NAV-ledighet

9. juni utgjorde de registrerte helt arbeidsledige hos NAV, 5,7 prosent av arbeidsstyrken, 5 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av mars. Ledigheten går ned i alle yrker og mest i reiseliv og transport hvor ledigheten var, og fremdeles er, høyest. Antallet ledige innen bygg og anlegg og industriarbeid ligger fremdeles begge noe over gjennomsnittet. 46 prosent av de helt ledige er permitterte. Tallet på de mer tradisjonelle ledig, helt ledige fratrukket de på tiltak, var tirsdag 44 prosent høyere enn antall helt ledige i mai i fjor.  Antall delvis ledige falt også i denne uka, for annen uke på rad.

KPI

Den underliggende prisstigningen, målt som veksten i konsumprisindeksen (KPI) utenom energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE) fra samme måned året før (12-månedersveksten), økte med 0,1 prosent i mai, til 3,0 prosent. Importerte varer, spesielt jordbruksprodukter, steg klart i pris og 12-månedersveksten steg for produkter fra alle hovedgrupper etter leverende sektor, utenom husleie og norske jordbruksvarer. Vesentlig lavere energipriser enn på samme tid i fjor bidro til at 12-måndersveksten for KPI var 1,3 prosent. Det er imidlertid en økning fra 0,9 prosent i april.

Regionalt nettverk

Norges Banks Regionalt nettverk viser for det meste nokså forståelige tall, med kraftig produksjonsfall siste 3 måneder, og tilsvarende nedgang i sysselsettingen. Neste 6 måneder ventes imidlertid bare en ubetydelig produksjonsvekst, mens det ventes en klar sysselsettingsvekst neste 3 måneder, tilsvarende om lag halvparten av fallet. Fremtidig produksjonsutvikling virker alt for pessimistisk, mens sysselsettingsutvikling mer er på den optimistiske siden.

Geografisk er det også noen av resultatene som er vanskelig å tolke. Størst knapphet på arbeidskraft er det på Østlandet og i nord, mens de samme (sammen med Sørlandet og Innlandet) har de minste utfordrende kapasitetsproblemene (som kan begrense aktivitetsveksten).

Bedriftene regner med at lønnsveksten blir 1,8 prosent i år.

Kronebevegelser

I den første delen av koronakrisen falt krona som en stein, men har styrket seg markert fra det rekordsvake nivået 19. mars. I de 3.-4 siste dagene har noe av denne styrkinga blitt reversert. Den importveide kronekursen er fredag morgen rundt 8 prosent svakere enn ved inngangen til 2020, og styrkingen fra 19. mars er i området 11-12 prosent. Den siste tids kronebevegelser er konsistente med at oljeprisen steg fram til mandag og var en periode over 43 dollar fatet, og har deretter falt, til under 38 dollar tidlig fredag.