Nye prognoser fra Norges Bank

De siste prognosene fra Norges Bank avviker lite fra de som kom før sommerferien. De er også ganske like de siste fra SSB. Prognosene kan karakteriseres som moderat optimistiske gitt situasjonen, med det klart kraftigste produksjonsfallet i norsk og internasjonal økonomi etter krigen. Styringsrenta ventes således å forbli på 0 prosent de neste to årene. Eksporten fra fastlandet er beregnet å øke mindre enn sist. Det er konsistent med at krona anslås litt sterkere enn før sommeren, men er ikke i tråd med den siste utviklingen i valutamarkedet. BNP Fastlands-Norge ventes (som årsgjennomsnitt) å falle med 3,6 prosent i år, og øke med 3,7 prosent i 2021. Gjeninnhentingen fortsetter etter 2021, men vil bremse klart opp. I 2023 ventes antall registrert helt arbeidsledige (NAV) å ha halvert seg fra årsgjennomsnittet i 2020 på 5,0 prosent av arbeidsstyrken. Hvis det slår til, er ledigheten i 2023 da bare 0,2 prosentpoeng høyere inn i 2019.

I Norges Bank analyse nedjusteres anslagene for nivå og vekst i potensiell produksjon. De regner med at produktiviteten og sysselsettingspotensialet på litt lenger sikt er redusert som følge av koronasituasjonen. Anslaget på den potensielle veksten i fastlandsøkonomien er nå 1,2 prosent, mens den i slutten av fjoråret ble anslått til 1,6 prosent. SSB og Finansdepartementet har tidligere operert med rundt 2 prosent. 

Lønnsveksten anslås til 1,9 prosent i år og 2,1 prosent i 2021. Prisveksten anslås til 1,6 prosent i år og 3,1 prosent neste år. Det ligger ifølge Norges Bank dermed an til en liten reallønnsvekst i år og et klart fall til neste år. Det siste henger i stor grad sammen med høy prisvekst som følge av normaliserte el.priser og svakere krone. I årene deretter viser beregningene en klar reallønnsvekst.

AKU

Arbeidsledigheten målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) falt fra 5,8 prosent av arbeidsstyrken i juli til 5,0 prosent i august. Gjennomsnittet i sommermånedene var 5,2 prosent. Det er litt høyere enn ved toppen under oljenedturen 2015-16, og klart høyere enn noen observasjon i forbindelse med finanskrisen.

Memo

AKUs arbeidsledighetsbegrep er slik at permitterte regnes som sysselsatt uten arbeidstimer/oppmøte i inntil 3 måneder. Deretter vil de eventuelt defineres som arbeidsledige. Noe av bevegelsene i den målte arbeidsledigheten i AKU vil derfor ha sammenheng med permitteringslengden, og ikke innebære noen reelle endringer i arbeidsmarkedet. Endringen fra juli til august er relativt lite påvirket av dette ettersom det helt store tilfanget av permitterte var i mars og er således nå for lengst registret som ledige i AKU hvis de fremdeles er permittert.

Byggeareal

Igangsetting av boliger (målt i areal) falt kraftig fra juli til august, og uendret igangsetting ut året vil gi en nedgang på 12 posent. Gitt god vekst i boligprisene kan nedgangen nå virke litt overraskende. Det er imidlertid vanlig med nokså store svingninger i disse tallene. Gjennomsnittlig igangsetting så langt i år har vært vel 6 prosent lavere enn i fjor.

Igangsettingen for øvrige bygg (næringsbygg og fritidsboliger) gikk like kraftig opp i august som det gikk ned for boliger. For de øvrige byggene kom denne nedgangen imidlertid etter en like markert nedgang i juli. Gjennomsnittet så langt i år ligger vel 3 prosent under fjoråret. Dette kan sies å være bedre enn man kunne frykte.

Kronekurs

Krona har falt kraftig siste uke, men også tidligere i september. Fredag (25.9) var krona importveid således 7 prosent svakere enn ved utgangen av august, og 9 prosent svakere enn ved inngangen til 2020. Krona er likevel nå 10 prosent sterkere enn da den var på det svakeste i mars. Kronesvekkelsen har økt verdien av Statens pensjonsfond utland målt i kroner, slik at det nå er klart høyere enn det som ble antatt i Revidert nasjonalbudsjett for inngangen til 2022. Kronesvekkelsen er isolert sett godt nytt for konkurranseutsatt sektor. Tidligere beregninger fra SSB viser at sysselsettingen isolert sett blir høyere og ledigheten lavere av en svakere krone. Oljeprisen er endret lite siste uke og har holdt seg klart over 40 dollar per fat.

Dødeligheten under korona

Dødeligheten i Norge er snarere gått ned enn opp under korona. Dette avviker fra mange andre land. Se artikkel fra SSB.

Inntektsulikhet

En gruppe forskere i SSB har kommet med en studie som viser at inntektsulikheten i Norge er større enn det den offisiell inntektsstatistikk viser. Statistikken er basert på skattemeldingene, men det er betydelig rom (innenfor regelverket) for eiere å tilpasse kapitalinntektene over tid til skiftende skatteregler. Forskerne har forsøkt å korrigere for dette og kommer da fram til at de aller rikeste legger beslag på en vesentlig større andel av samfunnets inntekter enn det statistikken viser. Den økte inntektsulikheten etter 2008, for eksempel målt med et summarisk mål for ulikhet (Gini-koeffisienten), ville da ha økt mer, og hele tiden vist en større ulikhet enn det offisielle inntektsmålet. Ulikheten i 2018 som er det siste året i analysen ville likevel vært mindre enn i de to siste årene før finanskrisen.

Forskerne legger ikke skjul på at det også er mangler i deres mål. To store avvik fra det en «egentlig ønsker å måle» trekker i hver sin retning: En optimal håndtering av kapitalgevinster (verdiøkning av kapital) og verdien av å bo i egen bolig ville økt ulikheten ytterligere, mens hvis en tar hensyn til verdien av gratis eller subsidierte offentlige tjenester, vil ulikhetene reduseres. Forskerne antar at sistnevnte effekt trolig er mindre enn effekten av kapitalgevinster og verdi av egen bolig. Her er artikkelen med videre referanser.