Nasjonalregnskapstall for september

Nasjonalregnskapstall for september viser at gjeninnhentingen etter vårens koronanedstengning bremser opp. I september økte BNP Fastlands-Norge med 0,6 prosent, og aktivitetsnivået lå med det 2,7 prosent under nivået i februar.

Store næringsvise forskjeller

Det er store næringsvise forskjeller i hvordan koronapandemien og smittevernstiltakene har påvirket aktivitetsnivået. Forretningsmessig tjenesteyting, transport utenom utenriks sjøfart, kultur, overnatting og servering har alle hatt fall i verdiskapningen i området 18-25 prosent fra februar til september. Til sammenlikning var fallet for industrien på 4,6 prosent og bygg og anlegg på 3,7 prosent, men også disse altså klart svakere enn Fastlands-Norge. I varehandelen var det en aktivitetsøkning på 2,4 prosent i denne perioden.

Ulike impulser fra etterspørselssiden

Varekonsumet økte klart i september, med 3,8 prosent, men det var først og fremst bilkjøpene og i noen grad strømforbruket som økte. Betydningen for det norske aktivitetsnivået er dermed ikke så stort. Tjenestekonsumet økte langt mindre, med 0,4 prosent.

Oljeinvesteringene gikk ned med nær 2 prosent i september. Mens boliginvesteringene økte litt, var det ifølge disse foreløpige tallene en svært sterk investeringsvekst for fastlandsnæringene med vel 10 prosent. Økningen var spesielt kraftig i privat tjenesteyting. Dette er et område hvor informasjonsgrunnlaget er litt begrenset så jeg stiller meg litt tvilende til vekstanslaget på nær 15 prosent fra måneden før.

Offentlige investeringer økte klart i september, men det har sammenheng med overleveringer av kampfly. Aktivitetseffekten av veksten i offentlig etterspørsel totalt var trolig liten i september.

Sysselsetting

Sysselsettingsutviklingen illustreres best med utviklingen i timeverk, ettersom permitterte regnes som sysselsatte i nasjonalregnskapet i de tre første månedene de er permitterte. Arbeidsmarkedstallene publiseres kun på kvartalsbasis, og timeverkene økte med 3,4 prosent i 3. kvartal, men var fremdeles 3,2 prosent lavere enn i 4. kvartal i fjor.

Revisjon og usikkerhet

Nasjonalregnskapstallene er revidert. BNP-nedgangen i mars var ifølge de nye tallene noe mindre enn det man trodde tidligere og nedgangen fra februar til bunnen i april likeså, med et fall på 10,8 prosent. En må imidlertid regne med at også disse tallene er mer usikre enn normalt, fordi det kan være store strukturelle endringer i økonomien. Dermed kan en del sammenhenger som tidligere nasjonalregnskapstall på månedsbasis i noen grad er basert på, bli mindre treffsikre.

Betinget BNP-prognose for 2020

Månedstallene viser at hvis BNP Fastlands-Norge blir uendret fra september og ut året, vil årsveksten bli på -3,5 prosent. Et annet scenario med 0-vekst i oktober og et fall i november og desember som er halvparten av nedgangen i mars og april, vil gi et fall i årsgjennomsnittet på 4,2 prosent. Disse regnestykkene baserer seg på sesongjusterte tall, og må tolkes som den underliggende utvikling. Dermed reflekterer ikke tallene virkningen av det faktum at det er flere normale arbeidsdager i 2020 enn i 2019. Før koronaproblematikken dukket opp, anslo SSB at tre flere arbeidsdager i 2020 enn i 2019 ville heve BNP Fastlands-Norge med 0,5 prosent.

Investeringer i olje, kraft og industri i 2020 og 2021

SSB investeringsundersøkelse for de tre viktige næringene oljeutvinning, kraftforsyning og industri gir liten grunn til optimisme for neste år.

Oljeinvesteringene er klart størst og oljebedriftenes investeringsplaner for 2021 er 9 prosent lavere enn planene for 2020 på tilsvarende tidspunkt i 2019. Planene for 2021 er oppjustert mer fra august til november i år, enn det de ble for 2020 i tilsvarende periode i fjor. Det peker mot litt mindre nedgang enn for tre måneder siden. De siste anslagene fra «de tre store»; SSB, Finansdepartementet og Norges Bank, kan være basert på mer informasjon enn denne undersøkelsen og for meg virker anslagene deres, med en volumnedgang på 10-12 prosent, å være godt i tråd med denne undersøkelsen. Investeringsveksten i 2020 ligger også an til å komme nær de siste prognosene, men kan bli et par prosentpoeng lavere og ned mot -5 prosent.

Industriinvesteringene ligger an til å falle svært mye i år, ned mot 20 prosent i volum. De ser også ut til å falle videre og for industrien har fallet i anslaget for 2021 fra anslaget for 2020 gitt på tilsvarende tidspunkt i fjor, økt fra 8 prosent i august til 12 prosent nå. Det kan borge for en volumvekst på rundt -15 prosent neste år.

I kraftforsyning ser det ikke ut til at investeringene blir så mye lavere i 2020 enn i 2019. I denne næringen ligger det imidlertid an til at et betydelig fall til neste år, men kanskje litt mindre enn for industrien. Planene for 2021 er revidert litt mer opp fra august til november, enn de tilsvarende planene for 2020 ble for ett år siden.

NAV

Arbeidsledigheten gikk markert opp siste uke, etter et omslag til økt ledighet uka før. Det er først og fremst en økning i helt ledige, men også en liten økning i arbeidssøkere på tiltak. Til sammen har denne brutto-ledigheten økt med 0,2 prosentpoeng i løpet av uka, til 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Legger vi til delvis ledige er vi oppe i 6,9 prosent. Arbeidsledigheten øker i alle fylker, men klart mest i Oslo. Det er fremdeles bare Oslo og Viken som har en ledighet over landsgjennomsnittet.

Det er først og fremst innen reiseliv og transport- og serviceyrker at ledigheten øker. Men ledigheten øker i større eller mindre grad i alle NAVs yrkeskategorier utenom undervisning.

Smitte og økonomiske tiltak

Koronasmitten er fortsatt svært høy etter den kraftige veksten i andre halvdel av oktober. Mandag kveld ble regjeringspartiene og FrP på Stortinget enige om nye og forsterkede tiltak sammenliknet med de regjeringen foreslo i forrige uke. Økningen i pengebruken er anslått til vel 4 mrd. kroner - tilsammen 22 mrd. kroner. Det ble blant annet enighet om videreføring av nedjustert lav momssats i første halvår 2021, og fjerning av flypassasjeravgiften for fly i hele 2021. Det er per fredag morgen ennå ikke noen enighet i Stortinget om statsbudsjettet for 2021.

Valuta, oljepris, oljeinntekter og fond

Turbulensen i markedene fortsatte denne uka. Nye vaksinenyheter fikk børser, oljepris og krone opp. Oljefondet var tirsdag morgen over 11.000 mrd. kroner i en kort periode. Ytterligere kronestyrking bidro til at verdien av fondet fredag var blitt redusert til 10.900 mrd. kroner. Den importveide kronekursen var fredag 1 prosent sterkere enn for en uke siden og 5 prosent svakere enn ved inngangen til året.

Oljeprisen var fredag ettermiddag nesten 45 dollar per fat og 23 kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2021 (NB21). Det vil gi staten oljeinntekter (nettokontantstrøm) på 88 mrd. kroner som er 11 mrd. kroner mindre enn antatt i NB21, men hele 200 mrd. kroner mindre enn det som i NB20 ble antatt for 2021. Til sammenlikning løfter dagens fortsatt relative svake kronekurs, sammenliknet med den ved inngangen til året, oljefondet med vel 550 mrd. kroner.

Lenkeblokk Icon Se siste rapport fra det tekniske beregningsutvalget (TBU)