Av de tre hovedelementene i reformen knyttet til struktur, rolle (som samfunnsutvikler) og oppgaver – er det struktur som følges tydeligst opp. Her foreslås 11 regioner (med Nord Norge på foreløpig vent).

Hovedgrepene som skal utstyre regionene med muskler lar i beste fall lar vente på seg.  Det settes ned flere utvalg og det skal gjennomføres videre utredninger av regjeringen om f.eks. sams vegadministrasjon, løsning av grenseoverskridende utfordringer i hovedstadsområdet, kompetansepolitisk ansvar og kulturoppgaver. 

Tannhelse og lovfesting av at kollektivtransport på visse betingelser kan overføres til større kommuner, bidrar på den andre siden til å svekke fylkeskommunene. I tillegg vil en slik overføring av oppgaver føre til mer byråkrati, dyrere løsninger og går på tvers av hva som er kommunesektorens egne ønsker (jfr. KS' landsstyres uttalelse - se lenker etter artikkelen)

Proposisjonen om regionreformen beskriver gode intensjoner om ny struktur  av regionale stat i tråd med ny folkevalgt regionstruktur, samt forutsetninger om at departementene vil pålegge underordnede etater om å delta i forpliktende planprosesser som regionene tar initiativ til. Gjensidig forpliktende avtaler knyttet til oppfølging av regionale handlingsprogram skal utredes nærmere.

Det ligger inne noen gode ansatser om regional kompetansepolitikk – tydeligere rolle for regionene – men en god beskrivelse av realinnholdet mangler fortsatt . Dette vil regjeringen komme tilbake til.