Ny struktur på yrkesfag

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte denne uken ny struktur for yrkesfagene fra skoleåret 2020/21. De fleste yrkesfaglige utdanningsprogram videreføres som i dag.

KS har i hovedsak støttet hovedtrekkene i foreslåtte endringer i tilbudsstruktur for fag- og yrkesopplæringen. Med tilbudsstruktur menes her hvordan opplæringen organiseres i skole og i lærebedrift, og hvilke fag som tilbys.

Antall yrkesfaglige utdanningsprogram økes fra 8 til 10. To utdanningsprogram, Design og håndverk og Service og samferdsel deles opp, resten beholdes. 

De 10 yrkesfaglige utdanningsprogrammene blir fra 2020: 

• Bygg- og anleggsteknikk
• Design og tradisjonshåndverk (foreløpig navn)
• Elektro
• Frisør, blomster- og interiørdesign (foreløpig navn)
• Helse- og oppvekstfag
• IKT og medieproduksjon (foreløpig navn)
• Naturbruk
• Restaurant og matfag
• Salg, service og reiseliv (foreløpig navn)
• Teknikk og industriell produksjon

Ny tilbudsstruktur skal gi et godt grunnlag for fag- og yrkesopplæring i hele landet, og i tråd med lokale behov. Fagarbeidere utgjør en stor andel av arbeidskraften i norsk arbeidsliv. Drøye 30 prosent av årsverkene i kommunene utføres av medarbeidere med fagbrev. Fag- og yrkesopplæringen skal kvalifisere ungdom og voksne til fagarbeidere som arbeidslivet og samfunnet har behov for, og gi ungdom en mulighet til å gjennomføre videregående opplæring med en yrkesrettet kompetanse som gir arbeidslivstilknytning.

Tidligere spesialisering
Regjeringen legger opp til at flere elever skal få spesialisering fra første år på yrkesfag. Flere programområder på Vg2 vil også bli delt for å gi mulighet til økt spesialisering.

Fordypning
Det vil ikke bli innført valgfrie programfag på Vg2. KS sa i sin høringsuttalelse at bruk av faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) på Vg2 gir en mer hensiktsmessig ordning for spesialisering i tråd med lokalt arbeidslivs tilbud, muligheter og behov.

Muligheten for faglig fordypning på Vg3 innføres heller ikke, men skal utredes nærmere.

Regionale kompetansesentre/landslinjer
I høringen presiserte KS at det lenge har vært meldt fra om behov for en gjennomgang av landslinjeordningen, særlig med tanke på finansiering. Utdanningsdirektoratet foreslo regionale kompetansesentre som løsning for å opprettholde små fag. I denne høringen er problematikken rundt landslinjer og regionale kompetansesentre tatt ut. Det er ønskelig at det blir foretatt en gjennomgang av ordningen, inkludert landsdekkende tilbud, så snart som mulig. KS har bedt Kunnskapsdepartementet sette fortgang i arbeidet med regionale kompetansesentre for små fag, samt landslinjene.

Bærekraft, konsistens og relevans
KS mener den nye strukturen for fag- og yrkesopplæringen gir et godt og bærekraftig grunnlag i tråd med lokale behov. Det at fordypning fortsatt skal ligge til faget Yrkesfaglig fordypning gir mulighet for å skifte spesialisering eller fordypning underveis i opplæringen i skole (konsistens). De faglige rådene har fått et større ansvar for utvikling av læreplanene på Vg3. Dette vil bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse.

Kompetanseheving
Nye utdanningsprogram og programområder vil sammen med ny overordnet del kreve kompetanseheving av både lærere og instruktører. Det er viktig at regjeringen følger opp dette med videre satsing på yrkesfaglærerløftet.