Publisert: 12.09.2022
Nasjonalregnskap og vurderingen av konjunktursituasjon
I juli var det på etterspørselssiden i stor grad tradisjonell eksport og utlendingers konsum i Norge som trakk opp, mens konsum og investeringer trakk ned. Dette har også vært hovedtendensen i utviklingen gjennom årets syv første måneder.
BNP Fastlands-Norge falt med 0,3 prosent i juli, og har stort sett falt etter senvinteren i år. Juli-nivået var 0,6 prosent lavere enn i november i fjor. Dette er tall som ikke minner om en kraftig høykonjunktur og står ikke i stil til den rekordlave arbeidsledigheten. Så hvordan kan det henge sammen?
En nærmere studie av BNP-tallene forklarer en del. Hvis man ser på BNP fra produksjonssiden (basisverdi), var det 0-vekst i juli og nivået var da litt høyere enn i november.[1] Hvis man også holder produksjonen i offentlig sektor utenom, var det en økning på 0,2 prosent i juli og nivået lå 1,0 prosent over nivået i november i fjor. På grunn av pandemien gikk produksjonen i offentlig forvaltning på høygir i fjor høst og kapasiteten ble tynt til det ytterste mange steder. Når behovene knyttet til pandemien ble redusert, har verdiskapingen i det offentlige derfor naturlig gått ned.
Sykefraværstallene, som er referert til under, viser at sykefraværet i 2. kvartal fortsatt var langt høyere enn før pandemien. Dette bidrar å trekke BNP ned og etterspørselen etter arbeidskraft opp - sammenliknet med en «normalsituasjon». Arbeidsinnvandring er trolig også lavere enn «normalt».
At det «underliggende» presset i økonomien er lavere enn det arbeidsledigheten nå indikerer spiller liten rolle på helt kort sikt. Det er et faktum at antall ledige stillinger er rekordhøyt – noe som signaliserer at den økonomiske politikken nå bør virke innstrammende. Hvor lenge dette vil være tilfellet, er imidlertid et åpent spørsmål jf. SSBs prognoser referert til enda lenger ned.
[1] Dette henger sammen med at avgiftstung etterspørsel er redusert. Redusert «volum av avgifter», for eksempel. Moms og særavgifter på biler, trekker BNP i markedsverdi ned, men påvirker isolert sett ikke BNP i basisverdi – begge målt i faste priser (volum).
Konsumpriser
Den underliggende inflasjonen målt med konsumprisindeksen uten energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 12-månedersbasis, økte fra 4,5 til 4,7 prosent. Sesongjusterte tall viser imidlertid at økningen i KPI-JAE fra juli til august bare var 2,0 prosent regnet som årlig rate. Når den underliggende inflasjonen nå er rekordhøy, har det dermed i liten grad sammenheng med den siste utviklingen.
12-månedersveksten i KPI-JAE etter leverende sektor, viser at det har vært en økning, for alle hovedgrupper utenom tjenester hvor arbeidskraft dominerer. Den klart største økningen i prisstigningstakten finner vi for importerte jordbruksvarer, med norskproduserte jordbruksvarer på en god annenplass. Dette er også de to hovedgruppene med klart høyeste 12-månedersvekst – og begge lå i august på i overkant av 10 prosent. Andre norskproduserte varer og tjenester utenom husleie med andre viktige innsatsfaktorer enn arbeidskraft ligger også høyt, med rundt 6 prosent, mens andre importerte varer ligger på vel 4 prosent.
Prisveksten for tjenester hvor arbeidskraft dominerer lå på bare 2,6 prosent, noe som kan indikere at inflasjonen i relativt liten grad har sammenheng med høy norsk lønnsvekst eller økte marginer.
Det er åpenbart at inflasjonsøkningen henger nøye sammen med de kraftige prisimpulsene fra utlandet, først og fremst på råvarer og energi som er viktige innsatsfaktorer i mye norsk produksjon. Den høye veksten for tjenester med andre viktige kostnadskomponenter enn arbeidskraft, henger trolig både sammen med høye drivstoffpriser og den spesielle situasjonen innen luftfart.
Elprisene økte markert fra juli til august, men bare litt mer enn i tilsvarende periode i fjor. Drivstoffprisene gikk imidlertid klart ned. Det bidro til at 12-månedersveksten i KPI gikk ned fra 6,8 prosent i juli, til 6,5 prosent i august.
Både drivstoffpriser og elpriser er klart høyere enn for ett år siden og bidrar selv med strømstøtten til å heve KPI-veksten med 1,6 prosentpoeng. Strømstøtten bidro isolert sett til å senke KPI-veksten med 2,5 prosentpoeng. Uten strømstøtten hadde KPI-veksten vært 9,0 prosent.
Ser vi på KPI etter konsumgrupper utenom energivarer, er det spesielt høy prisvekst (på 12-månedersbasis) for mat, alkohol og tobakk, møbler, transport og hotell- og restauranttjenester – som alle ligger godt over 5 og opp til vel 10 prosent for mat.
For klær og skotøy var prisene i august lavere enn i august i fjor, mens prisveksten for boligtjenester, helsepleieutdanning, kultur og fritid samt «andre varer og tjenester, lå mellom 2 og 3 prosent.
Boligpriser
Boligprisene fra Eiendom Norge steg 0,6 prosent (sesongjustert) i august og var med det 5,7 prosent høyere enn 12 måneder tidligere – den samme veksten som den samlete konsumprisindeksen. En kan dermed si at det ikke har vært noen realprisvekst på boliger siste 12 måneder.
Prisene i Stavanger og Kristiansand gikk markert opp i august, etter å ha gått kraftig ned i juli. Øvrige større byer lå under landsgjennomsnittet i august. På 12-månedersbasis er rekkefølgen betydelig endret fra sist. Den klart høyeste prisveksten er nå i Stavanger og Kristiansand med 12-13 prosent, mens Tromsø ligger på bunn med 6,5 prosent. Øvrige større byer ligger på 8-9 prosent i boligprisvekst.
Sykefravær
Sykefraværet gikk ned med 7,6 prosent fra 1. til 2. kvartal i år. Sammenliknet med 4. kvartal 2019 var imidlertid fraværet vel 12 prosent høyere, eller 0,7 prosentpoeng av avtalte dagsverk. For å dekke opp for høyere fravær vil sysselsettingen målt i timer dermed isolert sett måttet øke med 0,7 prosent.
SSB-prognoser
Det realøkonomiske bilde for 2022 og 2023 er kraftig nedjustert i de nye prognosene – på nesten alle områder. Som årsgjennomsnitt ventes Fastlands-BNP nå å øke med 3,2 prosent i år og 1,5 prosent neste år, mens arbeidsledighetsraten er anslått til 3,3 prosent i år og 3,6 prosent neste år. Dette innebærer en svak aktivitetsutvikling framover.
Dette er delvis et resultat av at SSB med at styringsrenta vil bli satt opp med ytterligere til sammen 1,0 prosentpoeng innen utgangen av året. Den antatte renteøkningen henger sammen med den høye inflasjonen (KPI) og dagens lave arbeidsledighet. SSB regner med at KPI-veksten som årsgjennomsnitt ender på 5,7 prosent i år og 3,5 prosent neste år.
Lavere strømpriser antas å ligge bak nedgangen i inflasjon neste år og etter hvert som de norske konjunkturene svekkes, regner de med at styringsrenta vil bli satt ned fra slutten av 2023. Som årsgjennomsnitt ser de for seg at en typiske boliglånsrente vil øke fra 2,1 prosent i 2021, til 2,8 prosent i år og 4,2 prosent i 2023. Deretter venter de en liten nedgang.
Anslaget for årslønnsveksten er som følge av relativt beskjedene observerte lønnstall justert litt ned i år, til 3,8 prosent. De regner med at den kraftige nedgangen i reallønn i år i noen grad vil bli kompensert til neste slik at årslønnsveksten da anslås til 4,4 prosent.
På etterspørselssiden venter SSB at utviklingen framover vil være nokså moderat på de fleste områder. Unntakene er først og fremst at nedgangen i oljeinvesteringer i løpet av året snur til markert oppgang, og at investeringene i fastlandsnæringene tar seg ytterligere opp neste år.
Som årsgjennomsnitt ventes boliginvesteringene å holde seg på 2020-nivå helt til og med 2024, hvor SSB regner med en moderat økning. Dette har åpenbart sammenheng med boligprisutviklingen, hvor de venter at boligprisene vil falle de neste to årene og ikke komme tilbake til 2022 nivået innen horisonten som er 2025. Den svake prisutviklingen henger både sammen med renteøkningene, høyt nivå på byggekostnader og svak utvikling i husholdningenes inntekter.
SSB regner med at offentlig etterspørsel vil øke mindre enn den underliggende veksten i økonomien, og slik sett virke innstrammende i år og neste år. Realverdien av stønadene til husholdningene blir i år lavere enn forutsatt, ettersom prisveksten blir mye høyere enn lagt til grunn. Regjeringen har også gjort det klart at finnanspoltikken må strammes inn i 2023.
SSB har beregnet hvordan noen ulike makrokomponenter i budsjettet vil slå ut på renta. Hovedkonklusjonen er at virkningene på renta er beskjedne: 10 mrd. kroner ekstra til kommunal sysselsetting vil ikke øke renta mer enn med maksimalt en «kvarting», mens effekten blir mindre med økte sivile statlige investeringer og nesten helt neglisjerbar med personskattelette. Årsaken til dette er at hovedmekanismen går gjennom presset i arbeidsmarkedet som øker. Den øker klart mest når tiltaket er å øke sysselsettingen direkte. Dette er en makro-analyse og en stiller ikke spørsmålstegn ved om det er mulig på en fornuftig måte gitt kompetansebehovet i kommunesektoren.
Økte investeringer virker også ganske direkte på aktivitetsnivået i økonomien, men importlekkasjen vil være større enn for direkte sysselsetting. Personskattelette virker svakest blant annet fordi en del av skatteletten vil gå til økt sparing, mens mye av den økte etterspørselen vil direkte og indirekte rettes mot utlandet. Det må også understrekes at virkningen vil være sterkt påvirket av innretningen av skatteletten. En skattelette til rike har liten effekt, fordi deres løpende etterspørsel i liten grad er avhengig av deres løpende inntekt, og motsatt med lavinntektsgrupper.
Dette er velkjente resultater. Her var en opptatt av renta, men hvis fokus var på hvordan en kunne stimulere økonomien vil svaret være tilsvarende: Direkte sysselsetting virker sterkest og generell skattelette svakest.
En lærdom av analysen er det generelle poenget at finanspolitikkens virkning på økonomien er avhengig av nøyaktig hvordan pengene brukes. Økte overføringer til FN har ingen effekt på norsk økonomi, mens tiltak som innebærer økt sysselsetting virker kraftig. Dermed kan en ikke bare fokusere på utviklingen i oljepengebruken når en er opptatt av budsjettets makrovirkninger. Mange langsiktige analyser viser at bærekraften i offentlige finanser på lang sikt er utfordrende slik at oljepengebruken uansett ikke bare kan settes ut fra konjunkturhensyn.
Markeder
Oljeprisen har falt ytterligere denne uka, og har vært under 89 dollar per fat, men er fredag ettermiddag kommet opp i 92 dollar – bare litt lavere enn for en uke siden. Krona har sving noe gjennom uka, men er importveid på fredag bare ubetydelig sterkere enn for en uke siden. Kroneverdien av oljefondet har gått litt opp og var fredag ettermiddag «bare» 300 mrd. kroner lavere enn ved nyttår.
