I kommunesektoren er det én tariffavtale for alle ansatte - Hovedtariffavtalen. Og det er én kake å fordele. KS må balansere krav fra fire forhandlingssammenslutninger med 40 fagforbund.

Dette er de ansatte i kommunene

Nesten 500.000 er ansatt i kommunesektoren. De aller fleste jobber med å tilby viktige velferdstjenester til innbyggerne.

Lenkeblokk Icon Dette er de ansatte i kommunene

 

KS som arbeidsgiverorganisasjon

KS er arbeidsgiverorganisasjon for alle kommuner og fylkeskommuner, bortsett fra Oslo. I tariffoppgjøret hvert år forhandler vi med arbeidstakernes organisasjoner om lønn- og arbeidsforhold for nesten 500.000 ansatte.  

Alle disse dyktige fagfolkene er viktige for at kommunene skal kunne gi oss gode velferdstjenester.

Lenkeblokk Icon Slik er KS som arbeidsgiverorganisasjon

Når starter forhandlingene?

Forhandlingene i kommunesektoren starter 6. april, og fristen er natt til 1. mai.

Hvis KS og arbeidstakernes organisasjoner ikke blir enige innen fristen, går tariffoppgjøret til Riksmekleren. Hvis mekling ikke fører fram innen en frist i slutten av mai, kan det bli streik.

Lenkeblokk Icon Les mer om hvordan forhandlingene foregår

Systemet for forhandlinger og lønn

I kommuner og fylker gjelder den samme hovedtariffavtalen for alle arbeidstakere. KS forhandler samtidig med LO-kommune, Unio, YS-kommune og Akademikerne kommune. I forhandlingene er det bare én pott å fordele. Hvis noen skal få mer, vil andre få mindre. 

Vår jobb er å finne gode og rettferdige løsninger rundt forhandlingsbordet sammen med organisasjonene, slik at kommunene kan gi oss gode velferdstjenester nå og i framtiden.

Alle ansatte skal ha en rimelig lønnsøkning. Samtidig er det mulig å løfte noen grupper ekstra. Ikke yrkesgrupper – som lærere, helsefagarbeidere eller sykepleiere – men utdanningsgrupper. Lønnssystemet i kommunene gir alle med like lang utdanning samme garantilønn og tillegg. 

Lenkeblokk Icon Les mer om systemet for forhandlinger og lønn

Hva er frontfagsmodellen?

Det er én pott som må deles på alle, men hvem bestemmer hvor stor potten skal være? Det gjør i stor grad frontfaget i industrien.  Frontfagsmodellen innebærer at lønnsutviklingen i hele arbeidslivet tilpasses det industrien som eksporterer varer kan leve med over tid.

Modellen er viktig for bærekraften i hele norsk økonomi, som igjen er nødvendig for å sikre en god kommuneøkonomi, slik at kommunene kan lønne dyktige fagfolk og tilby gode tjenester.

Hvis offentlig ansatte over tid har høyere lønnsvekst enn frontfaget, vil det gi en lønns-, pris- og rentespiral som vil svekke eksportindustrien og hele den nasjonale økonomien.

De siste to årene har pandemien skapt unntakstilstand i økonomien og gjort det vanskelig å beregne rammen for frontfaget. Både i 2020 og 2021 fikk ansatte i industrien høyere tillegg enn i offentlig sektor.

Men frontfagsmodellen fungerer godt over tid, slik den skal, viser statistikken. Siden 2013, da modellen ble endret etter Holden III-utvalget, har ansatte i kommunesektoren kommet ut litt over ansatte i industrien, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

 

Lenkeblokk Icon Les mer om frontfagsmodellen Lenkeblokk Icon Les mer om lønnsutviklingen i kommunene

 

Lærernes lønnsutvikling og kvalifikasjoner

Utdanningsforbundet er det største fagforbundet for lærere, og er klart største forbund i hovedorganisasjonen Unio.

Utdanningsforbundet mener at lærere henger etter i lønnsutviklingen og at 15-20 prosent av lærerne mangler godkjent lærerutdanning.

KS mener det er feil å si at lærere henger etter i lønnsutviklingen. Offisiell statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 96 prosent av lærerne har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», slik opplæringsloven krever.

Lenkeblokk Icon Les mer om lærernes lønnsutvikling Lenkeblokk Icon Les mer om lærernes kvalifikasjoner her

Kommunenes rekrutteringsutfordringer

Kommunene opplever store utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere, slik det også er i andre deler av arbeidslivet.

Veksten i pleietrengende eldre gjør utfordringene særlig store i helse og omsorg. Antall barn og unge vil gå noe ned det nærmeste tiåret, slik at behovet for lærere vil gå noe ned.

Uansett går det ikke an å rekruttere seg ut av det store behovet for arbeidskraft. Det vil ikke være nok fagfolk, rett og slett. Økt lønn kan heller ikke løse utfordringene. Det blir helt nødvendig å jobbe smartere og bruke ny teknologi.

Flere hele stillinger i helse og omsorg er viktig for å mobilisere mer arbeidskraft. Det samarbeider KS med arbeidstakerorganisasjonene om.

 

Lenkeblokk Icon Les mer om rekruttering av lærere Lenkeblokk Icon Les mer om rekruttering av helsepersonell Lenkeblokk Icon Les mer om heltid

 

Lurer du på mer?

Les mer på våre sider "Spørsmål og svar om tariffoppgjøret"

 

Tariffoppgjøret 2022

Les mer om tariffoppgjøret 2022 her.