørselskomponenter i 2021. Men som tidligere ventes oljeinvesteringene å falle, og investeringsveksten i fastlandsnæringen antas bli beskjeden. Tradisjonell eksport ventes heller ikke øke veldig mye, og mindre enn nedgangen i år.

Som følge av bedringen i økonomien legger SSB til grunn at styringsrenta vil bli satt litt opp alt sommeren 2021. Fram til utgangen av 2023 er prognosen basert på at renta øker med til sammen 1,0 prosentpoeng fra dagens nivå.

Årslønnsveksten anslås nå til 2,4 prosent i 2020 og 2,1 prosent i 2021. 2020-veksten langt over frontfagsøkningen henger delvis sammen med tidligere omtalte sammensetningseffekter. De peker imidlertid nå også på beregninger basert på observasjoner som peker mot en høyere underliggende lønnsvekst i privat sektor enn tidligere lagt til grunn. Etter min mening kan det også dreie seg om sammensetningseffekter. I rapporten pekes det på at nasjonalregnskapet vil kunne registrere en lavere årslønnsvekst i 2020 enn den rene lønnsstatistikken, knyttet til den statistiske behandlingen av permitterte. Dette reflekterer at permitterte i inntil tre måneder, oppfattes som sysselsatte i nasjonalregnskapet og at det gjennomgående er arbeidstakere med relativt lav lønn som har blitt permitterte. 

KPI-veksten anslås til 1,3 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Sistnevnte er vesentlig lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet på 3,5 prosent. Denne nedgangen kan delvis føres tilbake til tidligere omtalt utsikter til en demping av veksten i strømprisene og endringer i avgiftsopplegget fra forslaget i nasjonalbudsjettet.

Her er SSBs siste konjunkturrapport

Oljepris, kronekurs og fond

Klare markedsbevegelser også denne uka. Mandag morgen var fondet rekordstort med en verdi på godt over 11.000 mrd. kroner, men verdien falt raskt rundt 200 mrd. kroner som følge av kronestyrking. Torsdag svekket krona seg markert, og fredag var den importveide kronekursen litt svakere enn for en uke siden, og oljefondet er fredag ettermiddag over 10.950 mrd. kroner. Oljeprisen kom torsdag over 50 dollar per fat.