Innlegget sto på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 15. august. Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS.

I DN 4. august er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Michaelsen intervjuet om en mulig ny større reform av helsetjenestene som partiet vurderer. I første omgang vil Ap igangsette pilotforsøk med et system der de statlige sykehus og kommunenes helse- og omsorgstjenester får felles eierskap, felles finansiering og ledelse. Hensikten er å unngå glippsoner mellom sykehusene og primærhelsetjenestens ansvar for nødvendig helsehjelp til innbyggerne.

Michaelsen understreker at de lokale aktørene, det vil si kommuneledelse og sykehusledelse, må ønske et slikt forsøk for at det skal bli en realitet. Det er vi glade for. Dersom kommuneledelse, eventuelt grupper av kommuner, og sykehusledelse selv tror at dette har noe for seg, og prioriterer ressurser til å forberede og følge opp et slikt forsøk, vil det være interessant også for KS å delta i en følgeevaluering.  Selv uten noe nasjonalt påtrykk kan kommuner og helseforetak allerede i dag fritt snakke sammen om og planlegge slike eventuelle forsøk.  Og skulle de ønske å gjennomføre det, gir forsøksloven allerede i dag nasjonale myndigheter mulighet til både å godkjenne og delta i slike forsøk.

Vi vil imidlertid advare nasjonale myndigheter mot å skape forventninger om at dette vil bli den nye store kommende helsereformen, og mot å igangsette sentralt styrte forsøksordninger eller rekrutterings- og motiveringskampanjer for å få mange kommuner med i såkalte pilotforsøk.  Den advarselen gjelder uansett valgresultat.

Enda en ny og lite utredet «forvaltningsreform» i helsetjenesten vil ikke løse behovet for samhandling. Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er grunnleggende forskjellige og arbeider på ulike måter og innenfor helt ulik kontekst. En felles forvaltning vil ikke kunne forene disse. Mens spesialisthelsetjenesten er opptatt av diagnoser, behandling og helbredelse, er primærhelsetjenesten i tillegg grunnleggende opptatt av funksjon og mestring i hverdagen. Store organisasjonsprosesser vil i verste fall avlede oppmerksomheten fra det viktigste oppdraget vi har overfor pasientene; å jobbe enda bedre for å skape god kvalitet i tjenesten, blant annet gjennom bedre sammenheng og kontinuitet mellom nivåene.

KS vil advare nasjonale myndigheter mot å skape forventninger om at dette vil bli den nye store kommende helsereformen.

Samhandlingsreformen bidro til å sette en retning i arbeidet med å utvikle samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten fordi dette er så viktig for innbyggerne. Alle kommuner, alle sykehus og alle partier anerkjenner dette behovet. Mye positivt har også skjedd på dette feltet over hele landet de senere år. Ikke minst har lovpålagte samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner bidratt med både forventninger og forpliktelser til tettere og mer systematisk samhandling til beste for helsetjenestenes brukere.

 

Men vi er på langt nær i mål.  Den aller viktigste oppgaven for nasjonale myndigheter de kommende år er etter vår mening å legge til rette for den digitale samhandlingen mellom helsenivåene. Det å få realisert de store ambisjonene som Stortinget har vedtatt på dette området (Én innbygger – Én journal), vil gi store gevinster for både ansatte i, og brukere av tjenestene. Det digitale løftet dette innebærer, krever store økonomiske ressurser og lederressurser, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi ønsker fullt fokus – her i ordets rette betydning – på denne oppgaven. Vi tror det er langt viktigere og langt mer målrettet for både gode brukeropplevelser og effektiv forvaltning enn å begynne å røre på nytt i organisasjonskart, budsjettansvar og ansvarsfordeling over hele landet. Dette løftet er noe alle partier også sier at de vil være med på å realisere. Vi vil holde fast på dette hovedsporet – og si nei takk til andre sidespor som kan dukke opp i valgkampen.