Grunnskole 2019: Hva viser Udirs skolebidragsindikator, og hva viser den ikke?

Hva må man være oppmerksom på?

Indikatorene viser en del av et større bilde

Indikatorene viser kun en del av et større bilde. Skolenes forutsetninger, muligheter og faktiske bidrag til elevenes læring, trivsel og utvikling finner man bare når man ser skolebidragsindikatoren i sammenheng med annen informasjon.

Skolebidragene er kompliserte å fortolke

Bak indikatorene ligger presise mål og metoder. For eksempel vil man på en bedre måte enn tidligere kunne identifisere og synliggjøre godt arbeid på skoler med lave forventede resultater, og vica verca.

Samtidig er det en utfordring at skolebidragene er relativt kompliserte å forstå og fortolke. Dette kan utgjøre en risiko når man bruker dem som styringsinformasjon.

Indikatorene gir ingen svar på hvorfor noen skoler gir høyere bidrag

Indikatorene gir heller ingen svar på hvorfor noen skoler og kommuner klarer å heve elevenes resultater mer enn forventet.

Dette blir fulgt opp, bl.a. ved at KS har igangsatt en FoU som undersøker kommunens politiske og administrative styring, og hvordan dette kan ses i sammenheng med skolenes ulike resultater. Regjeringen har også varslet at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å skaffe kunnskap om hva som kjennetegner skoler som bidrar mest, og de som bidrar mindre til elevenes læring.

Null i skolebidrag?

Skolebidrag for landet er lik null, og er satt som utgangspunkt for beregningen av skolebidraget Det gjør at man naturlig vil få skoler over og under gjennomsnittlig bidrag.

Om resultatene er som forventet, dvs som landssnittet, er skolebidraget lik null. Det betyr ikke nødvendigvis at elevene ikke har gode resultater, eller har hatt en positiv utvikling i resultater.

Forventede resultater