Konsumprisindeksen (KPI)

Den underliggende inflasjonen målt med KPI utenom energivarer og reelle avgiftsendringer økte fra 2,6 prosent i april til 3,4 prosent i mai. Mye av denne økningen kan føres tilbake til svak prisutvikling fra april til mai i fjor. Av økningen i prisene fra april til mai kan utviklingen for importerte varer forklare hele oppgangen.

12-månedersvekten i KPI økte fra 5,4 prosent i april til 5,7 prosent i mai. Årsaken til at denne økningen ble mindre enn for den underliggende inflasjonen var at 12-månedersveksten for energivarer samlet gikk ned. Strømprisene gikk markert ned, mens drivstoffprisene gikk mer moderat opp.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen i april var 1,2 prosent høyere enn i mars i år og 1,4 prosent høyere enn i februar 2020. Petroleumsrettet leverandørindustri økte mest i april, men er fremdeles nesten 5 prosent lavere enn rett før pandemien. Industriproduksjonen utenom leverandørindustrien er knappe 4 prosent høyere enn i februar 2020.

SSBs prognoser

SSB har nedjustert vekstanslagene for våre handelspartnere med om lag 0,5 prosent i år og neste år siden mars-rapporten. Dette har imidlertid ikke bidratt til lavere anslått økonomisk vekst i norsk økonomi, men lavere eksport.

BNP
SSB regner med at norsk økonomi vil være i høykonjunktur ved utgangen av 2022, og økonomien vil forbli i en moderat høykonjunktur ut 2025. Veksten i fastlands-BNP anslås til 3,7 prosent i år, 2,7 prosent neste år og deretter noe lavere. Anslagene er revidert marginalt opp fra forrige rapport, og avviker fra anslagene i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) med noe sterkere vekst i 2023.

Arbeidsledighet
Presset i arbeidsmarkedet fremstår imidlertid som mye høyere i 2022 enn det BNP-utviklingen indikerer. SSB anslår AKU-ledigheten til 3,0 prosent som årsgjennomsnitt i år, gradvis økende til 3,4 prosent i 2025. Gjennomsnittet siste 10 år før pandemien var til sammenlikning 4,1 prosent.

Etterspørsel
På etterspørselssiden er det to faktorer som er betydelig endret hver sin vei siden sist. Tradisjonell vareeksport er revidert ned og ventes å falle i 2022, mens investeringene i fastlandsnæringene er revidert opp og ventes å øke kraftig i år og neste år. Ellers venter SSB som «alle andre» en betydelig vekst i privat konsum i 2022, men med 7,5 prosent klart lavere enn anslaget i RNB på hele 9,1 prosent.

Prisvekst
De store anslagsendringene er en markert økning av pris- og lønnsvekstansalgene for i år og neste år. KPI-veksten anslås til 4,7 prosent i 2022 og 2,6 prosent i 2023. KPI-JAE, som er uten energivarer og uten reelle endringer i avgifter og subsidier, anslås å øke med 3,1 prosent i år og 2,7 prosent neste år. Det er denne prisvariabelen som Norges Banks inflasjonsmål i første rekke er knyttet mot. I 2022 er det energivarene som trekker KPI-veksten mest opp, og de høye energiprisene ventes ikke å komme særlig ned i 2023.

Noen viktige årsaker til de økte prisvekstanslagene

  • Krona har svekket seg
  • Oljeprisen har økt, og ventes å holde seg høy neste år
  • Både spotprisene og fremtidsprisene på kraft har blitt høyere enn tidligere lagt til grunn
  • Internasjonale råvarepriser har økt og ligger an til å øke mer

Lønnsvekst
Årslønnsveksten for økonomien i alt anslås til 4,0 prosent i år og 4,1 prosent neste år. Dermed ligger det ifølge SSB an til en reallønnsnedgang på 0,7 prosent i år, men en oppgang på 1,5 prosent i 2023.

Styringsrenta
Utviklingen i - og utsiktene for - arbeidsmarkedet og inflasjonen fører til at SSB nå legger til grunn at styringsrentene skal ytterligere 1,0 prosentpoeng opp i år og at de vil komme opp i 2,5 prosent i løpet av neste år og forbli på det nivået ut 2025.

Her er hele rapporten

OECD-prognoser

OECD har lagt fram nye prognoser for den økonomiske veksten i 2022. Krigen i Ukraina bidrar til en kraftig nedjustering fra anslagene gitt i desember for nesten alle land. Vekstanslaget for OECD-området samlet er nedjustert med over 1 prosentpoeng.

BNP-veksten i verden samlet er antatt å bli 3,0 prosent i 2022 og 2,8 prosent i 2023, mot et gjennomsnitt i de syv årene før pandemien på 3,3 prosent. Vekstanslaget for OECD-området er 2,7 prosent i 2022, men bare 1,6 prosent i 2023. Den gjennomsnittlige veksten i fra 2013 til 2019 var 2,2 prosent. Den underliggende utviklingen er svakere enn det disse tallene isolert sett tyder på ettersom utviklingen i pandemien og opphevelse av koronarestriksjoner isolert sett trekker i retning av økt økonomisk vekst begge år.

Finansielt utsyn

Finanstilsynet kom denne uka med sitt halvårlige Finansielt utsyn. Deres bekymringer for den framtidige økonomiske utviklingen øker, og de oppfatter usikkerheten i som høy og økende. De mener også at finansmarkedene viser tydelige tegn til uro. De frykter stagflasjon, altså en utvikling hvor den økonomiske politikken (finans- og pengepolitikk) må rettes inn mot å redusere inflasjonen til tross lav økonomisk aktivitet/tilbakeslag.

Et risikoområde det pekes spesielt på er husholdningenes gjeldsbelastning, gjeld i forhold til inntekt, som er på et historisk høyt nivå. Sammen med det at nordmenn i liten grad har lån med fast rente medfører at endringer i styringsrenta raskt slår kraftig inn i husholdningsøkonomien. Ved en kraftig renteøkning vil mange måtte redusere etterspørselen, noe som kan bidra til et kraftig økonomisk tilbakeslag. Dette kan føre til finansiell ustabilitet som forsterker den realøkonomiske krisen med mange bedrifter som går konkurs. Dette vil kunne gi store tap for bankene først og fremst på utlån til bedrifter, men i noen grad også til husholdninger.   

Her er rapporten

Markeder

Oljeprisen steg litt gjennom uka og var fredag ettermiddag oppe i 122 dollar per fat. Krona har holdt seg ganske stabil, men har svekket seg litt. Målt med den importveide kronekursen var krona fredag 2 prosent svakere enn årsgjennomsnittet i 2021. Verdien av oljefondet har svekket seg noe gjennom uka og er lørdag morgen vel 600 mrd. kroner lavere enn ved inngangen til året.