Nasjonalregnskapet

BNP Fastlands-Norge økte med 0,4 prosent i september, etter markert vekst i august. Uendret BNP-nivå ut året vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 4,0 prosent. Dette er langt høyere enn for en måned siden, noe som i liten grad skyldes utviklingen i september. Ved denne publiseringen er nemlig nasjonalregnskapstallene revidert, noe som har gitt relativt store utslag en del steder. BNP-veksten i 2020 er revidert ned med 0,5 prosentpoeng, og veksten så langt gjennom 2022 er justert opp. Det er dermed et bedre samsvar mellom utviklingen i verdiskaping og arbeidsmarkedet. Revisjonen kan både skyldes ny informasjon, men også «nye briller»: Volum-/fastpristallene har gått fra å ha 2019 til 2020 som fastpris-år.

Arbeidsmarkedstallene i Nasjonalregnskap publiseres ikke på månedsnivå, men kvartalstallene viser god vekst gjennom inneværende år for både antall sysselsatte og utførte timeverk. Uendret sysselsetting i 4. kvartal vil gi en vekst i årsgjennomsnittene på nesten 4,0 prosent for både timeverk og antall sysselsatte.    

Konsum
Privat konsum økte klart i september etter en enda sterkere vekst i august. Utviklingen gjennom sommeren var imidlertid svak, og juli-konsumet var svakere enn i april. Det var god vekst både for varer og tjenester i september, men utenom biler og strøm utviklet varekonsumet seg beskjedent. Som i august var det en liten økning i offentlig konsum, men dette konsumet har endret seg lite etter et markert fall fra slutten av fjoråret og inn i 2022.

Eksport
Tradisjonell vareeksport økte markert i august og september etter å ha vært nær uendret fra februar. Nivået var i september litt høyere enn topp-månedene i 2021 og uendret nivå ut året gir nå en liten økning som årsgjennomsnitt i 2022. Tjenesteeksporten har stort sett økt siden tidlig i sommer og som årsgjennomsnitt vil veksten trolig bli svært høy, noe som i stor grad kan føres tilbake til at pandemien bidro til svært lav eksport i 2021.  

Investeringer
Offentlige investeringer falt kraftig i september etter stor økning i august. Etter nedgang i starten av året har disse investeringene vært nær uendret fram til august. Investeringene i fastlandsbedriftene svinger mye opp og ned og gikk markert ned i september etter voldsom høy vekst i august. Uendret investeringsnivå ut år vil gi en kraftig vekst i årsgjennomsnittet i 2022. Oljeinvesteringene falt litt i august og september, men har før det hold seg relativt stabil etter klar nedgang i starten av året. Boliginvesteringene økte litt i september, etter å ha falt relativt klart i de foregående fire måneder. Uendret nivå ut året vil gi et fall i årsgjennomsnittet i 2022 på nær 3 prosent.

SSBs investeringsundersøkelse for olje, kraft og industri

Anslag for investeringene i oljenæringen, kraftforsyningen og industrien tyder fortsatt på svært forskjellig utvikling for de tre viktige næringene, men at de samlet sett vil falle både i år og neste år. Fallet neste år må imidlertid fremdeles tas med en klype salt.

Industri og kraft
Investeringsanslagene fra industrien peker i retning av kraftig økning både i 2022 og i 2023. I volum kan det være snakk om 20 prosent i år og 25 prosent neste år. Anslagene fra kraftforsyning tyder på en markert nedgang i år, men økning neste år. I volum kan det se ut til å dreie seg om et fall på opp mot 25 prosent i år og en oppgang på 10 prosent neste år.

Olje
Anslagene samlet inn fra oljeselskapene tyder fremdeles på en nokså markert volumnedgang i investeringene deres i både 2022 og 2023, på rundt 10 prosent i år og 15 prosent neste år. De fleste prognosemakere har lenge regnet med en vekst i oljeinvesteringene i 2023, som riktignok er blitt lavere over tid. Finansdepartementets siste anslag i Nasjonalbudsjettet for 2023 var -2,2 prosent.

SSB peker imidlertid på at investeringene neste år trolig vil øke mer fra anslagene gitt nå, enn det som er normalt. Dette på grunn av den tidligere vedtatte skattetiltakspakken som gjør det skattemessig gunstig å levere inn plan for utbygging og drift (PUD) av investeringsprosjekter før årsskiftet. Investeringsplanene for feltutbygginger kommer ikke med i SSBs undersøkelse før PUD er levert.

Usikkerhet
I investeringsundersøkelsen oppgis anslagene i løpende kroner, mens jeg forsøker å oversette til volumutvikling. Ettersom den implisitte prisen for investeringer øker mye for tiden, innebærer det både en risiko knyttet til om de oppgitte anslagene er basert på gamle planer basert på for lave priser, men også om mine anslag for prisveksten er gode. Dette illustrerer en realøkonomisk utfordring med høy inflasjon – usikkerheten om prisene blir større. 

Byggeareal

Igangsettingen av boliger falt litt i oktober etter markert økning i september. Det ser ut til å være en underliggende tendens til nedgang, noe som ikke overrasker med tanke på økte renter og høye byggekostnader samt pessimismen i husholdningene.

Igangsettingen av andre bygg (næringsbygg og hytter) økte klart i oktober etter enda større nedgang i september. Det er store svingninger i denne igangsettingen, men ser nå ut til å ville øke som årsgjennomsnitt i 2022. Det må betraktes som et positivt tegn for investeringsutviklingen i fastlandsnæringene.

Byggekostnader

Byggekostnadsindeksen for boliger økte 0,7 prosent fra september til oktober, og var da 5,4 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Materialprisene økte overraskende mye med 1,1 prosent, mens økningen i oktober i fjor bare var det halve. Uendret indeks i de neste to månedene vil gi en vekst i årsgjennomsnittet på 8,6 prosent. Ettersom råvareprisene har falt kan en ikke utelukke at materialprisene vil gå ned i november, men det er grunn til å tro at byggekostnadsindeksen vil øke i desember: Lønnskostnader innarbeides hver tredje måned, og vil bli innarbeidet da.

Befolkning 

Befolkningen økte med nær 20.000 personer eller 0,36 prosent i 3. kvartal i år, og 1,1 prosent flere enn i 3. kvartal i fjor. Den høye befolkningsveksten har nær sammenheng med bosettingen av flyktninger fra Ukraina. Både inn- og utvandringen var høy, men nettoinnvandringen var dobbelt så stor som i 3. kvartal i fjor. Fødselsoverskuddet var vel 40 prosent lavere enn i samme kvartal i fjor.

Det var 250 personer flere i befolkningen ved utgangen av 3. kvartal enn i SSBs siste prognose for utgangen av året. Med en like sterk befolkningsøkning som i 3. kvartal vil vi bli rundt 20.000 flere enn SSBs prognose ved inngangen til 2023. I gjennomsnitt regner man med at hver innbygger innebærer behov som kommunesektoren må dekkes av frie inntekter på rundt 65.000 kroner. Med dette som utgangspunkt kan det ligge an til at kostnadene knyttet til endringer i befolkningens størrelse og sammensetning i 2023 er undervurdert med 50 prosent i Statsbudsjettet for 2023 hvor anslaget er 2,6 mrd. kroner.

Elprisstatistikk og fyllingsgrad

SSBs elprisstatistikk viser at gjennomsnittsprisen til husholdningene i 3. kvartal for hele landet inkludert nettleie og avgifter og fratrukket strømstøtte var 141,5 øre per kWh. Det er litt lavere enn i samme kvartal i fjor og hele 14 prosent lavere enn i 4. kvartal i fjor som er den klart høyeste prisen som er målt. Gjennomsnittsprisen i de tre første kvartalene er knappe 8 prosent lavere enn i samme kvartaler i fjor. Konsumprisindeksens tall for det samme er 22 prosent. Det er ikke lett å si hva forskjellen bunner i, men en kan få mistanke om statistikkopplegget i KPI nå overvurderer prisveksten på dette området.

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner i uke 45 har økt ytterligere og er nå 2,1 prosentpoeng over medianen. Det var bare i det helt sørlige området at fyllingsgraden lå under medianen, men de øvrige områdene lå over. 

Spotprisen på kraft i de 19 første dagene i november var i Sør-Norge 53 øre og med det 58 prosent lavere enn gjennomsnittet i oktober. I Midt-Norge og i Nord-Norge var prisene rundt 6 prosent lavere enn i oktober og fremdeles betydelig lavere enn i sør. 

Forventningsbarometeret til Finans Norge/Kantar

Det er betydelig flere som mener egen husholdnings økonomi er dårligere nå enn for ett år siden, enn de som mener den er bedre. Og det er flere som mener den blir verre om ett år, enn nå. Overvekten av pessimister er imidlertid noe mindre enn i forrige kvartal. Det er rekordmange som mener at det nå er ugunstig å gjøre store anskaffelser.

Markeder

Både oljeprisen og kronekursen har svekket seg gjennom uka. Fredag ettermiddag var oljeprisen 87 dollar per fat, ned 9 dollar fra uka før. Krona hadde importveid svekket seg med 1,6 prosent og var da nesten 4 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i fjor, men 2 prosent sterkere enn i 2020. Kroneverdien av oljefondet satte ny rekord og var fredag ettermiddag 100 mrd. kroner større enn Nasjonalbudsjettets anslag for inngangen til 2023.