Sykefravær koster!

Det finnes flere måter å beregne kostnader av sykefravær på. KS og NAV inviterte 31 store kommuner med høyt fravær til rådmannsmønstring 27. september 2016 med invitasjon til økt innsats mot sykefraværet.

KS og Nav samarbeider om sykefraværsprosjekt

Her ble samfunnsøkonomiske konsekvenser av sykefraværet presentert.  Disse beløpene viser produksjonstapet og ikke budsjettøkonomisk konsekvens. Tallene fremkommer ved bruk av en beregningsmodell på KS nettsider. Den finnes her.

Modellen gir anslag på kostnaden ved sykefravær. Modellen beregner det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført. Den tar utgangspunkt i at verdien av et dagsverk er lik beløpet arbeidsgiver er villig til å betale for dagsverket.  Et dagsverk er da verdt det arbeidsgiver betaler, det vil si ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg, feriepenger, pensjon og arbeidsgiveravgift. Det antas at arbeidet ikke blir utført ved fravær.

Modellen regner ut verdien av dagsverkene som ikke blir utført ved å sammenstille lønns- og fraværsopplysninger fra PAI. Tallene som framkommer er altså verdien av produksjonstapet, og er et reelt tap. Det er ikke et tall som framkommer i kommunens regnskap. Innsparingen er altså i form av reelle størrelser ikke budsjettøkonomiske konsekvenser.

Kostnadene fordeles i modellen mellom arbeidsgiver og staten ved å skille på sykefravær i og utenfor arbeidsgiverperioden, og ved at det tas høyde for kostnader arbeidsgiver har utover arbeidsgiverperioden (lønn utover 6 G, pensjonskostnader, arbeidsgiveravgift av feriepenger og pensjon, visse typer feriepenger).

Sykefravær en stor arbeidsgiverutfordring
Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren.

Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen
Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles.