Vi viser til høringsbrev av 23. mars 2018 der det inviteres til å komme med høringsuttalelse til NOU 2018:7 – Statistikklovutvalget, med frist 30. juni 2018. Vi vil med dette gi våre kommentarer og innspill til utvalgets forslag.

Hovedpunkter

  • Vi støtter hovedpunktene i utvalgets forslag
    • SSB skal være den sentrale statistikkmyndighet
    • Statistikkproduksjonen, forskningen og utredningene må være faglig uavhengig av departementet
  • Vi vil presisere at oppgavebyrden må ned – innsamling av data må gjøres en gang og gjenbrukes.
    • Innsamlingen av data må koordineres mellom alle institusjoner som pålegger kommunesektoren data-leveranser
    • Data som samles inn må i størst mulig grad også gis ut igjen
    • Det er ikke bare forskning som bør ha lettere tilgang til mer data
    • Samordning både på input- og outputsiden er viktig
  • Vi ønsker å presisere hvorfor det er gunstig at SSB har en forskningsavdeling med mye av den samme innretning som i dag:
    • Bidrar til bedre statistikk
    • Det er behov for en uavhengig instanstans for analyse og utredning av denne type
    • Forskning og anvendelse/analyse/utreding i samme avdeling kan gjøre innretningen av forskningen mer relevant for brukerne utenfor akademia.
    • Dagens aktivitet med videreutvikling og drift av store modeller knyttet til makroøkonomi, skatt, miljø-/klimaøkonomi og demografi er viktig for mange samfunnsaktører, også kommunesektoren og KS
    • Den akademiske forskningen i Norge knyttet til feltene nevnt ovenfor foregår i relativt liten grad utenfor SSB. Disse områdene bør derfor prioriteres. Organiseringen av SSB bør være slik at kvaliteten på arbeidet innen alle områder blir best mulig innenfor ressursrammene.

Kommunesektoren, statistikk og SSB
Kommunesektoren inkludert KS er en storforbruker av statistikk og analyser fra SSB og andre statistikkprodusenter. Kommunesektoren er samtidig en stor leverandør av data om kommunal virksomhet. Rammevilkårene for aktiviteten knyttet til utarbeidingen av statistikk og analyser, samt metodene og omfanget av innsamling av data, er derfor viktig for kommunesektoren og KS. Statistikk over kommuneøkonomien er viktig for å forstå den løpende utviklingen og utfordringsbildet kommunesektoren i makro så vel som det den enkelte kommune står overfor. Statistikk er videre helt sentralt i fordelingen av rammetilskuddet mellom kommunene. Analyser/prognoser og statistikk brukes direkte og indirekte til planleggingsformål i den enkelte kommune/fylkeskommune, og til å forstå utviklingen og virkemåten til norsk økonomi i makro for derigjennom å kunne danne seg et realistisk bilde av kommuneøkonomien på kort og lenger sikt.

Kommuneøkonomien er under press. Utfordringene vil øke på mange fronter i tiden framover. Det vil både kreve god oppdatert statistikk og analyser/prognoser, men også at rapporteringsarbeidet ikke blir større enn nødvendig.

Kommentarer/svar på konkrete spørsmål fra Finansdepartementet
Vi støtter utvalgets forslag om at det bør innføres et flerårig nasjonalt program for offisiell statistikk som fastlegger hva som skal være offisiell statistikk, og være et redskap for samordning og regulering av offisiell statistikk. Og likeledes at Statistisk sentralbyrå skal være den sentrale statistikkmyndigheten og få et større ansvar for samordning og i å påse at andre statistikkprodusenter etterlever kvalitetskravene til offisiell statistikk, men også til at datainnsamlingen til alle produsenter av offentlig statistikk koordineres. I valg av hvilken statistikk som skal produseres, kjennetegn og detaljeringsnivå er det viktig at det er ordninger hvor kommunesektorens behov for statistikk blir hørt.

Vi støtter utvalgets forslag om at datamaterialet Statistisk sentralbyrå og andre samler inn og bearbeider med formål å lage offentlig statistikk, i større grad bør gjøres tilgjengelig for analyseformål utenfor byrået - også for offentlige myndigheter med statistikk- og analysebehov. En må ikke legge unødvendige restriksjoner på hva/hvilke størrelser og aggregater kommuner og andre kan motta av statistikk og grunnlagsmateriale. Hvis person- eller statistikkvern setter begrensninger må statistikkprodusentene være fleksible med å lage alternative kategoriseringer slik at en kan komme nærmest mulig de opprinnelige ønskene. Priser og saksbehandlingstid for spesiell tilrettelegging av data/tilgang til data må reduseres og må sammen med vilkårene bli mer forutsigbar.

Vi støtter utvalgets forslag om å sikre Statistisk sentralbyrå og de andre produsentene av offisiell statistikk faglig uavhengighet basert på det europeiske regelverket. Videre støttes at tilsvarende regler må gjelde for Statistisk sentralbyrås forskning og analyse. Vi stiller oss bak presiseringen om at den faglige uavhengigheten ikke gjelder hvilke oppgaver som skal utføres.

Utvalget foreslår at dagens styre i Statistisk sentralbyrå erstattes med et råd, men har også vurdert et alternativ med et styre som fungerer som et kollegialt beslutningsorgan i ledelsen av SSB ledet av administrerende direktør. Vi har ingen oppfatning om dette.

Vi støtter utvalgets forslag om å videreføre forskning og analyse i SSB som retter seg mot sentralforvaltningen og regjeringen, Stortinget, partene i arbeidslivet og allmennheten og som bidrar til å bedre statistikken. Det er viktig at denne aktiviteten videreføres i en uavhengig institusjon. Det er ikke avgjørende at det skjer i SSB selv om en videreføring av dagens organisering fremstår som gunstigere enn å etablere en ny institusjon. Dette på grunn av kostnadene en nyetablering vil ha for fellesskapet, og de formodentlige gunstige effektene for kvaliteten på statistikken av å ha denne aktiviteten «innomhus».

Statistikken må være oppdatert
For brukere av statistikk, som kommunesektoren, er tidsfaktoren ofte viktig. Verdien av statistikken reduseres i mange sammenhenger over tid og hyppige oppdateringer og revisjoner kan være essensielt. Dette gjelder ikke bare direkte for planleggingsformål. Et eksempel er statistikk på klimaområdet. Ambisiøse klima-målsettinger for landet og i enkelte kommuner innebærer behov for ferske utslippstall som forteller om hvordan man ligger an i forhold til ambisjonene. Tall som kommer to år på etterskudd og kun annet hvert år tilfredsstiller i liten grad behovet.

Oppgavebyrden må ned og tilgjengeligheten bedres
Kommunene og fylkeskommunene bruker mye ressurser på å levere inn data til SSB og andre direktorater og det er viktig at disse kostnadene minimeres - gitt et optimalt nivå for omfanget av statistikkene. Dobbeltarbeid/rapportering må unngås og det bør i størst mulig grad brukes automatiske digitale metoder i innsamlingsarbeidet. Som en stor leverandør av grunnlagsdata er det naturlig at statistikkprodusentene legger stor vekt på at statistikken skal være lett tilgjengelig for kommunesektoren (og alle andre). Det går med mye ressurser i kommunesektoren på å finne og få tilgang til relevante kommunedata i og utenfor SSB. Særlig på helse og velferdsområdet produseres nye nettsteder fra direktorater, med til dels overlappende statistikk. Hver for seg har alle nyttige formål, men det vanskeliggjør analysesituasjonen for kommunene. En felles portal for all statistikk knyttet til kommunene og fylkeskommunene ville vært en meget gunstig løsning. Det er viktig å etablere gode ordninger som sikrer kommunesektoren og andre enkel tilgang til anonymiserte registerdata på detaljert og fleksibelt geografisk nivå.

Litt nærmere om forskningsbaserte modeller og analyser i SSB
Mange i kommunesektoren har i den senere tid vært misfornøyd med at SSB bare produserer befolkningsprognoser hvert andre år. I det siste har det vært store endringer i viktige demografiske forhold som har bidratt til å redusere verdien av de eksisterende prognose. Det er få kommuner som har ressurser til å bearbeide foreldete prognoser på en god og konsistent måte. Det er også svært gunstig for kommunene å legge til grunn analysene til en nøytral institusjon i planleggingsarbeidet, slik at man kan konsentrere seg om hva en gjør med utfordringene. Hyppigheten av befolkningsprognoser er et eksempel på et område hvor departementet etter vårt syn burde kunne instruere SSB i å endre produksjonsrutinene, og som ikke innebærer et brudd på den faglige uavhengigheten.

Det forskningsbaserte modellapparatet til SSB er en betydelig ressurs for det norske samfunnet og det vil innebære sløsing med ressurser om ikke også allmennheten, inkludert kommunesektoren, kan ha tilgang til disse verktøyene. Det kan de tenkes å få gjennom muligheter til å bestille beregninger og analyser fra SSB, eller at det finnes metoder hvor man kan få tilgang til verktøyet (modellene) sammen med en god dokumentasjon og at en deretter kan bruke modellene selv. Analysene utført av SSB bør være godt dokumentert og ha en omtale av bla. usikkerhet knyttet til beregningene og gjerne peke på hvordan resultatene kan tenkes bli påvirket av ulike alternative utviklingstrekk.