Byggekostnadsindeksen

Byggekostnadene falt 0,7 prosent i februar, men var da fremdeles 11,7 prosent høyere sammenlignet med februar i fjor. Det var overraskende nok arbeidskraftskostnadene som falt mest, mens materialkostnadene bare gikk nokså marginalt ned. 

Byggeareal

Igangsetting av boligbygg gikk markant ned i februar og det senere tidsforløp peker ikke mot noen økning av boliginvesteringene med det første. Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) var om lag uendret fra januar, men nivået er fremdeles høyt sammenliknet med 2021 og peker i moderat optimistisk retning for investeringer i fastlandsnæringene. 

Forventninger fra regionale nettverk

Respondentene, som er ledere innen økonomi og samfunnsliv, venter sterk aktivitetsvekst neste seks måneder. Men deres forventninger ble formet før krigen i Ukraina.

Regionalt representeres ytterpunktene av Innlandet, hvor det ble ventet en svært beskjeden aktivitetsvekst, og Sør- og resten av Østlandet hvor en regnet med en spesielt høy vekst. I øvrige landsdeler ligger forventningene ganske tett på landsgjennomsnittet eller litt under. Halvparten av kontaktene melder at tilgangen på arbeidskraft begrenser produksjonen. 

Prognoser fra Finansdepartementet

I forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse har Finansdepartementet (FIN) laget oppdaterte prognoser for norsk økonomi. I FINs prognoser, som må oppfattes som relativt optimistiske, sies det at aktivitetsnivået i økonomien vil være høyere enn normalt i 2023, mens den registrerte arbeidsledigheten vil falle til 2,0 prosent. 

FIN forutsetter at krigen i Ukraina ikke gir langvarige skadevirkninger på internasjonal økonomi. Fastlandseksporten ventes å øke 8 prosent i år og nesten 6 prosent i 2023. FIN har fremdeles et meget optimistisk syn på utviklingen i privat konsum, hvor de venter en vekst på nesten 15 prosent fra 2021 til 2023. Investeringene i alt ventes derimot øke nokså moderat både i år og neste år. Det er ikke publisert anslag for lønnsvekst, prisvekst eller budsjettunderskudd.  

FIN konkluderer med at man må unngå at finanspolitikken fører til en overoppheting av økonomien. I denne konteksten betyr det at den må strammes inn. 

Prognoser fra SSB

SSBs nye prognoser, som ble publisert fredag, er svært like Finansdepartementets siste. Veksten i fastlands-BNP anslås identisk med FIN med en vekst på 3,6 prosent i år og 2,5 prosent neste år. Det er imidlertid noen forskjeller i drivkreftene: SSB er noe mindre optimistiske når det gjelder privat konsum og eksport, men mer optimistiske når det gjelder investeringene. SSB venter at situasjonen i økonomien vil bli konjunkturnøytral i løpet av året og ut 2025.

SSB anslår at lønnsveksten blir 3,6 prosent i 2022 og 3,8 prosent i 2023. KPI-vekstanslaget på 3,3 prosent er likt med TBUs anslag for 2022. Prisveksten anslås til 1,8 prosent i 2023. Styringsrenta ventes å øke med 0,25 prosent i hvert kvartal inntil 1,75 prosent, og at den deretter holder seg på det nivået.

I likhet med FIN forutsetter SSB at krigen i Ukraina avsluttes forholdsvis raskt, men de har i tillegg laget et alternativ hvor den blir mer langvarig. Med sterkere og mer langvarige negative internasjonale impulser og ekstra høye råvarepriser, vil det ta vesentlig lengre tid før konjunkturene kan sies å være normalisert. Prisveksten i år blir da 3,6 prosent, mens lønnsveksten blir 3,5 prosent.

Markeder

Krigen i Ukraina fortsetter å prege markedene. Oljeprisen falt i starten av uka fra 112 dollar per fat til 98 dollar tirsdag formiddag, men har siden kommet opp igjen og er fredag formiddag 108 dollar. Oljeprisbevegelsen fikk krona først til å svekke seg, og deretter til å komme tilbake til om lag samme nivå som for en uke siden. Verdien av fondet har steget i løpet av uka og er fredag formiddag mindre enn 900 mrd. kroner lavere enn ved årsskiftet.