Nasjonalregnskap

BNP Fastlands-Norge steg 1,8 prosent i april, og var med det 0,3 prosent høyere enn ved utgangen av 2020. Sammenliknet med rett før korona-nedstengningen - februar 2020 - lå BNP 0,7 prosent lavere – som må ses i lys av at en normal vekst i løpet en slik tidsperioden er 2-2,5 prosent.

Aktivitetsveksten i mai henger nøye sammen med begynnende avvikling av smittevernstiltak, og en klar vekst i privat konsum. Privat konsum samlet var likevel fortsatt nesten 6 prosent lavere enn i februar 2020. Varekonsumet lå imidlertid vel 13 prosent over. Offentlig konsum økte svakt i mai, og lå med det knappe 3 prosent over nivået i februar 2020.

Oljeinvesteringene gikk ifølge de foreløpige tallene en del opp, etter en meget kraftig økning i måneden før og ligger med det vel 5 prosent høyere enn i februar 2020. Mens offentlige investeringer var om lag uendrete, gikk alle øvrige hovedgrupper investeringer på fastlandet ned i mai. Boliginvesteringene lå vel 3 prosent over februar i fjor, mens fastlandsnæringene lå mer enn 6 prosent under. Investeringene i offentlig forvaltning lå knappe 1 prosent under februar 2020. Informasjonsgrunnlaget for de månedlige investeringene er svakt, så utviklingen fra måned til måned må tas med flere klyper salt. Hvis vi ser de tre siste månedene under ett og sammenlikner med de foregående tre, er bildet et ganske annet med klar vekst i alle hovedgrupper.

Den tradisjonelle vareeksporten økte svakt i mai, men var da 3 prosent høyere enn i februar 2020. Klar vekst i importen bidro til å dempe effekten av økt etterspørsel på norsk aktivitetsnivå. Samlet import lå imidlertid hele 14 prosent lavere enn i februar 2020. Dette har sammenheng med tjenesteimport som blant annet inneholder nordmenns konsum i utlandet. Den tradisjonelle vareimporten lå imidlertid nær 7 prosent høyere enn i februar 2020. At den ligger så mye over i en situasjon med lavt aktivitetsnivå i Norge henger sammen med det høye nivået på husholdningenes varekonsum.

Nasjonalregnskapstallene for verdiskapingen/aktiviteten (bruttoproduktet) i ulike næringer viser store forskjeller i nivået sammenliknet med før korona. Mens varehandelen i mai lå nær 10 prosent over nivået i februar 2020, lå mange tjenestenæringer 20-30 prosent under. Til tross for en økning i boliginvesteringene lå verdiskapingen i bygg og anlegg nesten 5 prosent lavere enn i februar 2020. Industrien på sin side lå omtrent på det nivået rett før korona-nedstengningen.

Industriproduksjon

Industriproduksjonen i alt endret seg lite fra april til mai. Det var en betydelig økning i den petroleumsrettede leverandørindustrien, som likevel lå nær 10 prosent under nivået fra februar 2020. Produksjonen i øvrig industri sett under ett gikk klart ned i mai, men var da likevel mer enn 3 prosent høyere enn i februar 2020. 

Konjunkturbarometeret for industrien

Det var ifølge SSBs konjunkturbarometer flere optimistiske industriledere i 2. kvartal, enn pessimistiske med hensyn til utviklingen i produksjon og sysselsetting i 3. kvartal. Kapasitetsutnyttelsen for industrien i alt i 2. kvartal, anslås til knappe 80 prosent, som er det historiske gjennomsnittet.  

Byggeareal

Igangsettingen av boligbygg gikk kraftig opp fra mai til juni, etter en enda kraftigere nedgang i mai. Igangsettingen i juni var imidlertid 14 prosent høyere enn gjennomsnittet for 2020 og den underliggende tendensen ser fortsatt ut til å peke opp.  

Igangsetting av andre bygg gikk også markert opp i juni, etter en kraftig nedgang i mai. Juni-nivået lå 20 prosent høyere enn gjennomsnittet for 2020 og det er en klar underliggende tendens til vekst også for andre bygg.

Konsumprisindeksen (KPI)

KPI var 2,9 prosent høyere i juni 2021 sammenliknet med juni 2020. Den underliggende inflasjonen målt med KPI uten energivarer og justert for avgiftsendringer (KPI-JAE) hadde en 12-månedersvekst på 1,4 prosent. Fall i prisstigningstakten for norskproduserte varer og tjenester utenom energivarer fikk den underliggende inflasjonen til å gå ned med 0,1 prosentpoeng fra mai. Utviklingen i energipriser bidro imidlertid til at KPI-veksten samlet gikk litt opp. Prisene på energivarer, spesielt elektrisitet var betydelig høyere enn for ett år siden, mens avgiftslettelser bidro til å dempe veksten i KPI.

Den underliggende inflasjonen var i 2. kvartal lavere enn lagt til grunn i prisprognosen fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). El-prisene har imidlertid holdt seg mye høyere enn det fremtidsprisene i kraftmarkedet predikerte for noen måneder siden, og prisutsiktene for året som helhet har også økt klart. Uendrede valutakurser ut året vil gi en kronekurs litt svakere enn det TBU la til grunn i sin siste prognose. Samlet sett ser det for meg nå ut til at det er sannsynlig at KPI-veksten i år lander på eller nær TBU-anslagets 2,8 prosent.    

Boligpriser

Det var en liten økning i boligprisene (sesongjustert) i juni. I de tre siste månedene har prisveksten vært lavere enn i de samme månedene i fjor. Dermed har 12-månedersprisveksten gått ned og var i juni 10,1 prosent. Utviklingen i det siste året har vært nokså forskjellig i ulike deler av landet. I Oslo falt prisene for fjerde måned på rad. På 12-månedersbasis var veksten høyest i Bodø m/Fauske med 15,8 prosent, mens Ålesund m/omegn i bunn lå på 6,9 prosent.

Markeder

Det har i løpet av de tre siste ukene vært betydelig endringer i markedene. Oljeprisen var i starten oppe i 76 dollar per fat, men falt ned til 68 dollar på det laveste. Gjennom siste uke økte oljeprisen igjen og nådde fredag 74 dollar. Godt hjulpet av svakere krone har oljefondet igjen satt nye rekorder og har vært over 12.150 mrd. kroner på det høyeste. I skrivende stund er verdien på fondet bare litt lavere enn det. Krona har stort sett svekket seg gjennom de siste ukene og var importveid fredag ettermiddag nesten 6 prosent svakere enn da den var på sitt sterkeste i slutten av april, og bare 3 prosent sterkere enn årsgjennomsnittet for 2020.