Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viser nå en nokså flat utvikling i arbeidsledigheten, etter økning fra 2. til 3. kvartal 2019. I gjennomsnitt for perioden november 2019 til januar 2020 var ledigheten 3,9 prosent. Det var en økning på 0,1 prosentpoeng fra ett år tidligere, men en nedgang med 0,1 prosentpoeng for tremånedersperioden oktober-desember. Bak denne lille ledighetsnedgangen ligger først og fremst en nedgang i arbeidsstyrken, men det var også en liten økning i sysselsettingen. NAVs tall for registrerte arbeidsledige fortsetter å holde seg på det samme lave nivået som gjennom store deler av fjoråret, eller endog litt lavere.

At varekonsumet (Varekonsumindeksen) falt i januar er på ingen måte oppsiktsvekkende. Det har vært en fallende tendens gjennom det siste halvåret. I tillegg må fallet i januar tilskrives den milde vinteren som medfører lavt energiforbruk. Bilkjøpene har stått på stedet hvil, og Detaljomsetningsindeksen som ikke har med verken energivarer eller bilkjøp steg således med 0,5 prosent. Det kan jo høres veldig bra ut, men må ses på bakgrunn av et fall i desember på hele 2,1 prosent.

Gjeldsveksten i husholdninger og bedrifter gikk på 12-månedersbasis ned i januar, men steg i kommunesektoren. Utviklingen for husholdningene og bedriftene er i tråd med langsiktige tendenser og er et trekk som peker mot lavere vekt i norsk økonomi. Gjeldsveksten i kommunesektoren har derimot svingt rundt et relativt høyt nivå i det siste året, og økningen i januar ser ut til å være en fortsettelse av den utviklingen. 

Det nye Korona-viruset har åpenbart klare effekter på verdens børser og like åpenbart er at det har hatt realøkonomiske virkninger, spesielt i Kina, og at mer vil komme. Verdiskapingen i Kina rammes når byer stenger og flere enn vanlig er syke. Redusert internasjonal etterspørsel har rammet noen, mens det ellers er frykt og forventninger som skaper effekter i Norge. Reisevirksomheten globalt reduseres. Noen effekter kommer via børsen. Oslo Børs har falt kraftig, med 12 prosent på få dager, men dette må ses på bakgrunn av kraftig økning gjennom lang tid. Realøkonomiske virkninger av endringer på børsen i Norge er i seg selv normalt nokså beskjedne. For Norge som helhet har jeg vanskelig for å tro at viruset skal ha noen synlig effekt på verdiskapingen før eventuelt i mars. Da tror jeg effektene kan bli synlige, men ikke veldig store.

Hvis betydningen av viruset internasjonalt blir relativt stor, vil konkurranseutsatt næringsliv rammes klart og særlig reiselivet. Selv om den delen av norsk økonomi ikke er så stor, vil det bli klare ringvirkninger til andre næringer. Jeg tror likevel at de potensielt største effektene på norsk realøkonomi vil komme hvis det skulle bli mange smittede i Norge. Noen av disse effektene er rett og slett knyttet til økt sykefravær i en periode og mulige restriksjoner på ulike typer aktiviteter. Etterspørselen vil ganske sikkert avta mer enn det som direkte følger av flere syke slik at privat konsum i en periode vil kunne stige klart mindre enn mer langsiktige forhold skulle tilsi. Det vil bidra til lavere vekst i verdiskapingen og trekke sysselsettingen litt ned. Når utbruddet er på retur vil etterspørselen imidlertid trolig hente inn mye av det tapte. En periode med lavere forbruk og høyere sparing vil øke kjøpeevnen når «lysten» til forbruk tar seg opp.

Hvis utbruddet går forholdsvis raskt over og ikke veldig mange smittes trenger ikke virkningene på norsk økonomi i 2020 bli særlig store. Ifølge Finansavisen anslår NHO foreløpig at veksten i verdensøkonomien kan reduseres med 0,2 prosentpoeng, mens de ifølge Dagens næringsliv mener følgene kan bli store. Rentesettingen i Norges Bank vil påvirkes. Økning av rentene fremstår nå som helt urealistisk på ganske lang sikt. Rentekutt kan derimot fort bli en realitet.

Oljeprisen har falt og er tidlig fredag 50 dollar per fat. En ganske langvarig pris på dette nivået vil trolig likevel bare ha små negative effekter på etterspørselen fra petroleumsnæringen, som uansett trolig er på veg ned. En periode med lavere oljeinntekter og dermed innskudd i oljefondet – har liten innvirkning på fondet og dermed for finanspolitikk og oljepengebruken, sammenliknet med effektene av børsuroen. Børsfallet internasjonalt har bidratt til at oljefondet i løpet åtte dager har falt med 650 mrd. kroner. Til sammenlikning er anslaget for statens samlede netto kontantstrøm fra oljevirksomheten i 2020 anslått til 245 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2020. Fallet i verdien av oljefondet er dempet av økte obligasjonskurser og av at krona har falt i verdi. Torsdag var den importveide kroneverdien 1,7 prosent lavere enn syv dager tidligere og nær 5 prosent svakere enn årsgjennomsnittet for 2019. Dette er den svakeste importveide kronekursen som noen gang er målt. Krona har falt ytterligere på starten av fredag.