Detaljomsetningsindeksen (DOI) var uendret fra juli til august. Varekonsumindeksen (VKI), som også inkluderer bilkjøp og strømforbruk, steg 0,3 prosent etter en nedgang på 1,5 prosent måneden før. Samme varekonsum som i august i de neste månedene («overheng») vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på henholdsvis 0,6 prosent for VKI og 0,4 prosent for DOI. Det ligger dermed an til av veksten i varekonsumet i år blir klart lavere enn den underliggende veksten i fastlandsøkonomien (2,0 prosent).

Boligprisene gikk sesongjustert opp med 0,2 prosent fra august til september og realboligprisene er fremdeles klart lavere enn toppen i 2017. (Ujustert falt boligprisene med 1,1 prosent, men det er altså normalt at boligprisindeksen er lavere i september enn i august.) Boligmarkedet for landet som helhet virker dermed å være i rimelig god balanse. Det er imidlertid forskjeller mellom regioner, med høyest press i Oslo og lavest i Stavanger. På kort sikt, fra måneden før, lå veksten i Asker/Bærum og Romerike på topp med 0,9 prosent og Oslo hadde 0,7 prosent, mens prisene i Stavanger gikk ned med 0,5 prosent. På 12-månedersbasis er prisveksten høyest i Oslo og lavest i Stavanger. I ett femårsperspektiv ligger Stavanger fortsatt dårligst an med et prisfall på 9 prosent, mens Oslo på topp har en nominell oppgang på 45 prosent. Til sammenlikning steg boligprisene i denne perioden for landet som helhet med 26 prosent.

Utvalget som har vurdert vannkraftsbeskatningen kom med sin innstilling mandag. Hovedgrepene er å fjerne de viktige kommunale skatteelementene konsesjonsavgift og konsesjonskraft, og redusere eiendomsskatten betydelig. Den statlige grunnrenteskatten foreslås i utgangpunktet økt tilsvarende. Naturressursskatten, som inngår i inntektssystemet og dermed i stor grad deles med kommuner uten vannkraft, foreslås opprettholdt. De peker også på å øke naturressursskatten på bekostning av den statlige grunnrenteskatten dersom politikerne i større eller mindre grad ønsker å kompensere kommunesektoren for det eventuelle inntektsbortfallet.

Motivet til utvalget er edelt – å gjøre skatten slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter også er bedriftsøkonomisk lønnsomme og dermed vil realiseres. Grunnrenteskatt er i teorien en meget gunstig skatt sett fra en effektivtetssynsvinkel, men den har en svakhet ved at den ikke tar hensyn til negative eksterne virkninger (miljøkostnader). Det må tas hensyn til på annen måte. Hvor gunstig den ellers er effektivitetsmessig, vil være helt avhengig av detaljene – for eksempel hvordan grunnrenta regnes ut. Bransjen selv (Energi Norge) sier at forslaget er feil medisin og at forslaget ikke vil ha den ønskede effekten.

Forslaget vil, slik det nå står, ha markerte negative inntektskonsekvenser for mange kommuner. Fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel er det uheldig at det ikke vil være noen skatt som kan representere miljøkostnader og lokale kostnader i form av båndlegging av arealer, slik som konsesjonsavgiften og konsesjonskraft gjør i dag. Det ligger i utgangspunktet da heller ikke an til noen skikkelig kompensasjon for disse kostnadene lokalt, og det blir lite igjen av prinsippet om at lokal verdiskaping skal avspeiles i lokale inntekter, et prinsipp som er nedfelt i Det europeiske charteret for lokalt selvstyre.  

Statens pensjonsfond utland (oljefondet) har svingt mye i løpet av uka: Fra tirsdag til torsdag – begge ca. klokka 16 - falt verdien av fondet med 200 mrd. kroner, til tross for at krona svekket seg med om lag 0,6 prosent i løpet av de to dagene. Kronesvekkelsen dempet nedgangen med nærmere 60 mrd. kroner. 200 mrd. kroner betyr isolert sett 6 mrd. kroner lavere 3-prosent-bane (krittstreken for oljepengebruken). Verdien av fondet fredag formiddag var 9.650 mrd. kroner. Det er trolig klart over regjeringens anslag i mandagens statsbudsjett for utgangen av året, og har således isolert sett neppe noen betydning for vurderingen av realismen i denne delen av budsjettet. Men det illustrerer handlingsregelens begrensninger nå som fondet har blitt svært stort og behovet for å justere regelen.

Den importveide kronekursen viste torsdag årets hittil svakeste krone, 4,5 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for i fjor. I noen grad har dette sammenheng med at oljeprisen har falt. Konsekvensene for norsk prisstigning hvis en så svak krone skulle holde seg i tiden framover er først og fremst at inflasjonen i 2020 kan bli høyere enn tidligere forventet. Lav oljepris og nedgang i elektrisitetsprisene (som markedet for fremtidskontrakter indikerer) vil kunne trekke i motsatt retning.