Denne kronikken ble gjengitt på Dagsavisens nettsider Nye Meninger denne uken.

En omfattende evaluering av ordningene i introduksjonsloven gjennomført av Fafo viser at det er store variasjoner i kommunenes resultater.

- Vi øser ut penger for at kommunene skal drive integrering, og kvaliteten er svært varierende, uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i en NRK-debatt tidligere i høst.

KS mener kommunene jevnt over gjør en god integreringsjobb og legger grunnlaget for et fortsatt trygt og tillitsbasert samfunn.

Det er mange veier til målet
I Fafo-rapporten kommer det frem at noen kommuner ikke leverer et godt nok tilbud. Det er alvorlig. Samtidig er en sentral konklusjon at det finnes mange veier til målet, det at flyktningene skal få en varig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er også vanskelig å fastsette generelle kvalitetskriterier for hva som virker i introduksjonsprogrammet fordi ulike tiltak virker ulikt fra sted til sted.

Dette taler for at et fortsatt lokalt handlingsrom i utforming og tilrettelegging av programmet vil være det beste grunnlaget for videreutvikling av et felt i kontinuerlig endring. Kommunene trenger stabile og forutsigbare rammer for å løse denne oppgaven enda bedre i fremtiden. Hvis integreringspengene i større grad øremerkes, eller styres mot bestemte tiltak, kan det få uheldige konsekvenser.

Mange av de viktigste faktorene som avgjør om flyktningene kommer inn i arbeidslivet ligger utenfor kommunenes kontroll. Dette handler til dels om lokale rammebetingelser som arbeidsmarkedet, men også om egenskaper ved flyktningene selv.

Annengenerasjons innvandrere gjør det bra
En ny rapport fra KS bekrefter at økt innvandring er en viktig drivkraft bak økningen i kommunenes sosialhjelpsutbetalinger. Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen med kjennskap til hvor krevende dette arbeidet er.

Annen ny forskning viser at etterkommerne gjør det bra både innenfor utdanning og arbeidsmarked. Dette tyder på at våre gode velferdsordninger bidrar til å hindre at sosiale ulikheter reproduseres. Her tror vi at introduksjonsordningen, til tross for sine svakheter, spiller en avgjørende rolle for fremtidige generasjoner.

60 prosent i arbeid etter ett år
Det kan være nødvendig å minne om noe så åpenbart som at flyktninger ikke kommer til Norge for å søke arbeid, men fordi de er drevet på flukt. De fleste nyankomne mangler dessverre den kompetansen vi etterspør. I vårt høyt kvalifiserte arbeidsliv er kompetanse nøkkelen til varig arbeid og selvforsørgelse. Derfor mener KS, som Brochmann II-utvalget, at utdanning må få en mye viktigere plass i framtidens integreringspolitikk.

Fafo-rapporten peker på en hovedutfordring: Mange av virkemidlene i introduksjonsprogrammet har liten effekt fordi de ikke gir deltakerne den nødvendige formelle kompetansen som en ordinær utdannelse ville gitt dem.

I lys av dette er det desto mer imponerende at nesten 60 prosent av flyktningene på landsbasis faktisk er i arbeid ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Mange kommuner leverer også langt bedre enn dette.

Norge har gode og stabile resultater
Sammenlignet med våre naboland har norske kommuner relativt gode og stabile resultater. I perioden 2014-16 gikk 30–35 prosent av deltakerne i Sverige over til arbeid eller utdanning innen 90 dager etter avsluttet program. I Norge var gjennomsnittet fjor på 48 prosent.

Det er en myte at kommunene bruker integreringsmidlene på alt mulig annet enn integrering. Den årlige kartleggingen fra beregningsutvalget viser at kommunene bruker pengene på målgruppen og at tilskuddene nesten dekker kommunenes reelle utgifter.

Vil dele kunnskap
Vi har stor tro på kraften som ligger i at kommunene deler kunnskap og lærer av hverandre. Det er enormt mye kompetanse og erfaring å hente der ute. Derfor har KS nå igangsatt et nytt forskningsprosjekt som skal bidra til å identifisere gode grep i introduksjonsprogrammet, slik at kommuner kan lære av hverandre og gjøre mer av det vi vet virker.

Tillit til å løse oppgavene lokalt
KS er overbevist om at kommunene gjennom introduksjonsordningen hver eneste dag leverer et godt bidrag til fellesskapet. For å videreføre dette viktige samfunnsoppdraget trenger vi rikspolitikere som i ord og handling viser tillit til kommunenes evne til å løse oppgaven på best mulig måte ut fra lokale forutsetninger. For oss andre handler det om å opprettholde det trygge og tillitsbaserte samfunnet vi har, og som vi også skal ha i årene som kommer.

Denne kronikken ble gjengitt på Dagsavisens nettsider Nye Meninger denne uken.

En omfattende evaluering av ordningene i introduksjonsloven gjennomført av Fafo viser at det er store variasjoner i kommunenes resultater.

- Vi øser ut penger for at kommunene skal drive integrering, og kvaliteten er svært varierende, uttalte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug i en NRK-debatt tidligere i høst.

KS mener kommunene jevnt over gjør en god integreringsjobb og legger grunnlaget for et fortsatt trygt og tillitsbasert samfunn.

Det er mange veier til målet
I Fafo-rapporten kommer det frem at noen kommuner ikke leverer et godt nok tilbud. Det er alvorlig. Samtidig er en sentral konklusjon at det finnes mange veier til målet, det at flyktningene skal få en varig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er også vanskelig å fastsette generelle kvalitetskriterier for hva som virker i introduksjonsprogrammet fordi ulike tiltak virker ulikt fra sted til sted.

Dette taler for at et fortsatt lokalt handlingsrom i utforming og tilrettelegging av programmet vil være det beste grunnlaget for videreutvikling av et felt i kontinuerlig endring. Kommunene trenger stabile og forutsigbare rammer for å løse denne oppgaven enda bedre i fremtiden. Hvis integreringspengene i større grad øremerkes, eller styres mot bestemte tiltak, kan det få uheldige konsekvenser.

Mange av de viktigste faktorene som avgjør om flyktningene kommer inn i arbeidslivet ligger utenfor kommunenes kontroll. Dette handler til dels om lokale rammebetingelser som arbeidsmarkedet, men også om egenskaper ved flyktningene selv.

Annengenerasjons innvandrere gjør det bra
En ny rapport fra KS bekrefter at økt innvandring er en viktig drivkraft bak økningen i kommunenes sosialhjelpsutbetalinger. Dette bør ikke komme som en overraskelse på noen med kjennskap til hvor krevende dette arbeidet er.

Annen ny forskning viser at etterkommerne gjør det bra både innenfor utdanning og arbeidsmarked. Dette tyder på at våre gode velferdsordninger bidrar til å hindre at sosiale ulikheter reproduseres. Her tror vi at introduksjonsordningen, til tross for sine svakheter, spiller en avgjørende rolle for fremtidige generasjoner.

60 prosent i arbeid etter ett år
Det kan være nødvendig å minne om noe så åpenbart som at flyktninger ikke kommer til Norge for å søke arbeid, men fordi de er drevet på flukt. De fleste nyankomne mangler dessverre den kompetansen vi etterspør. I vårt høyt kvalifiserte arbeidsliv er kompetanse nøkkelen til varig arbeid og selvforsørgelse. Derfor mener KS, som Brochmann II-utvalget, at utdanning må få en mye viktigere plass i framtidens integreringspolitikk.

Fafo-rapporten peker på en hovedutfordring: Mange av virkemidlene i introduksjonsprogrammet har liten effekt fordi de ikke gir deltakerne den nødvendige formelle kompetansen som en ordinær utdannelse ville gitt dem.

I lys av dette er det desto mer imponerende at nesten 60 prosent av flyktningene på landsbasis faktisk er i arbeid ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Mange kommuner leverer også langt bedre enn dette.

Norge har gode og stabile resultater
Sammenlignet med våre naboland har norske kommuner relativt gode og stabile resultater. I perioden 2014-16 gikk 30–35 prosent av deltakerne i Sverige over til arbeid eller utdanning innen 90 dager etter avsluttet program. I Norge var gjennomsnittet fjor på 48 prosent.

Det er en myte at kommunene bruker integreringsmidlene på alt mulig annet enn integrering. Den årlige kartleggingen fra beregningsutvalget viser at kommunene bruker pengene på målgruppen og at tilskuddene nesten dekker kommunenes reelle utgifter.

Vil dele kunnskap
Vi har stor tro på kraften som ligger i at kommunene deler kunnskap og lærer av hverandre. Det er enormt mye kompetanse og erfaring å hente der ute. Derfor har KS nå igangsatt et nytt forskningsprosjekt som skal bidra til å identifisere gode grep i introduksjonsprogrammet, slik at kommuner kan lære av hverandre og gjøre mer av det vi vet virker.

Tillit til å løse oppgavene lokalt
KS er overbevist om at kommunene gjennom introduksjonsordningen hver eneste dag leverer et godt bidrag til fellesskapet. For å videreføre dette viktige samfunnsoppdraget trenger vi rikspolitikere som i ord og handling viser tillit til kommunenes evne til å løse oppgaven på best mulig måte ut fra lokale forutsetninger. For oss andre handler det om å opprettholde det trygge og tillitsbaserte samfunnet vi har, og som vi også skal ha i årene som kommer.