Arbeidsledige (NAV)

Andelen registrerte helt ledige utgjorde 2,4 prosent av arbeidsstyrken(sesongjustert) i slutten av januar. Økningen fra midt i desember var bare 0,1 prosentpoeng. Summen av alle typer ledige – helt, delvis og på tiltak – gikk bare ubetydelig opp.

Arbeidsledigheten økte i slutten av desember og litt ut i januar, men har deretter falt.

Arbeidsmarked – AKU

Sysselsettingen blant bosatte (foruten arbeidsinnvandrere som bor i landet i under et halvt år), har ifølge AKU (SSBs Arbeidskraftsundersøkelse – som er en utvalgsundersøkelse) steget kontinuerlig siden 1. kvartal i fjor. Økningen siste halvår er på 2,3 prosent.

Arbeidsledigheten har falt gjennom siste halvår og i 4. kvartal 2021 var, ifølge AKU, 3,5 prosent av arbeidsstyrken ledige. Dette er identisk med gjennomsnittet av de tre siste månedene før mars 2020. Det høyeste tremånedersgjennomsnittet under pandemien så vi i 3. kvartal 2020, med 5,3 prosent. Igjen må det påpekes at AKU regner permitterte som sysselsatt de tre første månedene av permitteringen. Pandemien har ført til at svært mange har vært permitterte, og dette gjør tallene litt mindre relevant enn normalt. ettersom de i mindre grad enn normalt reflekterer realitetene i aktivitetsnivået i Norge.

Varekonsum

Varekonsumet (Varekonsumindeksen - VKI) falt med 0,7 prosent i desember. Mange bilkjøp og relativt stort forbruk av strøm bidro til at fallet ikke ble større. Varehandel utenom bilkjøp og elektrisitet og brensel (Varehandelsindeksen - VHI) falt med 3,1 prosent.

Årsveksten i 2021 for VKI var 5,7 prosent. Denne relativt store økningen fra et allerede meget høyt varekonsum i 2020, kan i stor grad føres tilbake til økning i bilkjøp og drivstoff med litt over 16 prosent, samt økt forbruk av strøm og brensel med vel 6 prosent.

Varehandelsindeksen på år – som fanger opp varehandel ut over det husholdningene kjøper – som inkluderer bilkjøp, men som ikke har med strømforbruk, var på nøyaktig samme nivå i 2021 som i 2020.

Bankprognoser

DNB og Nordea har kommet med nye makroøkonomiske prognoser denne uka og også Handelsbanken har justert anslagene sine i etterkant av siste rentemøte i Norges Bank. Hovedbildet er ganske likt, hvor vekst i privat konsum ser den store drivkraften på etterspørselssiden. Dette bidrar til at fastlands-BNP som årsgjennomsnitt i 2022 øker med 3,6-4,0 prosent. Det er derimot uenighet i hvor stor   nedgangen i oljeinvesteringene vil bli. Nordea legger nå til grunn bare 4 prosent, mens DNB tror fallet blir på 10 prosent.

DNB anslår årslønnsveksten i 2022 til 3,8 prosent, mens Nordea ligger på 4 prosent. Det er grunn til å tro at det er negative sammensetningseffekter knyttet til betydelig sysselsettingsøkning i lavtlønnsbransjer som har vært hardt rammet av koronapandemien. Dette igjen kan enten bety at frontfagsrammen blir i overkant av 4,0 prosent, et bedre lønnsoppgjør utenom frontfaget eller en høyere lønnsglidning enn det en legger til grunn i oppgjørene. Et frontfagsoppgjør på 4,0 prosent vil være det klart høyeste på ti år, en periode hvor konjunktursituasjonen i flere år var bedre enn slik det ser ut nå.  

Vurderingen av den underliggende inflasjonen ser ut til å være veldig lik, med en årsvekst i konsumprisindeksen utenom energivarer og reelle avgiftsendringer (KPI-JAE) på 2,2-2,3 prosent. Det er derimot nokså store forskjeller i hva de ulike bankene ser for seg at dette vil lede til for den totale konsumprisindeksen (KPI); DNB anslår en økning på 3,2 prosent, altså nesten like høy prisvekst som i 2021 (3,5 prosent), mens Nordea anslår 2,5 prosent. Til sammenlikning var anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2022, som ble lagt fram i oktober, bare 1,3 prosent.

De tre bankene er nokså samstemte i at Norges Bank vil komme til å heve renta minst like mye som de har signalisert og trolig mer og raskere. De mener at styringsrenta kan bli økt med 1,0 prosentpoeng i løpet av året, og med en ytterligere økning i 2023.

Bakgrunnen for de forventede renteøkningene er både knyttet til en frykt for at inflasjonen over tid skal bli klart høyere enn målet på 2,0 prosent, i tillegg til at de nok mener at den forutsatte renteøkningen vil innebære passende impulser mot økonomien slik at utviklingen framover i tid skal bli relativt stabil. Rentehevingen vil isolert sett trekke aktiviteten ned, men en regner med at det er mange nok faktorer som vil stimulere til økt aktivitet. En kan også betrakte dette på en litt annen måte; En styringsrente på 2,0 prosent kan oppfattes som nøytral og inntil styringsrenta er kommet på det nivået, innebærer renteøkningene kun en litt mindre ekspansiv pengepolitikk. Bankene mener at 2,0 prosent vil bli nådd i løpet av andre halvår 2023.    

Markeder

Dette var en uke med store svingninger, og børsene har i hovedsak falt. Uka startet med et markert fall på verdens børser, og en prosent kronesvekkelse hindret ikke at oljefondet falt i verdi. Oljeprisen gikk også litt ned, men det snudde raskt og allerede torsdag var prisen over 91 dollar per fat. Fredag var oljefondet 100-200 mrd. kroner mindre verdt enn for en uke siden, mens krona nå er om lag på samme nivå.