Publisert: 27.11.2018

Avdelingen Høghaug jobber på har en kombinasjon av pasienter i øyeblikkelig hjelp og lindring og rehabilitering. De innførte rutine for hva er viktig for deg?-samtale i vinter, og inspirasjonen kom fra læringsnettverket.

Vi syntes dette hørtes ut som en god metode og bestemte oss for å sette i gang. Som regel gjennomfører vi samtalen innen to til tre døgn etter innkomst. Ideelt sett skulle vi gjort det tidligere, men det er ikke alltid det fungerer. Pasienten er kanskje litt uklar eller forvirret, så vi må ta samtalen på et tidspunkt der vi får best kontakt. Og vi tar samtalen med alle pasienter.

I heftet Velferdsteknologiens ABC fant vi denne formuleringen som vi ble begeistret for: Fra å føle seg utrygg på å snakke med brukeren til å føle seg utrygg hvis man ikke har snakket med brukeren.

Mal for målsamtale
Vi laget små lommekort, og alle sykepleiere og ergoterapeuter har hvert sitt, for det er de som gjennomfører samtalene. Her står det litt om det å opparbeide tillit, at vi må si noe om premissene for oppholdet og så spør vi om pasientens mål – hva er viktig for deg? Etterpå vil vi vite litt om hva nettverket til brukeren kan gjøre, og selvfølgelig hva vi som helsepersonell kan gjøre. Pasienten er jo ekspert på seg selv, mens vi er eksperter på de tjenestene vi kan gi.

Jeg presenterte ideen for personalet etter forrige samling i læringsnettverket, og stort sett så var de enige i at dette høres ut som et godt verktøy. Vi brukte to møter på å lage malen. Legene var også involvert i en viss grad og har fått hvert sitt eksemplar. De bruker det aktivt i sin oppfølging av pasienten og leser det vi har skrevet i journalen.

De ansattes reaksjoner
Selv om det var enighet om at dette skal vi starte med, så var det noen som reagerte med «enda en ny ting, alle kommer jo til å svare at de vil ha sykehjemsplass. Det kan vi jo ikke tilby.» Men nå er samtalen implementert, og det fungerer veldig bra. En av sykepleierne som har jobbet hos oss i en årrekke sa «å nei, enda mer å gjøre de timene vi er på jobb, vi har jo nok å gjøre fra før.» Men alt går seg jo til. En annen sykepleier sa at «dette er helt elementært, å ha felles fokus og samme retning.»

Jeg har spurt flere om deres erfaringer, og det de sier er at vi snakker litt løst og fast og fortsetter så med hva er viktig for deg?-samtalen og får en ramme rundt den. Det å ha denne konkrete samtalen gir en helhetlig kartlegging av pasientens forventninger, ønsker og behov. Det kan være lurt å gi et varsel om at vi skal ha samtalen, for eksempel under morgenstellet. Da får pasienten litt tid til å forberede seg.

En forpliktende samtale
En av de ansatte sier «vi har jo hatt lignende samtaler før, men nå har vi satt det mer i system.» Vi har en ramme, det er en åpen dialog med fokus på pasientens egne ressurser. Det er fint å ha en mal, det gjør det lett å finne fram i journalsystemet. Vi tar samtalen på et tidligere tidspunkt enn vi gjorde før, pasienten unngår bekymringer knyttet til hjemreisen, så det er et godt hjelpemiddel. Så er det også noen som sier at det er en stor forskjell på samtalen når pasienten ønsker å dra hjem og har et godt nettverk, sammenlignet med når pasienten egentlig bare ønsker å bli.

Noen ganger når pasientene vil hjem, så tror de at de klarer mer enn det som er mulig. Men vi i personalet kan også få noen aha-opplevelser, når pasienten til tross for gjentatte innleggelser bare ønsker å dra hjem igjen.

En sykepleier sa at «det er jo en forpliktende samtale, og det er viktig å følge opp det vi snakket om, så hva gjør vi da når pasienten sier at det som er viktig er å få en fast plass, og vi ikke mener at dette er det beste for pasienten?»

Forbedringsområder
Av og til prioriteres samtalen bort – dersom det er veldig hektisk i avdelingen. Det skal vi prøve å gjøre noe med. Samtalen skal gjennomføres uansett. Vi kan også gi personalet gode tips til hva de skal svare når pasienten sier at det eneste hun ønsker er en fast plass.

Videre kan vi også bli flinkere til å bruke svarene fra samtalen i nettverksmøter med samarbeidspartnere som for eksempel hverdagsrehabiliteringen, slik at de kan bygge videre på samtalen når pasienten kommer hjem. Når de som arbeider på hverdagsrehabilitering får henvist en pasient fra korttidsavdelingen, så leser de ofte det som står om hva som er viktig for deg?-samtalen før de kartlegger pasienten.

Veien videre
Vi skal fortsette å ha denne samtalen i den formen vi har startet med og gjøre endringer underveis for å forbedre. Vi vil også ha temaet oppe på fagmøter og snakke om hvordan vi bruker samtalen og hvordan vi kan gjøre den til et enda bedre verktøy.

Se Eigersund kommunes film om Hva er viktig for deg?-samtalen.

Eksempel 1, utdrag fra journal
Pasientens mål:
- Komme hjem til egen bolig
- Kunne bevege seg uten hjelpemidler
- Leve livet som før innleggelsen

Hva kan pasienten selv gjøre for å nå sine mål:
- Holde seg i daglig aktivitet
- Øve seg på å gå uten rullator
- Trappetrening

Hva kan pasientens pårørende gjøre for å nå pasientens mål:
- Pasienten har ingen barn eller ektefelle, men har tantebarn, sier disse kan hjelpe med å tilrettelegge boligen på best mulig måte slik at ting blir tilgjengelig for pasienten

Hva kan helsepersonell bidra med:
- Trene spesifikke øvelser for å trene opp underekstremiteter
- Følge når pasienten skal gå i trapper
- Motivere til å holde seg i aktivitet
- Tilrettelegge boligen

Eksempel 2, utdrag fra journal:
Det er viktig for «Olaug» å klare seg selv igjen, gjøre de mest normale tingene som å lage mat selv og dusje selv. Hun forteller at hun alltid har vært en aktiv dame. Hun har ikke likt å sitte i ro, finner alltid noe å gjøre, for eksempel å strikke eller ordne i hagen.