Landsstyret er svært skuffet over at regjeringen i revidert budsjett ikke vil love midler til å dekke sektorens kostnader i første halvår i år og dermed bryter med tidligere praksis.

Landsstyret i KS frykter at en manglende avklaring rundt kompensasjon for vikarbruk og overtid vi
medføre økte innsparinger med redusert tjenestetilbud som en direkte konsekvens. Kommunene kan
miste sin mulighet til å levere regnskap i balanse dersom de skal vente på en avklaring som kommer
sent på året. Så lenge situasjonen rundt koronakompensasjonen er uavklart blir derfor eneste mulighet
å «justere seg inn» og iverksette innsparinger umiddelbart.

De første månedene av 2022 var preget av rekordhøye smittetall og høyt sykefravær. Ansatte i
kommunesektoren strakk seg langt for å holde hjulene i gang. For å gi forsvarlige og gode tjenester
blant annet innen omsorgstjenester, skoler og barnehager har kommunene hatt store ekstrautgifter
både til vikarbruk og overtid. Innrapporterte tall til KS tyder på at kommunene og fylkeskommunene
har hatt merkostnader de fire første månedene i 2022 på 6½ til 7½ mrd. kroner. Kommunesektoren
har stolt på regjeringens løfter om full kompensasjon for koronarelaterte merutgifter og
mindreinntekter. Landsstyret i KS mener regjeringen og Stortinget tydelig må bekrefte at disse merkostnadene blir kompensert.

Landsstyret KS vil understreke at det også er behov for omstillingsmidler til kollektivtrafikken slik at
fylkeskommunene kan tilpasse tilbudet til endringene i reisemønstrene som pandemien har bidratt til.
Alternativet vil være kutt i tilbudet eller innstramminger i andre poster på fylkeskommunens budsjett.

Det økonomiske handlingsrommet reduseres

Landsstyret i KS konstaterer at opplegget i RNB for 2022 innebærer en vekst i kommunesektorens frie
inntekter, men denne økningen vil knapt nok dekke at prisene økte mer enn ventet i 2021. Når deler
av disse merinntektene trekkes inn i 2023 så innebærer det en innstramming av kommunesektoren
handlingsrom. Selv om det også signaliseres en vekst i frie inntekter i kommuneproposisjonen 2023 på
mellom 1,8 mrd. og 2,3 mrd. kroner er ikke dette tilstrekkelig for å sikre at inntektene holder tritt med
prisutviklingen. Mange kommuner og fylkeskommuner må derfor belage seg på et krevende
budsjettarbeid, der de også må finne rom for økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen.
Landsstyret i KS frykter også at anslagene Revidert nasjonalbudsjett undervurderer realitetene for hvor
mye de økte byggekostnadene påvirker kommunenes og fylkeskommunenes økonomi og at det ikke
er tatt tilstrekkelig høyde for at kommunesektoren ikke mottar noen strømstøtte. Landsstyret i KS ber
regjeringen ta hensyn til det økte kostnadsnivået for sektoren når kommuneopplegget for 2023 legges
frem i statsbudsjettet slik at sektoren får en reell inntektsvekst.

Det ventes også at handlingsrommet til kommunesektoren i 2023 vil påvirkes negativt av andre
forhold. Økte renter vil bidra til strammere kommuneøkonomi. I tillegg har de underliggende utgiftene
for kommunene de siste årene innenfor helse og omsorg, vært klart høyere enn det som framkommer
av de beregnede demografikostnadene.

Handlingsrom er avgjørende for å få til de omstillingene som det nå er behov for. Innovasjon og forsøk
kan bidra til mer velferd og bedre løsninger for innbyggerne. Det er positivt at regjeringen vil hente
inspirasjon fra Danmark, hvor man får fritak fra det meste av lovgivningen innenfor ulike
politikkområder. Landsstyret i KS mener det er sterkt ønskelig å utvikle bredere forsøk enn dagens
lovgivning gir mulighet for, men på en måte som respekterer innbyggernes rettssikkerhet. Forsøk med
fritak fra lover og regler vil bidra til en tillitsreform som gir kommunale og fylkeskommunale
myndigheter større handlingsrom.