Årslønnsveksten i 2018 er beregnet til 2,8 prosent, som forventet.

Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS

Nasjonalregnskapstall for 2018 viser vekst i BNP Fastlands-Norge på 2,2 prosent, og med et klart oppsving i 4. kvartal, viser nye tall fra SSB. Det er flere tilfeldige faktorer som bidrar til dette resultatet, som et uvanlig godt fiske og svake vekstvilkår i jordbruket kvartalet. Konklusjonen om en moderat underliggende konjunkturoppgang i tråd med forventingene står seg imidlertid godt.

Det er petroleumsinvesteringene og «lagerendring og statistiske avvik», og i mindre grad tradisjonell eksport, som kan sies å ha vært «faktorene» bak konjunkturoppgangen i 2018. Samtidig gikk ingen av hovedkomponentene i etterspørselen direkte dårlig med unntak av boliginvesteringene. Bidraget fra lagerendring kan imidlertid betraktes som en advarsel om at det er noe galt i tallene. Feilen(e) er likevel trolig i mindre grad knyttet til BNP-veksten, men at det er noen av etterspørselskomponentene som har vokst mer enn det tallene nå sier (alle tallene vil bli gjenstand for revisjoner i ett og et halvt år framover). En nærliggende kandidat er investeringene i fastlandsnæringene som tidligere er blitt kraftig oppjustert og som ifølge dagens tall vokser med beskjedne 1,8 prosent.

Når det gjelder den siste utviklingen – veksten fra 3. til 4. kvartal - er driverne på etterspørselssiden nøyaktig de samme som for året, med tillegg av at tradisjonell vareeksport også bidro klart (mens tjenesteeksporten falt). Når det gjelder det at konjunkturoppgangen fortsatte  - er det også viktig at boliginvesteringene (bygging) gikk fra klar nedgang i første halvår til flatt (bitteliten vekst) gjennom andre halvår.

BNP i alt økte i 2018 med bare 0,5 prosent, som en følge av lav volummessig petroleumsproduksjon. På et års sikt er denne volumutviklingen av svært liten betydning: «Det er prisene som teller for det som teller». Næringens viktighet for norsk økonomi ut over å generere inntekter til det offentlige, er knyttet til etterspørselen etter arbeidskraft, løpende forbruk av varer og tjenester i produksjonen og ikke minst investeringene. Hvis man skal bruke BNP i alt til noe fornuftig – bør det være som verdi (løpende priser) og ikke volumutvikling (da er det BNP Fastlands-Norge som er det relevante).

Årslønnsveksten i 2018 er beregnet til 2,8 prosent, som forventet. Offentlig sektor og spesielt staten (3,3 pst.), steg noe mer enn resten av økonomien, mens industrien steg mindre (2,5 pst.). Årslønnsveksten i kommunal forvaltning var ifølge disse tallene 2,9 pst. 

Nye tall viser en moderat høy boligprisvekst (0,5 prosent sesongjustert) fra desember til januar. Dette trekker i retning av økt boligbygging og kan også indikere at husholdningene er mer optimistiske enn det svakt varekonsum kunne tyde på. Dette bidrar igjen til å øke troen på at Norges Bank vil heve styringsrenta (med 0,25 prosentpoeng) ved neste rentemøte 21. mars. Den vil i så fall ha økt med 0,5 prosentpoeng i løpet av et halvt år.

Produksjonsindeksen viste meget klar vekst i industrien i 4. kvartal og også gjennom kvartalet. Bedringen er nesten i sin helhet knyttet til leverandørvirksomhet til petroleumsnæringen. Industrien står for 8 prosent av BNP Fastlands-Norge, men viktigheten av næringen går ut over det: De etterspør mange tjenester og varer fra resten av norsk økonomi (og fra utlandet). Denne veksten er dermed et godt tegn med henhold til konjunkturutviklingen i Norge.