Publisert: 12.04.2019
KS støtter intensjonen med fagfornyelsen som er å bidra til et verdiløft for skolen gjennom bedre sammenheng mellom formålsparagraf, ny overordnet del og læreplanene for fag. Målet er å gjøre opplæringen mer relevant og framtidsrettet og legge til rette for en aktiv elevrolle med bedre mulighet for dybdelæring er avgjørende for elevenes læring og utvikling. Det må være førende i en debatt om hvilket innhold som skal beskrives i læreplanene, mener KS.
- KS vil peke på at innovasjon og entreprenørskap kan bidra til en mer framtidsrettet praksis, men dette er underkommunisert i læreplanene, sier avdelingsdirektør for kultur og utdanning i KS Erling Lien Barlindhaug. - De tre tverrfaglige temaene må få en tydeligere forbindelse til kompetansemålene i læreplanene for fag slik at det er klart hvilken faglig kompetanse som forutsettes for å løse de store samfunnsutfordringene. Fagkompetansen er en forutsetning for de tverrfaglige og kreative prosessene som kan bidra til å finne nye løsninger. Lærere og andre aktører i utdanningssystemet trenger den kunnskapen som fagfeltet innovasjon kan gi om hvordan elevene kan oppøve sin kompetanse til å finne de nye løsningene som dagens og fremtidens utfordringer vil kreve.
Om læreplanarbeidet
Læreplanene skal fastsettes som forskrift i Kunnskapsdepartementet innen 1. november 2019. Læreplanverket uttrykker skolens samfunnsmandat og er en forskrift, men regnes også som lærernes verktøy for planlegging av elevenes læringsarbeid og egen pedagogisk praksis. Læreplanverket har fått en ny overordnet del som består av et verdigrunnlag, samt prinsipper for elevenes læring og prinsipper for skolens praksis. I tillegg er det utviklet læreplaner for alle grunnskolens fag og for fellesfagene i videregående opplæring. Det er disse som er på høring nå.
Det er satt ned læreplangrupper som nå utarbeider læreplaner for programfag for yrkesfaglig utdanningsprogram og for studieforberedende utdanningsprogram. Disse læreplanene ikke er på høring nå og vil ikke omtales i denne artikkelen.
Viktig intensjon for fagfornyelsen
Ny overordnet del ble vedtatt høsten 2017 og har dermed vært førende for læreplangruppenes arbeid. Evalueringen av Kunnskapsløftet viste at det var svake sammenhenger mellom de ulike delene av læreplanverket i Kunnskapsløftet, og det er derfor en viktig intensjon for fagfornyelsen at de ulike delene skal henge godt sammen slik at elevene i praksis vil oppleve at verdigrunnlaget en del av arbeid med fag. Andre viktige intensjoner for fagfornyelsen er dybdelæring, en aktiv elevrolle, tverrfaglighet, framtidsretting og at skolens brede formål blir bedre ivaretatt.
Det utvikles nå en teknologisk læreplanvisning som skal bidra til å tydeliggjøre sammenhengene i læreplanverket slik at sammenhengen mellom for eksempel verdiene i overordnet del, teksten om tverrfaglig temaer i innledningen Om faget og kompetansemålene framstår tydelig. Dette gjøres ved å kode de ulike delene av læreplanverket. Dette skal også bidra til at progresjonen i læreplanverket blir tydeligere.
Fra læreplanutvikling til ny praksis
Intensjonene for arbeidet er gode og svarer godt til de signaler KS fikk i medlemsdialogen om framtidas kompetanse i 2015:
- Et bredt kompetansebegrep
- Et helhetlig utdanningsløp
- Nye samarbeidsformer
- Nye arbeidsformer
- Teknologiens muligheter og utfordringer
I fagfornyelsen er det er et mål at elevene skal utvikle den brede kompetansen som framtidas arbeids- og samfunnsliv vil ha behov for. Det helhetlige utdanningsløpet vektlegges med gode sammenhenger både til barnehagens lekende og utforskende tilnærming til læring og til arbeidslivets vektlegging av innovasjon og samskaping. Samskaping har vært et bærende prinsipp for hele arbeidet med fagfornyelsen. KS har deltatt aktivt i arbeidet sammen med fagforeningene, Elevorganisasjonen, UH- sektoren og statlige myndigheter. På regionalt nivå har de samme aktørene lagt til rette for stor aktivitet. Nå er vi i ferd med å gå over i en fase hvor kommunene selv vil ta ansvaret, og det vil være behov for arenaer hvor ulike lokale aktørene kan møtes i tolkningen av de nye læreplanene. Til syvende og sist vil det være avgjørende for ny praksis at profesjonsfelleskapene i og på tvers av skolene får tid og mulighet til å drøfte de nye læreplanene, og at lærerne prøver ut ny praksis.
Ny overordnet del sier dette om skoleutvikling og profesjonsfellesskap:
God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur.
Kommunene må legge til rette
Videre står det også at skoleeiere, skoleledere og lærere har et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen. Kommunenes rolle i den neste fasen av fagfornyelsen er å ta ansvar for og legge til rette for at de nye læreplanene blir realisert i skolen. Mediedebatten knyttet til høringen kan få stor betydning for hvilke holdninger elever, foreldre, lærere og andre vil ha til de endringer som må gjøres. Det vil utvilsomt være mange meninger om hvorvidt ulike innholdselementer er godt nok ivaretatt i de nye læreplanene. Da er det viktig å huske på at intensjonene om dybdelæring, prioritering av det viktigste og profesjonsansvar, vil kreve endring. Dersom stofftrengselen i læreplanene skal ned for å gi tid og rom til fordypning, må kompetansemålene nødvendigvis utformes på et mer overordnet nivå enn i dag og alt vil ikke kunne nevnes.
Lærerne må avgjøre
Nytt læreplanverk med overordnede kompetansemål som legger til rette for profesjonelt skjønn, vil kreve at lærerne drøfter og planlegger lokalt for hvordan eleven skal utvikle sin kompetanse i løpet av de to-tre årene som kompetansemålene gjelder for. Hvilket innhold og arbeidsformer som et undervisningsopplegg da må inneholde, er det altså opp til lærerne å avgjøre. Det er et stort ansvar for kommunene å sørge for at dette ikke blir noe den enkelte lærer blir sittende med alene. Det vil være umulig. Dette er en jobb for profesjonsfellesskapet der lederne er aktivt med. De nye tverrfaglige temaene kan oppleves som krevende dersom koblingen mellom overordnet del, innledende tekst og kompetansemål er for løs. Dette kan forbedres i læreplanene. Innovasjon burde uttrykkes mer eksplisitt som et fagfelt for nyskaping slik at lærerne vet hvor de kan finne mer kunnskap om hvordan løse komplekse utfordringer og finne nye løsninger.
Lokalpolitikerne sitter til syvende og sist med ansvaret for at barn og unge i deres kommune oppnår den kompetansen som beskrives i læreplanverket. Dette ansvaret krever innsats, men ikke en innsats som innsnevrer det profesjonelle handlingsrommet. Gjennom dialog og samhandling kan de folkevalgte, administrasjon, tillitsvalgte, leder, lærere, elever og foreldre finne fram til hva som kreves lokalt for å virkeliggjøre fagfornyelsens intensjoner. Det vil være mange meninger om hvorvidt disse læreplanene er noe bedre enn tidligere læreplaner, men til syvende og sist er det på den enkelte skole i lokalsamfunnet at barn og unge skal få mulighet til å utvikle sin kompetanse slik at de kan bli aktive, kritiske og kreative elever som finner morgendagens løsninger.
I løpet av 2020 vil KS ta initiativ til regionale ABSOLUTT-program i mange fylker. Lokalpolitikernes rolle og ansvar for at Fagfornyelsens intensjoner blir realisert, vil være en naturlig del av et slikt program. ABSOLUTT- programmet er utviklet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og ble omtalt i Meld. St. 21 (2016-2017)Lærelyst. De folkevalgte er hovedmålgruppe, men deltar sammen med administrasjon, barnehage- og skoleledere og tillitsvalgte. Programmet kan være et godt supplement til folkevalgtprogrammet.
Les mer om utviklingsprogrammet ABSOLUTT
Gi svar på høringen om nye læreplaner
